Gir alvorlig kritikk av innsats mot vold i nære relasjoner

Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikt, avvergingsplikt og om avdekking av vold i nære relasjoner.

Det er en av hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, som ble offentliggjort torsdag.

Rapporten som er blant annet basert på svar fra 315 barnehageansatte.

Går foran taushetsplikten

Først noen grunnleggende fakta:

• Alle har en lovpålagt plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger som følger av straffeloven § 196 (avvergingsplikt). Det omfatter blant annet voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner og overgrep mot barn.

• Plikten inntrer når det framstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.

• Offentlig ansatte har også en plikt til å melde fra til barnevernet når de mistenker at barn er utsatt for mishandling (opplysningsplikt).

– Om det er en ting jeg håper fester seg med denne rapporten, så er det at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Usikkerheten kan føre til at vold ikke blir stoppet, og at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten.

Mange syns det er vanskelig

Selv om det er gjennomført en rekke kampanjer for å øke bevisstheten og kunnskapen om temaet, viser Riksrevisjonens undersøkelse at mange fastleger, barnehageansatte og grunnskolelærere synes det er vanskelig å vurdere når avvergingsplikten gjelder. Disse yrkesgruppene melder i større grad sin mistanke om vold i nære relasjoner til barnevernet enn til politiet.

Både barnehageansatte og grunnskolelærere peker på at de opplever at de i større grad må være sikre på at noen er utsatt for vold, for å kunne melde en sak til politiet.

Politidirektoratet viser til at mange er redde for sitt eget straffeansvar når det gjelder forholdet mellom avvergingsplikten og taushetsplikten, og at mange opplever at det å varsle til politiet kan få negative konsekvenser for det videre samarbeidet med de berørte, framgår det av rapporten.

Grunnskolelærere og barnehageansatte peker imidlertid på at bekymring er tilstrekkelig for å melde til barnevernet. Riksrevisoren omtaler det som positivt at terskelen for å melde til barnevernet er lavere i slike saker.

Rammer opp mot 150.000

Vold i nære relasjoner har store konsekvenser både for den som blir utsatt direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Kartlegginger anslår at mellom 75.000 og 150.000 personer blir utsatt for slik alvorlig kriminalitet i Norge hvert år.

Volden kan ha mange former, den kan være fysisk, psykisk, seksuell og materiell. Volden kan ramme nåværende eller tidligere partner, barn, unge, voksne og eldre.

Gjentatte voldsepisoder er registrert av politiet og helsevesenet i 70 prosent av alle partnerdrapssaker. Å forhindre og forebygge vold i nære relasjoner vil derfor kunne forhindre at drap begås, poengterer riksrevisoren.

Samlet viser undersøkelsen – som nå er framlagt for Stortinget – alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Riksrevisoren gir myndighetene alvorlig kritikk, hvilket er det nest høyeste nivået i en skala på fire trinn.

Opplever at rutiner er på plass

Gjennomgangen som nå er gjort, bygger blant annet på en spørreundersøkelse til barnehageansatte. De som har svart er pedagogiske ledere, pedagogiske medarbeidere, fagarbeidere og assistenter.

Riksrevisjonen sendte undersøkelsen til et tilfeldig utvalg av 400 barnehager, der styrer ble bedt om å videresende til tre medarbeidere, og mottok svar fra totalt 315 ansatte i 182 barnehager.

Dette er blant funnene:

67 prosent av de barnehageansatte svarte ja på spørsmål om de har veiledere og verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner. 90 prosent svarte at de har rutiner for hvordan man går fram for å varsle.

Slike rutiner er mer utberedt blant barnehager enn blant skoler. I en tilsvarende spørreundersøkelse svarer kun en tredjedel av grunnskolelærerne at skolen har veiledere og verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner.

Mange har hatt mistanke

I spørreundersøkelsen ble det også spurt om respondentene hadde hatt mistanke om vold i nære relasjoner i møte med barn i barnehagen eller på skolen. 65 prosent av barnehageansatte svarte ja. Blant grunnskolelærere var resultatet det samme.

Blant de barnehageansatte som har hatt mistanke om vold i nære relasjoner de siste to årene, dreier mistanken seg i 67 prosent av sakene om fysisk vold og i 38 prosent av sakene om psykisk vold.

En tredjedel av både barnehageansatte og grunnskolelærere oppgir at de har hatt mistanke om at barnet har vært vitne til vold.

På spørsmål om hva som førte til at det oppsto mistanke om vold i nære relasjoner trekker både grunnskolelærerne og de barnehageansatte fram at mistanken ofte har bakgrunn i uttalelser fra barnet.

De barnehageansatte og grunnskolelærerne trekker også fram at atferdsendringer og fysiske merker som blåmerker og lignende har gitt grunnlag for mistanke.

