Bemanningskrisen tvinger oss til å tenke annerledes

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagen er en viktig arena for barns utvikling, læring og trygghet. Barnehagelærerstudiet vektlegger betydningen av pedagogens tilstedeværelse og relasjon til barna. 

Men til tross for politiske mål om tilstrekkelig bemanning i barnehagene, er hverdagen i barnehagene preget av underbemanning, som medfører økt stress og merarbeid for de ansatte. Dette går på bekostning av det pedagogiske arbeidet, da praktiske oppgaver ofte må prioriteres. Vi trenger hjelp fra alle som kan bidra. 

Så hvorfor snakker vi ikke om de glemte ressursene, nemlig pensjonistene?

2800 barnehagelærere for lite, og dårlige utsikter

I en artikkel på Utdanningsfornundets nettsider skriver nestleder Anne Mari Milo Lorentzen om bemanningskrisen og tar til orde for at «politikerne må handle nå». Lorentzen mener rikspolitikerne har to virkemidler de kan bruke: strengere krav til bemanning og andel barnehagelærere, samt penger til å ansette de barnehagelærerne som trengs. Lorentzen peker på tallene som viser at vi fortsatt mangler rundt 2800 barnehagelærere.

Utdanningsforbundets medlemsundersøkelser viser at nesten en tredjedel av barnehagelærerne ser for seg å forlate barnehagen i løpet av ett til tre år, og de er tydelige på at bemanningen må bli bedre dersom de skal bli i jobben. Nesten én av fire har opplevd bemanningen som så lav at de har vurdert det som utrygt eller uforsvarlig for barna å være i barnehagen. Lorentzen skriver: «Små barn spennes fast i stolen på grunn av utilstrekkelig bemanning. Én ansatt kan ha ansvar for opptil 35 barn».

Sykefraværet i barnehagen er skyhøyt, blant det høyeste av alle bransjer, samtidig som to av tre styrere oppgir problemer med å skaffe vikarer. I en undersøkelse gjort av Respons analyse i 2023, henvist til i Utdanningsforbundets artikkel, oppgir nesten halvparten av styrerne at for lav bemanning svært ofte eller ofte fører til at planlagte aktiviteter må avlyses.

Selvfølgelig er det ønskelig å ha flere utdannede pedagoger, men det er på tide å bruke andre ressurser som har vært tilgjengelig en stund. Nå står vi i en selverklært bemanningskrise i barnehagen, og pensjonister har i forbindelse med koronaviruset i 2022, fått lovfestet åpning for å jobbe i barnehage uten å tape pensjon, så lenge de jobber med pensjonistlønn. 

Dette mener vi er et strålende påfunn for å støtte barnehager som sliter med bemanning.

Vi har ikke nok folk

La oss være ærlige: mange skoler og barnehager «går på felgen». Det mangler ansatte som kan gi barna den oppmerksomheten de trenger, og de som jobber der, er ofte overarbeidet. Kanskje det vil vise seg at det er flere pensjonister med en evne til å møte barn på en trygg og inkluderende måte, som kunne tenkt seg å jobbe i barnehage noen timer om gangen.

Pensjonister bringer med seg noe unikt: erfaring fra et liv der tålmodighet, konflikthåndtering og omsorg har vært en del av hverdagen. Ved at pensjonistene dekker inn noe av bemanningsbehovet kan det bidra til mer ro og pedagogene kan få gjennomført det pedagogiske arbeidet.

Tidligere har noen påstått at pensjonister i arbeidslivet kunne presse yngre ut av jobbene. Men i dagens situasjon er det snarere motsatt: det er et stort behov for flere hender, særlig i distriktene. Pensjonister fyller ikke nødvendigvis faste roller, men kan bidra som vikarer eller ekstraressurser. De stjeler ikke jobber – de redder dem. Og i mellomtiden kan pedagogene faktisk planlegge aktiviteter for å gjøre barnehagen til en pedagogisk arena mer enn en «oppbevaringsplass» for barn.

Pensjonister er ofte interessert i fleksible arbeidstider, og barnehagen kan tilrettelegge for dette på en praktisk måte. I stedet for å forvente at pensjonistene skal ha fulltid eller faste arbeidstimer, kan de bidra etter behov, kanskje på dager eller tidspunkter hvor barnehagen trenger ekstra hender, som ved møtedager, sykdom eller ferieavvikling. Det gir mer tid til planlegging som bidrar til en tryggere og mer forutsigbar barnehagehverdag.

Vinn-vinn-situasjon

Mange barnehagelærere synes rammebetingelsene er for dårlige, men hvor mye tyder egentlig på at det kommer flere midler fortløpende? Hvis situasjonen ikke skal bedre seg, hjelper det ikke å klage. Da må vi tenke annerledes, se oss rundt og bruke det vi har av ressurser, i stedet for å nostalgisk se etter idealbemanning.

Når vi først har tatt dette steget, la oss gjøre det til en suksesshistorie. Tenk på alle de skolene og barnehagene som kan få tiltrengt hjelp. Tenk på alle de pensjonistene som får en meningsfull hverdag, sosial tilhørighet og muligheten til å bidra. Dette er en vinn-vinn-situasjon vi burde applaudere.

Så la oss invitere flere pensjonister til å bidra der det trengs. De har allerede vist oss hva de kan gjennom et langt liv, og nå kan de fortsette å være en ressurs uten å måtte betale for det. Noen ganger er de enkleste løsningene også de beste.

Lovverket er allerede åpent - så la oss invitere flere pensjonister til å bidra der det trengs.