Ser barnehagenes bygninger forfalle

Landlig ligger den, Fjæraskogen barnehage. Mellom åpent åkerlandskap og høye trær. Men med Equinors forskningssenter på Rotvoll kun et steinkast unna.

I snart 31 år har den vært del av Trondheims barnehagetilbud. Først som bedriftsbarnehage for Statoil. Siden som egen stiftelse.

– Med full barnehagedekning forsvant behovet for bedriftsbarnehager, forklarer daglig leder Lasse Gerhardsen Vollen (bildet).

Fra kontoret oppe på kvisten har han utsikt til et romslig uteområde, mange ganger større enn påkrevd. Og til takrenner som kanskje kunne trengt et malingsstrøk.

Fyrer for kråka?

I etasjen under står dagens brød til kjøling, mens ernæringsfysiolog Tonje Gustad har begynt å forberede neste måltid. Kjøkkenet binder sammen fløyene som på den ene siden huser 1-2-åringene og på den andre siden 3-4-åringene.

– Til at bygningen er så gammel, fungerer planløsningen ganske godt til barnehagedrift i 2024, synes Vollen.

Varmekablene under vinylgulvet gir en lun følelse for små og store føtter. Men daglig leder mistenker at de varmer like godt ned i grunnen som opp i avdelingene. Neppe særlig kostnadseffektivt, med andre ord.

Og muligens litt i utakt med Fjæraskogens egne miljøregler?

En ganske stor overgang

Selv er Vollen ganske ny i barnehagen. Han begynte i mars, og kom da fra Sit Moholt Studentbarnehage AS, med lokaler bygget i 2016.

– Det er klart, det er noe med fasilitetene. På Moholt jobbet jeg i en splitter ny barnehage som pedagoger hadde fått være med å utvikle, og hvor man hadde tatt høyde for mye av den teknologiske utviklingen i sektoren siden 90-tallet. Den er også større, med industrikjøkken dimensjonert for å lage mat til 180 barn. Med egen gymsal. Og vannrom, sier han.

– Samtidig: Her har vi et fenomenalt uterom. Og barnehagen er forholdsvis moderne utformet, alderen tatt i betraktning.

Dessuten er den relativt velholdt. I hvert fall var den det fram til 2016, da pengesterke Statoil eide, og tok seg av alt av vedlikehold.

Nå er stiftelsen Fjæraskogen barnehage prisgitt drifts- og kapitaltilskudd fra Trondheim kommune. Sistnevnte er nasjonalt satt, og varierer med barnehagens alder, etter følgende tabell:

Kilde: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

– Bakvendt tankegang

– Jeg skjønner at kapitaltilskuddene var satt til å dekke rente- og avskrivningskostnader i utgangspunktet. Men synes likevel det er en bakvendt tankegang. For det er klart, den barnehagen jeg kom fra trenger på kort sikt mindre vedlikehold enn denne gjør. I mitt hode er det logisk at eldre bygninger krever mer vedlikehold, sier Vollen.

Å bruke av driftstilskuddet til vedlikehold og bygningsmessige utbedringer, sitter langt inne. De går i all hovedsak til lønnsutgifter. Og til materiell for barna.

– Vi sparer ikke inn på ungene. Barnehagen har noe egenkapital, men noen ganger må vi bare vente til ting går helt i stykker med å utbedre, sier Vollen.

Ellers er både ansattes bidrag og foreldredugnader - heldigvis med bra oppslutning - med på å holde særlig uteområdet ved like.

Noen oppgaver krever imidlertid ekspertise.

– Vi har mange og store trær på uteområdet vårt, og noen av dem er fredet. Derfor må arborist inn dersom det er behov for å felle dem. Jeg mener det kostet 100.000-120.000 kroner å ta ned de to trærne som sto tettest på bygningen her, sier Vollen.

Sekssifret ble også regningen for å sette opp nytt gjerde langs en brøkdel av uteområdet da behovet tvang seg fram ganske nylig. Men gapahuken ble rimelig – utført av tømrerelever ved en videregående skole i omegn. Og ballbingen ble til etter initiativ fra kollega Sivert Assve. Man sparer altså der man kan.

Merker trange kår

Listen over ting som burde vært gjort, er likevel fyldig.

– Fra et energiperspektiv, så bruker vi veldig mye penger på oppvarming. Styret har besluttet å gjennomføre en energikartlegging for å se hva som er hensiktsmessig å gjøre med vinduer og gulv, men selv med Enova-støtte, så koster også det, konstaterer Vollen – mens han viser fram lavvoen og gammen hvor barnehagens femåringer får utfolde seg.

