Klar tale fra barnehagelederne: – Likebehandling er viktigst

Det sier Renate Stabell, styrer i Blåklokken barnehage i Arendal. 

Hun var en av drøyt 260 barnehageledere som fikk med seg statusmeldingen fra de frammøtte stortingspolitikerne under PBL lederkonferanse i Bodø. Det store temaet er et mulig nytt barnehageforlik. Rett før sommerferien la en samlet stortingsgruppe fram føringer for det videre arbeidet - og et felles mål om å bli enige. I forrige uke tok de på nytt opp samtalene.

Blant temaene politikerne skal bli enige om, har flere møtt stor motstand blant den private delen av sektoren. Sterkere kommunal styring, frykt for å svekke foreldrenes valgfrihet og et nytt forslag om dimensjonering av kapasiteten i barnehagetilbudet er blant forslagene i utkastet til ny barnehagelov som har skapt mye debatt. 

Blant barnehagelederne barnehage.no snakket med under lederkonferansen, ble ett tema stadig trukket fram: 

– Det er likebehandling som er det aller viktigste. Vi kommer fra en liten, ideell barnehage i Arendal, så vi er avhengig av det, sier Renate Stabell. 

Akkurat nå diskuterer politikerne i hjemkommunen å redusere antall telletidspunkter til ett i året. 

– Noe som kommer til å få store konsekvenser for oss. De har også forsøkt seg på å ta 500 kroner mindre i foreldrebetaling i de kommunale barnehagene. Arendal er litt spesielle, sier hun, og legger til: 

– Politikerne har funnet på mye opp gjennom som potensielt vil bli skadelig for de private barnehagene. Det er skummelt med så sterk lokalpolitisk styring, for de klarer ikke å se hele bildet. Selv om de sikkert gjerne vil. 

Hun legger til at det også er mye positivt i samarbeidet med kommunen. 

– De ønsker et samarbeid, og ordføreren er tydelig på at det er kommunens barn som går i våre barnehager også. Men kommuneøkonomien er såpass dårlig at de er nødt til å spare penger. Derfor blir det også veldig spennende om de lykkes med å få på plass en nasjonal tilskuddssats. 

Enorme forskjeller

Daglig leder Trine Johannessen i Dolstad barnehage i Mosjøen mener nettopp en nasjonal tilskuddssats er noe av det viktigste politikerne må få på plass i et eventuelt forlik. 

– Det motsatte er jeg ganske sikker på ikke vil være til vår fordel. 

– Frykter du at resultatet blir større makt til lokalpolitikerne? 

– Ja.

En modell for nasjonal regulering av driftstilskudd, med utgangspunkt i en form for nasjonalt grunntilskudd beregnet ut fra lokale kostnader og at kommunen kan gi lokale tilleggstilskudd, er blant føringene som er lagt for forhandlingene på Stortinget. 

Partiene legger også til grunn at private og kommunale barnehager skal likebehandles, står det videre i brevet som gikk fra partiene før sommerferien. 

I 2024 er forskjellene enorme: Mens småbarnssatsen i Stor-Elvdal kommune er 386 988 kroner per barn, er den 228 792 kroner i Kristiansund. En forskjell på 158 196 kroner per barn. Tilsvarende er storbarnssatsene i Porsanger (212 209 kroner) over dobbelt så høye som i Fauske kommune (111 705 kroner.) (Kilde: Barnehagemonitor.no)

Lik behandling

Narvik kommune er blant de kommunene som ligger under gjennomsnittet for tilskudd i 2024. 

– Lik behandling for likt tilbud, og like tilskudd til alle barna. Det er det absolutt viktigste av temaene politikerne diskuterer nå, sier styrer Hilde Langsæther i Jaklamyra barnehage etter å ha fått med seg debatten. 

– Vi har så vi klarer oss, fordi vi hele tiden er nøkterne og tenker gjennom hva vi bruker pengene på. Men vi lever med usikkerhet hele tida. Det er jo et av temaene som stadig løftes, også her i dag, at det er så mye usikkerhet i sektoren. Vi vet ikke hva som skjer, det kommer stadig noe nytt, og reglene endres. Det gjør hverdagen veldig uforutsigbar. 

Også Nærøysund kommune, der Ottersøy barnehage ligger, er under gjennomsnittet på tilskudd. 

– En av de aller viktigste faktorene er at vi får lik behandling, alle sammen. Og at man har et tilskuddsgrunnlag som er levbart, sier styrer Reidun Edvardsen. 

– Hvordan fungerer det i deres kommune? 

