Rekruttering: Bare halvparten får kvalifiserte søkere

«De siste årene har det vært en stor nedgang i rekrutteringen til barnehagelærerutdanningene over hele landet. I løpet av få år kan dette forsterke utfordringene med å få nok barnehagelærere. Det trengs mer kunnskap om hvordan barnehageeiere og styrere opplever situasjonen, hvilke behov de har, og hva de allerede gjør for å skaffe nok barnehagelærere.»

Slik innledes temaet Rekruttering av barnehagelærere i årets utgave av Spørsmål til Barnehage-Norge. Den årlige undersøkelsen er nå kommet i sin 11. utgave, og rekruttering er et av i alt sju temaer barnehagestyrere, -eiere og -myndigheter har fått spørsmål om. 

Innledningsvis slås det også fast at det er store regionale forskjeller på rekrutteringsutfordringene i barnehage. Mest utfordrende er det i de nordligste fylkene og i mange distriktskommuner, men også større kommuner og mer sentrale strøk har vansker med rekruttering. I 2023, som er de ferskeste tallene som per nå er tilgjengelige, var det i alt 1 712 barnehager som ikke oppfylte pedagognormen. Av disse manglet 674 barnehager to eller flere årsverk for å komme i mål. 

I alt manglet det 2 822 årsverk for å komme i havn - 242 flere enn i 2022. 

For et knapt år siden kom regjeringens strategi for å få flere til å utdanne seg til lærer i barnehage og skole. Regjeringen har også signalisert at de vil innføre et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og andre ansatte i barnehage og skole, der alle yrkesgrupper får anledning til å ta etter- og videreutdanning. 

Oppsummert om rekruttering

Når styrere og eiere nå har fått spørsmål om hvordan de opplever arbeidet med rekruttering i dag, oppsummeres svarene slik:

• Om lag halvparten av barnehagestyrerne opplyser at de i stor eller svært stor grad får kvalifiserte søkere til utlyste stillinger som barnehagelærere. Nærmere seks av ti eiere opplyser det samme. Samtidig svarer også halvparten av styrerne at de som regel får søkere som er nyutdannet og med liten erfaring. Her er tallet for eierne 35 prosent. 
• Det er stor variasjon i svarene både for styrere og eiere, noe som peker på at det eksisterer rekrutteringsproblemer i sektoren, men samtidig at dette ikke gjelder alle. Halvparten av barnehagestyrerne og -eierne svarer at de ikke samarbeider med universiteter eller høgskoler om rekruttering. Blant de som har etablert samarbeid, svarer åtte av ti styrere at de har samarbeid om praksisplasser der de oppfordrer studentene til å søke stilling i barnehagen etter fullført studium. Svarene fra barnehageeierne er tilsvarende. 
• De fleste styrere (8 av 10) og eiere (9 av 10) er godt kjent med ordningene arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og barnehagelærerutdanning på deltid. Tre av ti styrere og 45 prosent av eierne svarer at de benytter seg av disse tilbudene. 
• Seks av ti styrere og eiere opplever at de har gode muligheter for å tilby ansatte barnehagelærerutdanning på deltid, og en tilsvarende andel har dessuten oppfordret ansatte til å søke arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Svært mange styrere (7 av 10) er også klar over at det kan søkes om tilretteleggingsmidler når ansatte tar barnehagelærerutdanning på deltid mens de jobber i barnehagen. Halvparten av eierne har benyttet seg av tilretteleggingsmidler når ansatte har deltatt på ABLU eller annen deltidsbasert barnehagelærerutdanning. En stor andel av eierne (73 prosent) mener at ordningen med tilretteleggingsmidler er et godt virkemiddel for å få flere til å ta barnehagelærerutdanning på deltid. 
• Styrere og eiere er i stor grad enig i sine vurderinger av ulike tiltak rettet mot å beholde barnehagelærer i stillingen. Tilstrekkelig bemanning i barnehagen og lønn vurderes å ha størst effekt. Kun rundt en tredjedel mener at seniortiltak har stor effekt, og både blant styrere og eiere oppgir dessuten en tredjedel at de er usikre på effekten av denne typen tiltak.
  

Videreutdanning

Videreutdanning som virkemiddel i kvalitets- og kompetanseutvikling er et annet tema undersøkelsen tar for seg. 

Der oppsummeres svarene slik: 

• Over halvparten av styrerne og eierne svarer at de ikke har en helhetlig kompetanseplan for etter- og videreutdanning. Blant de som har etablert helhetlige planer, er det vanligste at man har en felles plan for etter- og videreutdanning. Dette bekreftes av én av fire styrere og én av tre eiere. Resultatene viser dessuten at det er mer utbredt blant private barnehager å ha en separat plan for etter- og videreutdanning.
  
• Blant både eiere og styrere svarer om lag sju av ti at videreutdanning for ansatte har en stor eller svært stor plass i dialogen dem imellom. 
• Både eierne og styrerne bekrefter at det er god kontroll på ansattes formalkompetanse. Det er regelen at formalkompetansen registreres for den enkelte ved ansettelse, i tillegg oppgir om lag ni av ti at formalkompetansen også oppdateres dersom ansatte gjennomfører videreutdanning.