DEBATT

Mats-Kristian Stokke Presterud om konsekvensene når man ikke prioriterer barnehagesektoren.

Barnehageforeldre må være forberedt på en krevende vinter

 Det er et massivt press på barnehagene.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Sykefraværet hos barnehageansatte i Bergen er allerede høyt, og vi har ikke kommet lenger enn til oktober. Meldinger til foreldre om å hente tidlig vil tikke inn.

Til sammenlikning peker helsebyråd Marte Monstad (Frp) på at det vil koste 500.000 kroner å snu i døren på rådhuset, et beløp som kunne ha dekket hele 220 dagsverk med vikarer til barnehagene.

Det høye sykefraværet er ikke bare et helseproblem, men også et symptom på det økonomiske presset barnehagene lever under.

I 2022 gikk de 142 private barnehagene i Bergen med et gjennomsnittlig underskudd på cirka 400.000 kroner.

Sammenliknet med Stavanger, Trondheim og Oslo kommer Bergen kommune dårligst ut når det gjelder tilskuddssatser til private barnehager.

En barnehage i Oslo med 60 barn, jevnt fordelt over og under tre år, mottar i år rundt 750.000 kroner mer i tilskudd enn en tilsvarende barnehage i Bergen. Dette illustrerer Bergen kommunes lave ambisjoner for barn og unges oppvekstvilkår.

Til tross for at barnehager over hele landet må oppfylle de samme lov- og normkrav, har man ikke i Bergen likeverdige forutsetninger for å sikre nødvendig bruk av vikarer og opprettholde kvaliteten på tilbudet.

Ifølge økonomiprofessorene Nina Drange og Marte Rønning påvirkes barns læringsresultater i språk og matematikk negativt dersom de går i barnehager med høyt sykefravær. Dette alene burde være grunn nok for en resultatorientert barnehagebyråd til å prioritere satsing på barnehager.

Dagens situasjon er ikke et resultat av det nåværende byrådet alene, men skyldes også manglende satsing fra regjeringen og mange år med et rødgrønt byråd som ikke prioriterte barnehagesektoren.

Barnehagesektoren står også overfor en bemanningsflukt hvor en av tre barnehagelærere ser for seg å slutte, det mangler over 2500 barnehagelærere nasjonalt, og ingen vil lenger utdanne seg til yrket.

Kan løsningen på våre utfordringer være å åpne opp for mer tverrfaglighet i sektoren? Det finnes mange gode utdanninger som vi i dag ikke kan høste fra, fordi vi har en pedagognorm som definerer hvem som skal ansettes.

Hvorfor kan ikke en lærer, en spesialpedagog, en helsesykepleier eller en barne- og ungdomsarbeider utgjøre en spennende forskjell og et nyttig tilskudd til barnehagelærerne i barnehagen?

Et viktig tiltak kan være å tilby arbeidsplassbasert utdanning for ufaglærte ansatte som allerede jobber i barnehagene, der kommunen dekker det økonomiske tapet ved å kombinere studier og arbeid.

Dette vil ikke bare bidra til å løse mangelen på barnehagelærere, men også skape større stabilitet i sektoren og heve kvaliteten på tilbudet til barna. Det er på høy tid at byrådet setter barnas fremtid først og handler nå – barnehagene og barna kan ikke vente. 

Powered by Labrador CMS