Hvorfor jobber ikke alle barnehager med vanntilvenning?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

For litt over ett år siden bestemte vi oss i Gransletta, Gransbakken og Valhall barnehage for å utvikle et vannprosjekt på tvers av våre barnehager. Vi har jobbet med å forankre barns svømmeopplæring, vannforståelse og vanntrygghet inn i barnehagens pedagogiske arbeid.

Vi har lekt med vann inne, oppsøkt bekker, vanninstallasjoner, basseng, sjø, innsjø og is-miljøer for å la barn utforske og forstå vannets egenskaper, farer og muligheter.

Dårlige svømmeferdigheter

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å jobbe med drukningsforebyggende tiltak i barnehagekontekst. Dette ønsket ble forsterket av statistikk som viste at andelen av fjerdeklassinger som besto svømmetesten i bydel Alna i 2023/2024 var på lave 26 prosent. Denne andelen samsvarer med en nasjonal trend hvor svømmeferdigheter blant både norske tiåringer og voksne er lavest i Norden. 

Spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha jobbet med prosjektet, er: Hvordan kan barnehageansatte bidra til å bygge vannkompetanse hos barnehagebarn?

Jeg mener at barnehagene bør være sentrale i samarbeidet om å bygge barnas vannkompetanse, og at dette samarbeidet kan medvirke til å forebygge drukningsulykker.

Betydningen av å kunne svømme er ikke noe man behøver å begrunne. Vi omgås vann daglig, og tilgang til ulike vannmiljøer ute gjør at viktigheten av svømmeferdigheter forsterkes.

Men hvorfor er dette relevant for barnehagene? Det er fordi at jo tidligere barn begynner med vanntilvenning, jo større er sjansen for at de lykkes med å bli svømmedyktige.

Selv om det ikke finnes et kompetansemål knyttet direkte til svømmeopplæring i barnehagen, kan man finne mål i rammeplanens fagområder knyttet til opphold i naturen og barns fysiske og matematiske egenskaper. Disse målene kan oppnås i naturen ved ulike vannmiljøer, i kombinasjon med mål om at barn skal lære om egen sikkerhet, om vannets egenskaper og egne ferdigheter som kreves for trygg ferdsel.

Barnehageansatte har en unik mulighet til å kunne overføre livsviktige kunnskaper og ferdigheter om trygg ferdsel i og ved vann. Vi er ikke svømmeinstruktører, men kan drive med vanntilvenning med den kompetansen vi som voksne har.

Hindringer 

Så hvorfor jobber ikke alle barnehager med vanntilvenning i barnehagen? 

Det handler neppe om at barnehageansatte ikke ønsker å bidra til drukningsforebyggende tiltak. Likevel kan det være mange ulike årsaker til at dette arbeidet ikke prioriteres. 

For eksempel manglende kompetanse blant personalet, hvor egen utrygghet kan hindre ansatte fra å være støttende stillas i møte med vann. Det kan også være andre satsinger i kommunen eller bydelen barnehagen tilhører som står i veien.

Jeg vil nok også påstå at dagens organisering av barnehager og den bemanningen vi har, gjør det til en utfordring å jobbe med å gjøre barna trygge i vann. Å jobbe målrettet med barnas vannkompetanse krever rett og slett flere hender. Skal man kunne bygge på barnas ferdigheter og samtidig sikre at dette gjennomføres sikkert og i trygge omgivelser, krever det små barnegrupper og tett oppfølging av personalet.  

Samtidig: Erfaringene fra vannprosjektet vårt viser at det er mulig å jobbe med vanntilvenning som en integrert del av barnehagens pedagogiske opplegg på tur, og ikke nødvendigvis noe som trenger et eget, separat opplegg. Det oppfordrer jeg også andre barnehageansatte å prøve ut. 

I vannprosjektet i bydel Alna har vi definert en «vanntilvenningstur» som en tur med mål om at barna øver på en ferdighet som kan overføres til trygg ferdsel i og ved vann, eller som bygger på svømmeferdigheter. 