Det var nok lettere å holde tritt med vedlikeholdet her fram til 2016 enn det er nå, erkjenner han.

– Barnehagen har 22 ansatte og flere som har jobbet her lenger enn jeg har levd. Det forteller at de brenner for yrket, og at de trives. Men summen vi får i tilskudd gir oss trange kår med tanke på å holde alt ved like i det tempoet vi selv skulle ønsket, sier Vollen.

5-6 kilometer lenger sør ligger Bergheim barnehage, som er omtrent på samme størrelse som Fjæraskogen, med omkring 80 barn. Prisbelønt – blant annet for sitt mattilbud – og med klare ambisjoner. 

Noe teksten over dronevideoen som pryder barnehagens nettsider tydelig viser:

Trange kår er likevel også her.

Bokstavelig talt, ut fra personalgarderobene å bedømme.

Et rom på cirka 10 kvadratmeter rommer oppbevaringsskap, knagger til yttertøy, hyller til skotøy og bak en enkel skillevegg: toalett, vask og dusj.

12 ansatte deler på fasilitetene.

– Og når vi har praksisstudenter, henger de fra seg her inne, sier barnehagelærer Marianne Kolberg (bildet) fra inne på bad-delen av rommet.

Hun legger ikke skjul på at hun kunne ha ønsket seg mer plass til både folk og klær.

I etasjen under, er personalgarderoben på småbarnsavdelingen enda mindre, men riktignok uten dusj og toalett i samme rommet.

Kan bare drømme

Daglig leder Torstein Johannessen skulle gjerne gjort noe, både med garderobeforhold og personalrom. Barnehagen mangler arbeidsplasser til ansatte, og bedre kapasitet på møterom og samtalerom. Per i dag tjener personalrommet alle disse funksjonene, og det er ikke en god løsning.

Men slik situasjonen er nå, kan han bare drømme om å renovere, oppgradere eller bygge på.

– Vi er del av en stor flåte av private barnehager som sakte, men sikkert vil synke, hvis vi ikke får en annen rigg på tilskudd. Det kapitaltilskuddet vi har nå er knapt så det holder til å bære løpende utgifter. Reparasjoner og vedlikehold er prisgitt bruk av hardt oppspart egenkapital, sier Johannessen, som også er styremedlem i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), og derfor har god oversikt over tilstanden i sektoren.

Bygningen som huser Bergheim barnehage, har rukket å bli 21 år. Selv om den fortsatt ser fin ut fra utsiden, der den ligger nært boligbebyggelse og kort vei unna marka, så er ikke tilstanden som daglig leder skulle ha ønsket.

– Den svarer ikke lenger til forventninger og krav fra verken foreldre eller personalet. Vi er i en konkurransesituasjon for å rekruttere de beste ansatte. Da teller attraktive lokaler, både i pedagogisk sammenheng, og når det gjelder fasilitetene for de ansatte, sier Johannessen.

Må få dispensasjon

Om garderobene sier han at de oppfylte minimumskravene for 20 år siden.

– Men lista ligger ikke lenger der i 2024/2025. Det er blant annet slik at barnehagens kokk, skulle hatt egen garderobe og toalett. Mattilsynet gir oss avvik, men dispensasjon fra dette kravet.

Personalrommet i andreetasjen fungerer både som pauserom, arbeidsrom for pedagogene, møterom, foreldresamtalerom, rom for veiledning av studenter og elever, PPT-besøksrom og så videre.

– Printeren står også her. Det kan by på utfordringer om man behøver en utskrift mens rommet er opptatt, sier Kolberg.

– Jeg opplever Bergheim som en veldig populær arbeidsplass, både for nye og erfarne arbeidere. Da er det uheldig hvis man skal slite med rekruttering fordi man begynner å få slitte fasiliteter for de som jobber her. At det blir vanskelig å ta seg en dusj, etter å ha syklet til jobben, for å ta et eksempel. Mens andre kan tilby bedre garderobeforhold, sier Morten Rørå (bak i bildet).

Han er styreleder i den foreldreeide barnehagen.

Det er imidlertid ikke viljen det står på.

– Nei, her snus det på krona for å få til alt man kan. Det er ikke noe overskudd som tas ut av bedriften. Alle pengene går til barna, og etterslep på vedlikehold skyldes ene og alene at det ikke er rom for det i budsjettet, sier Rørå.

