Vet du hva? Jeg vil også si noe!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barns deltakelse i samtale kan være synlig dersom personalets inkluderende og positive holdninger spiller en stor rolle i barnehage. For barna som har flerspråklig bakgrunn kan det være en utfordring hvis personalet velger å kun ha fokus på å skape samtale med de barna som behersker norsk godt. Dette kan påvirke barns tilhørighet og føre til mindre synliggjøring av ulike språk som finnes i barnehage. 

Personalet har en plikt til å sørge for at alle barn, uansett språkferdighet, blir hørt og anerkjent slik at barns medvirkning og ytring får plass i barnehagen.

Enveis samtale

At barna skal være passive og kun mottaker av beskjeder mens voksne gir instruksjoner er sannsynligvis ikke en sunn tilnærming for barnas språklige deltakelse i barnehagen. 

Barna har rett til å uttrykke sine følelser og meninger, slik det står i rammeplanen: «Personalet skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser». Dessuten er barnehagen et viktig læringsmiljø for at barna utvikler sine språkferdigheter, og kan oppfatte ulike måter av språkhandlinger som å fortelle og spørre. Barna har massevis av spennende fortellinger som de vil dele med de andre, men kan være lite synlig i barnehagen dersom personalet velger bort å støtte og anerkjenne det barna vil fortelle.

Som barnehagelærerstudent i praksis erfarte jeg for eksempel enveis samtale mellom barn og voksne på samlingsstund. Personalet var opptatt av å fortelle barna om hva skulle skje den dagen, og ville bare at barna var stille og rolige mens de ga beskjed til dem. 

Er det ikke sånn at samlingsstund i barnehage er en arena for å skape fellesskap og god dialog mellom barna og personalet, og ikke bare at voksne snakker mens barna lytter? Med en slik tilnærming fra personalet om hva samlingsstunden skal innebære, viser det at personalet har mer fokus på å irettesette barna, at barna skal sitte stille heller enn at samlingsstunden blir en positiv opplevelse som gir glede.

Deltakelse av flerspråklige barn i samtalen

Barn som ikke kan norsk så godt trenger støtte og anerkjennelse av personalet i barnehagen. Det kan være en utfordring for flerspråklige barn å uttrykke sine følelser og meninger dersom de har et språk som er mindre brukt i barnehagen. Men, selv om flerspråklige barn bare kan litt norsk, er ikke det en grunn til å ikke la dem å delta og inkluderes i samtalen. 

Lite inkluderende holdninger hos personalet i barns språklige deltakelser har en tendens til å skape hindring for flerspråklige barns engasjement og inklusjon både i lek og læring i barnehage. Det er viktig at personalet viser interesse og nysgjerrighet for barnas språk, men samtidig ikke presse dem umiddelbart til å ta inn et nytt språk (norsk). Barna kan ha ulike måter å lære seg nye ting på, derfor er det viktig å være tålmodig og ikke snakke for barnet.

I praksisperioden observerte jeg at flerspråklige barn ikke fikk like stor plass til å delta i samtalen, for eksempel under måltidet eller i spontane dialoger, som barna som har et godt språk. De fikk mer oppmerksomhet og mulighet til å dele sine fortellinger. Dette er på grunn av personalets ulike tilnærminger og holdninger om dialog med ulike barn i barnehage. 

Samtaler mellom personalet og barn som kunne godt norsk handlet mer om utvekslingstone der barna ble stilt åpne spørsmål som «hva har du gjort i helgen?», eller de fikk mulighet til å ta initiativ og lede en samtale. Samtaler mellom personalet og flerspråklige barn hadde en mer undervisende tone, der personalet lærte eller forklarte noe til barna og de ble spurt flere lukkede spørsmål. 

Som fremtidig barnehagelærer mener jeg at det er viktig at alle barn får gode språklige erfaringer og blir inkludert i en god samtale. Dersom flerspråklige barn bare kan lite norsk, er det personalets ansvar å oppmuntre barna til å delta og ikke bare fokusere på norsk som det eneste språket som kan brukes i barnehagen.

Skal vi sikre at flerspråklige barn i større grad inkluderes i samtalen, holder det ikke at personalet utelukkende underviser dem om hva som må læres. Ja, det er viktig å styrke barnas ordforråd i norsk, men det betyr også mye at de kan dele opplevelser og meninger i deres eget tempo. Det er en del av jobben vår, eller vårt ansvar, å forsterke barns norske språkutvikling, men det er også mye ting som vi kan lære fra barna selv om de bruker sitt eget språk og norsk vekselvis. Dersom flerspråklig barn føler seg inkludert og anerkjent i samtalen kan dette bidra til at barna får gode språklige erfaringer i barnehagen. I rammeplanen står det at personalet skal «være bevisst på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn».

Å styrke språkarbeid i barnehagen

Hvordan kan personalet styrke språkarbeid i barnehagen? 

Først og fremst er det viktig at personalet i barnehagen er bevisst på sine egne holdninger og tilnærminger til barna som har ulike språk. At personalet bekrefter og lytter til det barna forteller er også viktig for barnas deltakelse i samtale i barnehagen. Personalet må være obs på at barna ikke bare er passive mottakere av beskjeder, men også aktive deltakere i samtaler. Barna føler seg mer som en del av et fellesskap dersom de blir hørt, sett og deres uttrykk blir tatt på alvor. Som personalet er det også viktig å huske på at det er stor forskjell mellom å utvide språket til barnet og å rette det. Det er ikke morsomt for barna dersom samtale med en voksen dreier seg mer om korreksjoner enn at den voksne lytter på hva de faktisk sier.

Avslutningsvis vil jeg legge vekt på at språkarbeid i barnehagen ikke bare betyr å legge en flerspråklig bildebok i en bokhylle, eller å synge en barnesang som er ikke på norsk. Det handler heller ikke bare om å gjennomføre aktiviteter for barna som har tema «språk» og å lære å hilse på ulike språk som er representert i barnehagen. 

Som barnehageansatte er vi nødt til å vise engasjement, inkludering og positive holdninger i samtale med flerspråklige barn for å styrke deres identitet, og for å utvide og ikke begrenset deres språklige erfaringer i barnehagen.