Nå er avtalen signert: – Dette er noe jeg har sett veldig fram til

– Dette er noe jeg har sett veldig fram til. Vi har hatt den typen samarbeid i Bergen også tidligere. Men nå er et nytt byråd på plass, og for meg er det viktig å være tydelig på at vi ønsker et tett og godt samarbeid med de private barnehagene, som utgjør 60 prosent av vår barnehagedekning, sier byråd for barnehage og skole i Bergen, Daniel Hägglund (Frp).

Avtalen som ble fornyet torsdag, består fortsatt av tre overordnede hovedpunkter, som står på agendaen i faste møter minst to ganger i året.

•  Aktuelle saker som bidrar til å utvikle barnehagesektoren
•  Tilstrekkelig kapasitet og barnehageplasser i alle bydeler/skolekretser
•  Finansiering og overordnede økonomiske avklaringer for privat sektor

Beste praksis og dialog

Inn under disse kan det meste diskuteres, sier Hägglund, og utdyper om hver enkelt:

– Som byråd og eier av alle de kommunale barnehagene er jeg naturligvis opptatt av å videreutvikle sektoren. Da må man ha god dialog om best practice og utbytte av læring. Men det holder ikke å gjøre det med 40 prosent av barnehagene. Vi må ha med de private barnehagene i diskusjonen om kvalitet.

– Hva kapasiteten angår, så gjelder det at den fins i nærheten av der barna faktisk bor. I Bergen har vi en barnehagebruksplan, som ser på utviklingen framover. Til den kan vi få innspill, forslag og ideer fra de private. Er det aktuelt for noen å utvide? Og så er det viktig med dialog dersom noen vurderer nedleggelse, fortsetter han.

– Så har vi det som går på finansiering og den overordnede økonomiske situasjonen, fortsetter byråden. Her kan vi blant annet bidra med å løfte felles tema opp mot nasjonale myndigheter, sier Hägglund.

Signal om nye tider

Selv om vestlandshovedstaden ble kalt en foregangskommune på samarbeid med private barnehager også ved forrige avtalefornyelse i 2021 – markerer torsdagens signering noe nytt, understreker han.

– Forrige byråd hadde en rekommunaliseringstankegang, og tok oss blant annet fra 70 til 60 prosent private barnehager med Akasia-oppkjøpet. Nå kommer nye tydelige politiske signaler om at vi ønsker å utvikle samarbeidet, og jobbe enda tettere med de private. Formelt blir møtepunktene minimum to ganger i året. Vi ønsker å diskutere de sakene hvor private barnehager opplever at skoen trykker, og se om det er noe vi kan løse. For jeg er helt avhengig av private barnehager som fungerer godt hvis jeg skal sikre tilstrekkelig kvalitet og nok tilgjengelige plasser, som er mitt ansvar, sier Hägglund.

Årsaken til at det nye byrådet ønsker en høy andel private barnehager, er at de mener det bidrar til mangfold og valgfrihet, poengterer han.

– Det gir en åpning for barnehager som ikke er helt like, ikke helt A4, og at foreldre kan velge barnehager med forskjellig profil ut fra hva de mener er viktig.

Bestemmer selv

En uke etter at fristen for hovedopptaket gikk ut i Bergen, er Hägglund rimelig trygg på å kunne skilte med full barnehagedekning i hver av bydelene. Ikke minst på grunn av de privates bidrag.

– Den overordnede tilbakemeldingen er at vi har dekning til å kunne sikre plass i alle bydeler. Men vi ønsker mer. For oss er det en ambisjon å sikre plass i nærmiljøet, der barna bor. Så er det alltid en utfordring dersom noen, for eksempel fordi de sliter økonomisk, varsler at de vurderer å legge ned.

– Det blir noen ganger brukt som en innvendig mot private barnehager, at de bestemmer selv?

– Ja, de private barnehagene er bedrifter som har mulighet til å legge ned. Svigerforeldrene mine valgte for eksempel å legge ned barnehagen sin, fordi de skulle pensjonere seg. Derfor er det viktig at dialogen om hvordan framtiden ser ut er god, og at forutsigbarheten er god. Hvis vi kommer i en situasjon hvor noen legger ned, må vi som kommune på hvordan vi kan oppfylle retten til barnehageplass i det området. Da er gjensidig tillit og dialog viktig, så vi kan finne løsninger sammen.