Har tegninger klare

Johannesen forteller at det for et par år siden ble arbeidet med tegninger, med sikte på å bygge ut og bedre forholdene for de ansatte.

– Da inngikk flere møterom, som vi sårt trenger, samt garderobe og toalett til kokk. Pluss litt lekeareal til ungene. Et sånt påbygg kom seg på rundt 15 millioner kroner. Og da har jeg ikke tatt med hva det vil koste å renovere og oppgradere eksisterende avdelinger og garderober.

Et nøkternt anslag tilsier at det vil koste mellom 12 og 20 millioner kroner å sette barnehagen i stand så den kan framstå moderne og attraktiv for de neste 20 årene, ifølge den daglige lederen.

Skal planene la seg gjennomføre, er det neppe nok med bedre kapitaltilskudd alene.

– Vi vil også være avhengige av at det igjen åpnes for å søke lån i Husbanken. Privatbanken er det bare å glemme å spørre. De ser på forutsetningene for å kunne betjene gjelden, og vi har ikke likviditet eller inntekter nok til å kunne betale renter og avdrag som beløper seg til et sted mellom 500.000 og én million kroner i året, konstaterer Johannesen.

Vel vitende om at økonomien er anstrengt.

– Vi går med dundrende underskudd i 2024. Per 31. august lå vi på minus 630.000, og det vil trolig ikke minke. Det nytter ikke å gå i banken med slike tall.

 Hard bruk hver dag

Vedlikeholdsbehovet er likevel noe de må forholde seg til.

– Det må alle barnehager gjøre. Men det er et fåtall barnehager som i løpet av de siste årene har klart å spare opp så de har råd til det, sier Johannessen.

Det er også kun et fåtall private barnehager som kvalifiserer for mer enn kapitaltilskuddets laveste sats.

– Det store bildet er at flesteparten av barnehagene er bygd på andre halvdel av 90-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet. Og barnehagebygg utsettes for stor slitasje, med hard bruk av lokalene hver dag. Når slike bygninger nærmer seg 30 år, sier det seg selv at noe må gjøres for å skal kunne tilby barnehager med godt inne- og utemiljø i årene som kommer.

Også i klima- og miljøperspektiv, gir det mening å ta vare på og fornye det man har.

– Det er ikke noen god taktikk å kjøre byggene i senk til de må saneres, for så å bygge nytt. Det er heller ikke noe reelt alternativ for private barnehageeiere, sier Johannessen.

I Trondheim har kommunen bygget flere nye barnehager i senere tid, og en del gamle er nedlagt.

– Det kan det kanskje være gode grunner til. Men privat sektor kan ikke gjøre det. Det er vi ikke i nærheten av å ha råd til. Vi har ikke de musklene som en stor kommune som Trondheim har.

Nå håper Johannessen at politikerne, i prosessen fram mot nye regler for styring og finansiering av private barnehager, i større grad tar høyde for vedlikeholdskostnader.

Blant landets eldste

Nærmere sentrum av byen, sitter Vigdis Meisler (til venstre på bildet) og Gøril Linge Five med en bunke tilstandsrapporter på bordet foran seg.

Dokumentene omhandler noen av landets eldste barnehagebygg, som Midtbyen, Bakklandet og Lademoen. Eier er stiftelsen Trondhjems Asylselskap, hvor Meisler er konstituert daglig leder.

Five er styrer i Lademoen barnehage, hvor vi nå befinner oss. Huset er fra 1893, og faktisk det lokalet i Trondheim som har vært i lengst kontinuerlig drift som barnehage.

Kontor, møte- og personalrom fins mellom metertykke vegger i underetasjen. Småbarn er plassert under solid takhøyde i første, mens storbarnsavdelingen holder til oppe i andre andre etasje. Å drive barnehage her, byr på utfordringer, men også gleder.

– Det er mye sjel i huset, og vi har funnet vår form å gjøre det på. Som personale må vi bare se mulighetene og forsøke å løse ting underveis. Fra foreldrene får vi tilbakemeldinger om at lokalene er trivelige å komme inn i. Og så er det litt rufs, på en positiv måte, som gjenspeiler nabolaget, sier Five.

Oppdager fuktskader

De utvendige råteskadene, skulle hun imidlertid gjerne vært foruten.

