‒ Formålet med barnehageforliket fra 2003 var aldri at vi skulle
bruke offentlige midler på å finansiere at foreldre kan være på skitur eller
gjøre andre fritidsaktiviteter mens barna er i barnehagen når de selv har
fri. Dersom det var formålet, hadde Stortinget åpnet opp for full
barnehagedekning med døgnåpne barnehager, sier Bafondoko til barnehage.no.
Ved siden av å være bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet og
medlem av oppvekstkomiteen i kommunen, jobber 25-åringen på fulltid som
miljøveileder i en barnehage i Trondheim.
Da han leste i VG om foreldre som sendte ungene sine i barnehagen
i romjulen, for selv å ta «voksenferie», ble han provosert.
Bafondoko reagerte med å sende et høringsinnspill til
Kunnskapsdepartementet, og prosessen rundt foreslåtte endringer i
barnehageloven.
Høyt press og mye sykdom
I høringsinnspillet, der han henvender seg som privatperson og
engasjert barnehageansatt, applauderer han Støre-regjeringens reduksjon av
maksprisen for barnehageplass. Samtidig peker han på utfordringer med for få
ansatte, lav bemanning, høyt arbeidspress og mye sykdom.
- Den lave maksprisen er historisk. Maksprisen er ikke så høy som
de faktiske kostandene for en barnehageplass, skriver han.
Bafondokos forslag er at regjeringen vurderer å endre
barnehageloven slik at kommuner som eier barnehager får lovhjemmel til å
innføre behovsprøvd oppholdstid. Det vil gi kommunene et styringsverktøy for
bedre organisering av det pedagogiske arbeidet, samt mer forutsigbar
planlegging av bemanning og vikarbehov, argumenterer han.
Bafondoko anbefaler også at behovsprøvd åpningstid i skoleferier
innføres i den nye barnehageloven. Og at foreldre får anledning til å melde inn
sine behov før hvert barnehageår og skoleferie.
- Dette tiltaket vil bidra til å gi barna mer kvalitetstid med
familien og øke kvaliteten i barnehagen.
Det var VG som skrev om forslaget hans først. Saken er også omtalt
i flere andre medier, både redaksjonelt og i kommentarform. Utgangspunktet var
en episode i Aftenpodden der den tilbakelagte juleferien ble diskutert.
Men det var 25-åringen fra Trondheim som for alvor løftet debatten.
Skal tilbys et antall timer
Barnehage.no har spurt Bafondoko hvordan behovsprøving kan gjennomføres
i praksis, uten at det går med store ressurser til administreringen av slike
regler.
‒ Mitt forslag er behovsprøvd oppholdstid i barnehagen. Når barna
får plass i barnehagen, melder foreldrene inn deres behov for barnehageplass
basert på arbeidssituasjonen og familiesituasjonen som de står i. Deretter blir
de tilbudt antall timer som det er behov for at barnet skal være i barnehagen.
Det vil være en pedagogisk vurdering i samarbeid med foreldrene. Også foreldre
som er turnusarbeidere, aleneforsørgere eller hjemmeværende melder inn deres
behov. Forslaget er først og fremst på vegne av barnets beste,
svarer han.
‒ Det er ikke vanskelig å praktisere. I dag innhenter man masse
info fra foreldre om barnet, arbeidssituasjon og familiesituasjon, så dette
handler ikke om byråkrati. Det gikk fint under koronapandemien, fortsetter
Bafondoko – og viser til at Sarpsborg innførte behovsprøving for en begrenset periode
i 2021.
‒ I naboland som Sverige og Tyskland praktiseres behovsprøving
allerede, det er i Norge vi har en barnehagelov som ikke regulerer
oppholdstiden til barn, sier han.
VG har i en av sine artikler om temaet intervjuet sjef for
utdanningsforvaltningen i den svenske kommunen Eslöv, der barnehageforeldrene
fra i høst av har måttet sende inn en ansettelsesattest fra arbeidsgiver som
forteller barnehagen om stillingsprosent og arbeidstid:
– Vi har innført dette systemet for å oppnå bedre forhold for de
ansatte og for å ta ansvar for skatteinntektene. Vi skal ikke være et
subsidiert barnepass-tilbud for foreldres fritidssyssel, sier Eva Mellberg til
avisen.
– Uaktuelt, sier statsråden
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har på sin side gjort
det klart at det er uaktuelt å innføre en slik ordning som Bafondoko skisserer
i Norge.
‒ Barn har godt av å gå i barnehage for å leke med vennene sine,
uavhengig av om foreldrene har fri fra jobb. Dette er et tilbud foreldrene
betaler for, og staten skal ikke blande seg inn i hva foreldre gjør mens barna
er i barnehagen, sier hun til VG.
Også andre politikere,
og småbarnsforeldre, har problematisert det hele.
Maren Eline Forbregd (29) synes
forslaget er lite reflektert og mener det ikke tar hensyn til familiers
individuelle behov.
– Også for dem som er
aleneforeldre eller har en utfordrende hverdag, kan det være godt å sende barna
i barnehagen for å få hentet seg inn. Mange har et nettverk og kan få hjelp, og
de som har god økonomi kan kjøpe seg barnepass. Det er dem som har dårligere
økonomi, eller ikke noe nettverk, dette ville gått ut over, sier tobarnsmoren
til Nidaros (krever abonnement).
Sandra Bruflot, stortingsrepresentant for Høyre, slår i et debattinnlegg publisert i Drammens Tidende fast at vi ikke trenger et eget moralpoliti som sier hva som er «verdige nok» grunner til å sende barna i barnehagen.
Barnehage er bra for alle barn, uavhengig av hva foreldrene gjør eller om foreldrene har jobb på dagtid, mener hun.
‒ Jeg synes det er verdt å diskutere en endring i nåværende
barnehagelov som er åpen for 41 timer oppholdstid for små barn. Selv om barna
trives i barnehagen, har de veldig mange timer i barnehagen. De bør ikke være
der mer enn de må, noe av det viktigste for barns utvikling er nærhet og tid
med familien, mener Bafondoko.
– For barnas beste
‒ Er forslaget ditt først og fremst med tanke på de ansatte?
‒ Behovsprøvd oppholdstid er først og fremst for barnets beste. Og
slik barnehagene organiseres i dag, er bemanninga for lav og sykefraværet
skyhøyt.
‒ Mitt poeng er at barnehagene ville fått mulighet til å
organisere bemanningen og planlegge bedre, og det ville ikke bli like stort
behov for vikarer. Med behovsprøvd oppholdstid vet barnehagen oppholdstiden til
hvert enkelt barn. Jeg tror mitt forslag vil hjelpe på bedre bemanningssituasjon og
på å løfte det pedagogiske tilbudet.
‒ Vil det ikke ramme de barna som virkelig bør være i
barnehagen, fordi hverdagen av ulike grunner ikke er optimal hjemme?
‒ Nei, det er en pedagogisk vurdering som barnehagen har
kompetanse til å ta. Foreldresamarbeid gjøres allerede i dag. Barnevernet kan
også kontakte barnehagen og anbefale lenger oppholdstid for barn som har godt
av det. Så om man tenker det går ut over de som virkelig trenger barnehagen,
har man misforstått forslaget mitt.
Bafondoko mener spesielt de minste barna har for mange timer
i barnehagene.
‒ Slik loven er nå, kan barna være der opptil 41 timer i uken uten
at det er behovsprøvd. Forskning viser at de minste barna blir stressa av
lange dager i barnehagene.
