«Vi ønsket å gå dypere for å forstå egne væremåter i møte med barn, kollegaer og foreldre»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Hvis god pedagogisk praksis skal realiseres, er det viktig at de som jobber med barn, jobber med bevisstgjøring av egne holdninger. Å jobbe med bevisstgjøring, har blitt mer eller mindre anerkjent som grunnleggende, for å kunne jobbe i barnehage. Dette blir også uttrykt i Rammeplan for barnehagen. 

Samtidig er refleksjon noe det må settes av tid og ressurser til, og det bør være et politisk mål å sette av tid til dette. I Kjeldås barnehage har vi jobbet med selvledet meditasjon som metode, og her vil vi belyse hva et slikt arbeid krever av barnehagen, og hvordan dette kan gi positiv gevinst for både voksne og barn. Å tilgodese barnehagene tid og ressurser til dette, er noe vi mener kan gi stor samfunnsmessig gevinst. 

Ryggmargsrefleksen 

Vi har vi jobbet med voksenrollen gjennom flere år i barnehagen vår, og blant annet brukt programmet «Være sammen». Et program som har hjulpet oss å utvikle den autorative voksne. Altså voksne som er varme og grensesettende. 

Samtidig hadde vi likevel ikke klart å treffe «spikeren på hodet» når det gjelder bevisstgjøring og systematisk refleksjonspraksis. Vi ønsket å gå dypere når det gjelder å forstå egne væremåter i møte med barn, kollegaer og foreldre.

I 2023 fikk vi mulighet til å delta i pilotprosjektet «Systematisk refleksjonspraksis for å fremme endringskompetanse i personalgruppen». Prosjektet var et samarbeid med Deborah Borgens Stiftelse. 

Gjennom to personalmøter har de ansatte lært om sammenhenger mellom tanker, følelser og væremåter. De har også lært å bruke Selv-Ledet Imaginær Meditasjon (SIM), som kan brukes til stressmestring, men også til systematisk refleksjonspraksis, for å endre på innlærte tankemønster. Også kjent som kroppsliggjort kunnskap eller «ryggmargsrefleksen». 

Selv om vi har mye kunnskap om hva som er bra for barn, har vi alle med oss tidligere erfaringer som ikke nødvendigvis gagner den pedagogiske praksis. Et eksempel kan være hvis vi selv har blitt mobbet som barn. Når vi som voksen opplever at barn blir mobbet, kan det være lett å tolke situasjonen ut ifra vår egen mobbehistorikk. Men da bringer vi også med vår egen personlige sårbarhet inn i situasjonen. Dette kan føre til at vi ikke klarer å se situasjonen fra et nøytralt ståsted, og hjelpe alle barna som er involvert, på en god måte. 

Et annet eksempel kan være voksne som har ulike forståelse av hva som er bra for barn. En person er kanskje opptatt av at barna trenger grenser, mens en annen mener at barnet trenger forståelse og trygghet. I mange tilfeller vil begge deler være riktig. Men de ulike forståelsene kan føre til misforståelser og også føre til konflikt mellom de voksne. Dette kan handle om at vi blir trigget av noe den andre sier, som kan relateres til noe vi selv har opplevd i egen barndom. 

I slike situasjoner er det viktig å kunne håndtere egne sårbarheter, for å få til et godt samarbeid med kollegaer. 

«Dette er noe av det bedre vi har hatt» 

Forskning på metoden viser at SIM kan gi økt tilfredshet med livet, gi en opplevelse av å bli mer effektiv og løsningsorientert, samtidig som vi kan få større forståelse for andre mennesker. 

Sammen med stiftelsen ville vi teste om metoden kunne hjelpe oss å gå «dypere» når det gjelder refleksjon over egen praksis, og med det endre på praksis som ikke er hensiktsmessig. 

Vi var spent på hvordan personalet ville respondere på det å bruke SIM i sin refleksjonspraksis, noe som også ville innebære refleksjon over egne sårbarheter. Dette er et tema som kan føre til en del mostand, fordi det handler om å være sårbar og samtidig ærlig med seg selv. Også om det som kan oppleves ubehagelig. 

Vi ble derfor veldig glade for å høre at den samlede opplevelsen i personalgruppen, er at de har hatt stor nytte av metoden. Både privat og på jobb. 

«Dette er noe av det bedre vi har hatt», var en uttalelse fra en medarbeider. 

«Vi kan være mer sårbare og åpne i møte med oss selv» var en annen. 

Personalet forteller at de bruker teknikkene både for å stresse ned, men også for å endre på personlige sårbarheter. De opplever at dette har hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet. 

Personalet ser også endringer i barnegruppa. I forbindelse med prosjektet, fikk barnehagen utdelt et samtalehefte for barn, om «Tutu og Det Magiske Rommet». Det har hjulpet de voksne å snakke med barn om vennskap, vonde tanker og vonde hemmeligheter, for å nevne noe. Temaer som også kan føre til at personlige sårbarheter hos de voksne kommer frem. 

Da er det viktig å ha teknikker til å håndtere dette, noe SIM kan brukes til. 

Som resultat av arbeidet opplever personalet at barna har blitt roligere og mer løsningsorienterte i samspill med andre barn. 

Systematisk refleksjonsarbeid – et politisk mål

De siste årene har det skjedd en holdningsendring i barnehager. Barn blir ikke lenger sett på som et objekt, men som et likestilt medmenneske som må møtes med respekt på samme måte som voksne. Dette var ikke en selvfølge før. 

Samtidig som det har skjedd en endring i samfunnet, tror vi at det systematiske arbeidet vi har gjort gjennom flere år, har lagt et godt grunnlag for å gjennomføre denne typen refleksjon i barnehagen. Det handler ikke om mangel på vilje hos oss som står i det hver dag. 

Samtidig etterlyser personalet at det settes av tid til et slikt arbeid på systemnivå. Det må settes av tid på personalmøter, avdelingsmøter og i hverdagen. Vi i ledelsen gjør så godt vi kan. Med ett personalmøte i måneden, 45 minutter på hver avdeling, annenhver uke, og et sterkt press på avdelingene med fulle barnegrupper. 

Vi sender derfor ballen videre til «systemnivå» over oss, og håper noen tar ballen videre. Å jobbe systematisk med refleksjon, kan gi stor effekt på kort tid, med gode verktøy. Men det bør likevel være et politisk mål å sette av tid og ressurser til et slikt arbeid.