– Vi hadde en totalrenovering av huset rundt 1990, og en liten oppjustering rundt tusenårsskiftet. Begge ganger ble det tatt opp lån med kommunal garanti. Det var før vi ble helprivat, og rammene var ikke like stramme da som nå, sier Five. 

Selv har hun arbeidet her siden siste halvdel av 80-tallet, og har bra peiling på hva som er gjort og ikke av vedlikehold, og hvor skoen trykker.

Da barnehage.no er på besøk, er utforingen fjernet fra det store vinduet på kjøkkenet i første etasje mens veggen tørker opp etter vanninntrenging. Mens en udefinerbar skade på muren i underetasjen venter på grundigere utredning. Five mistenker fuktproblematikk også her, muligens i tilknytning til pipa.

– Lekkasjer er et tilbakevendende tema. Vi skulle gjort en grundig gjennomgang av tak. Men av større oppgaver, er nok utvendig bordkledning hovedprioritet her. Fasaden er i verneklasse B, som betyr at vi ikke kan gjøre større endringer på den. Materialene er med andre ord ikke noe vi får kjøpt på Obs Bygg.

– Hva med ventilasjonsanlegget?

Det er Meisler som spør.

– Det er 35 år gammelt, men virker. Problemet oppstår hvis det går i stykker og det ikke lenger fins deler, svarer Five.

Siste store løftet

I Bakklandet barnehage, som for øvrig befinner seg i verneklasse C, ble ventilasjonsanlegg nylig installert. Det var det siste store løftet Trondhjems Asylselskap gjennomførte blant de 7 barnehagebyggene de selv eier.

Totalt driver stiftelsen 10 ordinære og en åpen barnehage. Siden 2022 har de hyret konsulentselskapet Cowi for å utarbeide tilstandsrapporter for samtlige.

Rapporter som blant annet kommer godt med når Klima- og miljøenheten til Trondheim kommune gjennomfører tilsyn.

Lederne i hver enkelt barnehage har også tilgang til et regneark der oppgaver og anslåtte kostnader knyttet til vedlikehold- og renovering er tallfestet. Der de kan gå inn og markere etter hvert som oppgaver blir utført, innen kategorier som «bygning», «VVS-installasjoner», «elkraft», «tele og automatisering» og «andre installasjoner».

Noen er imidlertid så store, at en enkelt barnehage ikke klarer å dekke kostnadene selv. For utskifting av vinduer i Midtbyen barnehage, for eksempel, ligger prisestimatet på 4,8 millioner kroner.

– Hittil har vi kunnet samle ressurser i stiftelsen, og prioritere de oppgavene som haster mest på tvers av barnehagene. Vi har kjørt konsernregnskap, der barnehagene forplikter hverandre. Samlet har vi også hatt bedre forutsetning for å ta opp lån til å utføre nødvendige utbedringer. Skulle hver enkelt barnehage vært organisert som eget AS, ville situasjonen blitt atskillig mer utfordrende, forklarer Meisler.

– Nå befinner vi oss i et vakuum, mens vi venter på avklaring på om vi får særskilt unntak fra reglene om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, fortsetter hun.

– Lammer hele sektoren

Parallelt venter de på pågående forhandlinger om et mulig nytt barnehageforlik, og på hvilke nye regler for styring og finansiering av private barnehager som Stortinget til slutt vil vedta.

– Akkurat det er ikke enestående for oss, men lammer hele sektoren nå, sier Meisler.

For Trondhjems Asylselskaps del, gir de tidligere nevnte tilstandsrapportene et godt grunnlag for å gjøre de riktige prioriteringene, bare man er trygg på at det lar seg løse økonomisk.

– Men det blir en utfordring for oss, når behovene er så mye større enn ressursene.

De knirker kanskje litt, men Lademoen barnehages slitte trappetrinn har absolutt sin sjarm. Det er ikke uten stolthet at Five og kollegene fortsatt driver barnehage her.

At de befinner seg på laveste trinn i «tilskuddstrappen», føles bare urettferdig.

– Det er vanskelig å skjønne at de eldste bygningene har det laveste kapitaltilskuddet. At lån til nybygg utløser mer tilskudd enn lån til å ta vare på eller oppgradere det man har, sier styreren.

Nå setter både hun og Meisler sin lit til at politikerne er problemstillingen bevisst.

– Vi trenger å få avklart en stabil, trygg, likeverdig og rettferdig økonomisk modell, som gjør at vi kan konsentrere oss om gode barnehager.