Voksenrollens betydning for barns medvirkning på en småbarnsavdeling

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Espira Salamonskogen barnehage er læringsutdanningsbarnehage ved Høgskulen på Vestlandet, og sammen med førstelektorene i pedagogikk, Sissel Aastvedt Halland og Annette Kristoffersen Winje ved HVL, Campus Stord, har barnehagen arbeidet med et barnehagebasert utviklingsarbeid over tre år. 

Temaet for utviklingsarbeidet har vært de yngste barnas medvirkning i barnehagen.

Personalet har fått erfare at voksenrollen har en stor betydning for barns muligheter til å delta og medvirke i egen barnehagehverdag. Voksenrollen handler om å evne å fange opp barns uttrykk og innspill, og videre bekrefte og anerkjenne disse. 

Her er en av mange observasjoner fra utviklingsarbeidet som handler om hvordan personalet har jobbet med problemstillingen: «Hvordan kan personalet fremme demokrati og medvirkning gjennom å legge til rette for felles opplevelser, sanselig prosjektarbeid og bruk av variert lekemateriell?»: 

Sko i alle størrelser og fasonger er plassert utover hele avdelingen. Barna prøver å ta skoene på, gå med høye hæler og stabbe rundt i voksenstøvler. Barna hjelper hverandre med å ta skoene av og på. Mot slutten av økten er det et barn som plutselig stikker hånda nedi en støvel, barnet drar opp en mat-leke, og roper «Se!» En voksen spør: «Fant du noe oppi støvelen du?». De andre barna stormer bort for å se, og bøyer seg over støvelen for å kikke nedi. Den voksne undrer seg sammen med barna ved å se overrasket ut i ansiktet, og hvisker med stemmen sin: «Er det noe mer oppi her mon tro?». Sammen kikker den voksne og barna ned i støvelen for å se om det er flere «skatter» gjemt der nede, men det er det ikke. Den voksne avslutter aktiviteten for at barna skal spise lunsj. 

En tid senere gjentas aktiviteten med sko, men denne gangen har de voksne gjemt ulike «skatter» i noen av skoene. Dette som et innspill for å følge opp barnas begeistring, nysgjerrighet og undring over de gjemte «skattene» i skoene. Denne gangen er det flere barn som finner noe i skoene. Noen finner en liten ball, andre finner leke-mat og små lekedyr. Aktiviteten går over til å lete etter «skatter». Når «skattene» er funnet blir den gjemt på ny, gjerne i den samme skoen. Barna leter og finner, gjemmer og leter igjen og igjen. Først når barna begynner å leke og gjøre andre ting blir aktiviteten avsluttet. 

 Utviklingsarbeidet fordret ny kunnskap hos personalet slik at de fikk en felles forståelse av hvem de yngste barna er, og hva demokrati og medvirkning kan være for de yngste barna i barnehagen. Personalet er ærlige på at selv om de fikk ny kunnskap var det lett å kjenne på tilbakefall og gjøre «gammel» praksis. Praksis sitter i kroppen og det tar tid å endre den. 

På samme tid synes personalet det er fint å oppdage at forskningsbasert kunnskap korrigerer praksis til det bedre. I den nasjonale kompetansestrategien for fremtidens barnehage blir kollektive utviklings- og endringsprosesser knyttet til barnehagen som lærende organisasjon (Kunnskapsdepartementet, 2022, s. 7). 

Å være lærende organisasjon fordrer at ny forskningsbasert kunnskap får slippe til i barnehagen, slik at tidligere kunnskap kan rekonstrueres med mål om å gjøre praksisen i barnehagen bedre. En kvalitativ god barnehage er en lærende barnehage som er åpen for ny kunnskap, faglig utvikling, uenighet og undring. Dette er en krevende øvelse som tar tid. Personalet har ulike forståelser, ulike kunnskapsnivå, ulike erfaringsbakgrunner, ulike barnesyn, ulike kulturelle bakgrunner og ulik vilje til endring.

I Espira Salamonskogen barnehage har personalet og representantene fra høyskolen jobbet i partnerskap og vært lærende sammen. Der høyskolen har bidratt med teoretisk - og forskningsbasert kunnskap har barnehagepersonalet gitt av seg selv og sine erfaringer. Sammen har vi brukt vår samlede kunnskap og reflektert over voksenrollens betydning i arbeidet med de yngste barnas medvirkning. Vi har drøftet den voksnes bruk av makt, regler og rutiner, de yngste barnas væremåte og hvilken betydning det kan ha for praksis. Videre har det vært fokus på å anerkjenne og bekrefte barna. 

Det er de voksne som evner å se, lytte og forstå de yngste barna, og som systematisk kan jobbe med egne observasjoner for å utvikle egen praksis. Det er de voksne det kommer an på!