Én av fire meldte ikke videre

Spørreundersøkelsen viser at omtrent en fjerdedel av barnehageansatte og grunnskolelærere ikke har meldt videre om sin mistanke om vold i en nær relasjon. De som oppgir at de ikke har meldt fra om dette til politiet eller barnevernet, begrunner det med at de har hatt behov for å få mer informasjon om saken, at saken allerede var meldt av andre, at de har fryktet å melde feilaktig, eller at nærmere undersøkelser viste at det ikke var grunnlag for å melde saken videre.

Når det gjelder forholdene som det ble meldt fra om, oppga 88 prosent av grunnskolelærerne og 85 prosent av de barnehageansatte at saken ble meldt til barnevernet. Rundt en av ti av grunnskolelærerne og de barnehageansatte svarte at de meldte mistanken til både politiet og barnevernet, mens det kun var 3 prosent som svarte at mistanken bare ble meldt til politiet.

Ifølge veilederne om taushetsplikt og opplysningsplikt for barnehageansatte, skoleansatte og helsepersonell er det ikke krav om sikker kunnskap om forholdene som utløser bekymring, for å kunne varsle, men en må ha mer enn en vag mistanke.

Frykten for å ta feil

Ansatte i barnehager og grunnskoler svarer i spørreundersøkelsen at frykten for å ta feil og mulige konsekvenser av en bekymringsmelding er de største hindringene for å melde fra. Når det gjelder konsekvensene, dreier det seg for eksempel om at eleven/barnet kan få det vanskeligere hjemme, at mulige tiltak kanskje ikke blir iverksatt raskt nok, og at samarbeidet med hjemmet kan bli skadelidende.

Flere peker på at det er ubehagelig å forholde seg til barnets foreldre etter å ha varslet, og at varslingen gjør det videre samarbeidet med familien vanskelig – særlig i de tilfellene en bekymringsmelding blir henlagt. Flere oppgir at det er tungt å utsette foreldrene for et varsel dersom det viser seg at det ikke er noe galt.

Rundt halvparten av grunnskolelærerne og om lag 40 prosent av barnehageansatte oppgir at temaet vold i nære relasjoner blir drøftet i personalgruppen på skolen/barnehagen sjeldnere enn en gang i året.

I åpne kommentarfelt i spørreundersøkelsen svarer mange av de barnehageansatte og grunnskolelærerne at de mangler kompetanse i å kjenne igjen tegn på at et barn kan være voldsutsatt.

Har krav på tilbakemelding

Ni prosent av bekymringsmeldinger om vold i nære relasjoner som kom inn til barnevernet i 2020, kom fra barnehage, viser tilrettelagt statistikk fra SSB.

Barnevernet plikter å gi tilbakemelding til alle som har meldt bekymring. Hvis melder er offentlig eller har yrkesmessig taushetsplikt, skal det i tilbakemeldingen også opplyses om hvorvidt det er åpnet en undersøkelsessak.

Skole, barnehage og andre kan ha behov for å vite om barnet følges opp av barnevernstjenesten – men en fjerdedel av barnehageansatte og grunnskolelærere oppgir at de ikke har fått tilbakemelding på bekymringsmeldingen sin.

De kommenterer at manglende tilbakemelding fra barnevernstjenesten på bekymringsmeldinger gir utfordringer for samarbeidet rundt barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. De barnehageansatte og grunnskolelærerne ser barna daglig og opplever det som viktig å vite hvordan barnet blir ivaretatt og fulgt opp.

Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at det av flere aktører pekes på som en utfordring at barnevernet ofte ikke gir tilbakemelding på bekymringsmeldingene.

Tiltak for mer enn halvparten

I rapporten framgår også at det ble meldt inn bekymringsmelding til barnevernet om vold i nære relasjoner for totalt 63.169 unike barn i perioden 2015–2019.

For 53 prosent av disse barna ble det iverksatt tiltak, mens 47 prosent av meldingene ble henlagt. I de fleste sakene går hjelpetiltakene ut på å styrke foreldreferdigheter (88 prosent). Det kan imidlertid iverksettes mer enn ett tiltak for hvert barn. Tiltak for å styrke barnets utvikling og nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester er også relativt vanlig.

Avslutningsvis tar vi med at statsråder i flere departement har fått oversendt rapporten, og blitt bedt om å redegjøre for hvordan de vil følge opp Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger.

Kunnskapsminister Tonje Brenna skriver i sitt svar blant annet at hun vil sørge for å iverksette nye tiltak for å øke kunnskapen hos barnehageansatte og ansatte i skole og SFO om avvergings- og opplysningsplikten og om avdekking av vold i nære relasjoner. Og at dette også omfatter at de samme ansatte skal få bedre kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Mer info fins på riksrevisjonens nettsider.