– Men det forutsetter bærekraftig finansiering, fortsetter han.

Utfordrende økonomi

– Hva tenker du da om at tilskuddssatsene i Bergen ligger fem-seks prosent lavere enn landsgjennomsnittet for 2024?

– Bergen har tidligere hatt et fokus hvor man ønsket å effektivisere driften av de kommunale barnehagene. Gjøre ting smartere og mer effektivt. Det gjør at kommunen bruker mindre på de kommunale barnehagene, og det går ut over de private barnehagene. Det er et lite paradoks, sier Hägglund, vel vitende om at dagens nasjonale finansieringssystem gir de private barnehagene noe i nærheten av 91 kroner per hundrelapp som brukes på kommunens barnehager.

Han finner grunn til å gjenta noe av det Bergen har spilt inn i forbindelse med høringen om forslag til ny barnehagelov. Om viktigheten av gode nasjonale regler, og minst mulig kommunalt byråkrati.

– Vi ønsker jo at tilskuddssatsene skal være enklest mulig, og følger alle sjablonger fra staten for administrasjonskostnader, kapitaltilskudd og pensjon. Jeg mener vi bør ha en diskusjon nasjonalt om hvorvidt disse sjablongene er riktig dimensjonert. Dette må tas nasjonalt, for det gjelder hele landet. Og så ser jeg at de private barnehagene i Bergen har utfordrende økonomi, fortsetter han.

Ikke bare effektivitet

– Kan det være aktuelt for Bergen å bruke mer penger på kommunale barnehager, for på den måten å bedre situasjonen for alle på sikt?

– Vi er åpne for å se på alt, men det er alltid en budsjettdiskusjon på hvor mye penger vi er villige til å bruke. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å kunne gjøre lokale satsinger, for eksempel i levekårsområder, uten at det gir utslag på tilskuddet for alle. Eller på landbruk, for eksempel, i en barnehage som lå slik til at det kunne være naturlig med en parsellhage. Slik systemet i dag fungerer, har vi ikke muligheten til det uten å bruke mer penger på alle barnehager, svarer Hägglund.

– Og så er det klart, også når jeg er ute og besøker kommunale barnehager, kommer det ønske om mer ressurser. Hvis de får det, vil det gi økt tilskudd til alle. Det er et uttrykk fra hele sektoren, at det er behov for mer ressurser.

– Men effektiv drift er også viktig?

– Jeg har et ønske om at barnehagene skal drive effektivt, men samtidig at de skal ha høy kvalitet. Tidlig innsats er viktig for at mennesker skal få et godt liv. I Bergen ser vi mye vold, trusler og mobbeproblematikk i skolen. Dette er ikke nødvendigvis noe som har oppstått i skolen, men kan være noe barna har slitt med siden barnehagen. For gode trygge barn og ungdommer som vokser opp, som igjen gir bedre samfunn, er det kvaliteten i norske barnehager og bergensbarnehagen utrolig viktig.

Fra sekstimers- til nærværsprosjekt

Nylig skrev Utdanningsnytt at Bergen ikke viderefører et forsøk med sekstimersdagen.

– Dette byrådet mener at forsøk med sekstimersdagen ikke er et godt målrettet tiltak for å få ned sykefraværet, og det var derfor aldri aktuelt å legge inn penger for å videreføre dette tiltaket, uttalte byrådsleder Christine Meyer (H) da.

– Er ikke det et tiltak som kunne vært verdt å prøve ut videre, for eksempel med tanke på å få ned sykefravær?

– Her var det snakk om et kort avgrenset forsøksprosjekt, hvor det var vanskelig å måle effekten over tid. Men sykefraværet i barnehagesektoren er høyt, og det tar vi på alvor. Byrådet er nå i gang med et nærværsprosjekt for kommunen, og vi vil se på hvordan vi kan redusere utgifter til vikarer. Prosjektet kommer ikke bare til å omfatte barnehager, men de er en del av det. Det vil være et langsiktig prosjekt, svarer barnehagebyråd Hägglund.

I Bergen er det 229 barnehager. 60 prosent, det vil si 137 av disse, er private. De resterende 40 prosentene, som vil si 92 barnehager, er kommunale og eies av Etat for barnehage.