Et eksempel på målsetting var at barna blir trygge å få vann i ansiktet, at de øver på å snu seg fra mage til rygg, eller at barna får erfaringer med bunnforholdene i for eksempel en innsjø. 

Tilskudd til svømmeopplæring

Siden 2015 har regjeringen satt av penger i statsbudsjettet til svømmeopplæring i barnehagene. Første året var det bare fem fylker som fikk tilskudd. Fra 2016 ble ordningen utvidet til å gjelde hele landet.

For 2025 er det bevilget 78 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet. Med en sats per barn på 2050 kroner, betyr det at rundt 38 000 av landets 267 000 barnehagebarn potensielt kan gjøre seg nytte av ordningen. 

Målet med ordningen er å gi barnehagebarn i alderen 4-6 år tilstrekkelig svømmeopplæring. I beskrivelsen står det at selve svømmeopplæringen hovedsakelig skal skje i bassenget. Men det er mange ulike måter barnehagene som søker og får tildelt penger kan gjøre seg nytte av dem. 

I vannprosjektet i bydel Alna har vi brukt midlene blant annet til vikarbruk i forbindelse med turer, vanntilvenning i sjø og innsjø, livredningsprøver for de ansatte og kjøp av våtdrakter. 

I Oslo får barnehagebarn ofte tilbud om barnehagesvømming enten i vinter- eller høstferien en gang i løpet av et barnehageår, i regi av svømmeklubbene. Jeg mener det er langt fra tilstrekkelig til å gi barna et godt nok grunnlag på veien mot å bestå svømmetesten på 4. trinn. Andre kommuner har ikke dette tilbudet, og tilgangen til basseng vil også variere fra barnehage til barnehage. 

2050 kroner per barn er heller ikke tilstrekkelig til å dekke vikarbruk gjennom hele året, enten man prioriterer vanntilvenningsturer eller barnehagesvømming. Pengene når også ut til alt for få barnehagebarn. 

Min oppfordring er å prioritere dette viktige arbeidet i større grad - og sette inn øremerkede midler som faktisk gjør barnehagene i stand til å gjøre jobben. 

 Nullvisjon

– Ett liv tapt til drukning er ett for mye, sa daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) da regjeringen lanserte en nullvisjon mot drukningsulykker på fritidsområdet høsten 2023. 

I 2024 (per utgangen av november) døde 89 mennesker i drukningsulykker i Norge. Fire av dem var barn under 14 år. 

Et av hovedbudskapene i en kunnskapsoppsummering om tiltak for å forebygge drukning fra Folkehelseinstituttet, er at «opplæring om sikker adferd ved vann ser ut til å øke kunnskapsnivået og redusere risikoen for drukning. Svømmeopplæring gir bedre svømmeferdigheter og har forebyggende effekt, både blant barn og voksne».

Rapporten, som kom ut i fjor høst, viser blant annet til erfaringer fra Bangladesh og Kina. Noen av de viktigste tiltakene som førte til nedgang i drukningsulykker var undervisning av barnehagebarn om trygg vannatferd, svømmeundervisning og drukningsulykker. 

Men hvordan skal man tolke undervisningsbegrepet i en norsk barnehagekontekst?

Jeg mener det mest naturlige for oss i norske barnehager er at det er lek i og ved vann som skal sikre at barna kan utvikle vannkompetanse over tid. Og det er det vi barnehageansatte kan, å sikre barns utvikling gjennom lek. Det betyr også at barn må ha hyppige og mangfoldige erfaringer i og ved vann over tid for å lære om vannets egenskaper og trygg ferdsel. 

I kompetansemål etter 2. trinn i læreplan for kroppsøving er det et mål om at elevene skal leke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning i vann og øve på trygg ferdsel ved vann. Jeg mener denne viktige målsettingen også burde gjelde barnehagene. 

Men det krever en betydelig sterkere satsing fra de som fordeler pengene. Skal vi som jobber i barnehagene virkelig kunne satse på drukningsforebyggende tiltak, må vi ha både tid, økonomi og nok hender til å kunne gjøre jobben.