– Jeg tror at likhetstenkingen er på plass i vår kommune, men det siste nå, med at barnehageprisen går ned... Jeg skjønner ikke tankegangen, og hvordan de mener det skal være bærekraftig, sier hun. 

– I diskusjonen om lavere foreldrebetaling er å heller styrke bemanningen noe som stadig blir trukket fram som et bedre alternativ. Hva tenker du om det? 

– Jeg tenker at det er den ene veien å gå. Det vi trenger er flere hender i åpningstiden, ikke bare i de sju og en halv timene vakta varer. Det er noe jeg brenner for. 

– Urettferdig

Daglig leder Beret Rørvik i Lillevollen barnehage i Bodø er også klar på hva som er det viktigste i de pågående forhandlingene - og hva som bør skrotes: 

– Forslaget om at kommunene skal kunne ta ned plasser i de private barnehagene. Vi er en populær barnehage med venteliste, og jobber beinhardt for å skape kvalitet for barna, foreldrene og samfunnet for øvrig. Det føles veldig urettferdig hvis kommunepolitikerne skal kunne bestemme at de skal ta ned plasser for heller å fylle sine egne barnehager; som kanskje ikke jobber like godt, har den samme kvaliteten eller et tilbud som foreldrene ønsker. Jeg tenker at det er veldig merkelig, hele forslaget, sier hun. 

I Bodø kommune har arbeidet med ny barnehage- og skolebehovsplan - med forslag om å legge ned tre barnehager og to skoler - skapt mye debatt etter at den ble lagt fram i fjor høst. 

– Men: Det narrativet som skapes, om at det er synd i kommunen som må legge ned barnehager, mens vi kan flyte på et eller annet som jeg ikke vet hva er, det irriterer meg. De snakker jo ikke om de private barnehagene som allerede er blitt borte, eller står i fare for å måtte legge ned, sier Rørvik. 

Barnehager i mange kommuner

Ved årsskiftet byttet de tidligere NLM-barnehagene navn til Preg barnehager. Omtrent samtidig tok Martin Vestøl over som daglig leder. 

– Det aller viktigste for oss er at vi vet hva vi går til, at vi går til en stabil situasjon. Vi trenger også en bedring i økonomien, så dette med likebehandling mellom oss og de kommunale barnehagene og at vi har samtidig finansiering, det er det absolutt viktigste. Sett fra vår side, sier han. 

Preg barnehager driver i dag 35 barnehager på vegne av Misjonssambandet, samt åtte barnehager alene eller sammen med andre organisasjoner. 

Det betyr også mange ulike kommuner å forholde seg til. 

– I hvor stor grad kan man stole på lokalpolitikerne? 

– Vi kan absolutt stole på politikerne, men det at det er store forskjeller mellom kommunene og at vi blir så avhengige av politiske svingninger, det gjør det veldig vanskelig. Nasjonale standarder, som gjør at det blir likt for alle, det er vi store tilhengere av. 

Tror på forlik

Vestøl mener signalene fra dagens debatt var mer positive enn på lenge. 

– Tror du de klarer å lande et nytt forlik? 

– Vi tror jo at de klarer lande på en løsning. Så er vi selvsagt spent på hva den løsningen inneholder og hvordan den ser ut. Men at de faktisk får til et nytt barnehageforlik, det har vi tro på.

Han er ikke den eneste.

– Jeg har trua, når politikerne nå har bestemt seg for at det er det de vil. Det virker som det er mye vilje til å lande en løsning. Så må de bare bli enige om en og en ting av gangen, sier Renate Stabell. 

– Ja, jeg tenker at man må ha troen på det, svarer Hilde Langsæther på samme spørsmål. 

– Det som kommer fram i debatten høres positivt ut. Men jeg tror de er avhengig av mye fakta fra oss i sektoren. Det opplevde jeg når vi jobbet med høringen: Folk vet ikke hva det går ut på. Så fakta må fram, politikerne må opplyses. 

Også Beret Rørvik er positiv: 

– De har jo klart det før, og jeg tenker de må få det til denne gangen også. Det er de nødt til. 

Mens Trine Johannessen ikke har hatt så stor tro på et mulig forlik - før nå. 

– Det tenner et lite håp nå som jeg har hørt denne debatten. Men, også her handler det vel om hvem som roper høyest, sier hun - før Reidun Edvardsen forteller hvorfor hun har fått håp om et forlik: 

– Jeg delte lunsjbord med en av politikerne, og ble nok litt farget av at vedkommende var så positiv. Det tenker jeg er et fortrinn i jobben de nå skal gjøre, så da tror jeg at det blir, sier hun og smiler. 

LES OGSÅ: 

– Har ikke begynt på de vanskelige temaene ennå