Tallene ble presentert av Aftenposten
nylig.
De gir grunn til bekymring.
‒ Forskning viser at barnehage påvirker barns utvikling
positivt allerede fra de er ett år. Spesielt god effekt har barnehagedeltakelse
for barn i levekårsutsatte familier, sier Henrik Daae Zachrisson til avisa.
Han er professor ved Senter for forskning på likhet i
utdanning ved Universitetet i Oslo, og medlem i den regjeringsutnevnte
ekspertgruppen om barn i fattige familier, som i høst overleverte
sin rapport til barne- og familieminister Kjersti Toppe.
Der anbefaler de flere konkrete tiltak for barnehagesektoren,
for å bidra til bedre oppvekstvilkår og motvirke at fattigdom går i arv.
‒ Barnehage er en frivillig del av det norske
utdanningssystemet. Men ja; det er viktig å jobbe for at flere barn i
levekårsutsatte familier starter tidligere i barnehage. Det vi har foreslått,
er å fjerne barrierene for at de gjør det, sier Zachrisson til barnehage.no.
Knyttes til levekår
Ekspertgruppa har ikke tatt for seg deltakertall på
bydelsnivå i sin rapport. Men sammenhengen Aftenpostens tall viser mellom
øst/vest i Oslo og barnehagedeltakelse, overrasker ikke.
Den kan med stor sannsynlighet knyttes til levekår, her som
andre steder i landet.
‒ Jeg har skrevet et par forskningsrapporter tidligere om
hva som kjennetegner barn som begynner senere i barnehagen. Stort sett viser de
at det er sosiodemografiske kjennetegn heller enn andre kjennetegn ved familien
som helse og den typen ting, forklarer Zachrisson.
Ser vi på hele befolkningen, lå andelen barn i alderen 1-2
år som har plass i barnehage i fjor på 88,6 prosent, ifølge SSB.
Det er 0,9 prosentpoeng mer enn i 2022.
‒ Går utviklingen i riktig retning, tross alt?
‒ Etter hva vi vet har det vært en økning over tid blant
barn i fattige familier og barn i familier med minoritetsbakgrunn. Du kan si at
utviklingen går i riktig retning, men de er fortsatt langt bak, konstaterer
forskeren.
400 utenfor i én bydel
I Stovner, som utmerker seg med lav barnehagedeltakelse i
Oslo, har bydelen jobbet for å rekruttere flere av de yngste barna. Men man har
også initiert et prosjekt rettet mot de rundt 400 barna som ikke går i
barnehage, med sikte på å forberede dem til skolestart gjennom alternative
tilbud.
Barnehagesjef Marthe-Kari Harlem sier til Aftenposten at
noen foreldre først sender barna i barnehagen det siste året før de begynner på
skolen, for at de skal lære norsk.
– Da er det egentlig for sent. Det er få som lærer godt
norsk på et år, og mange vil henge etter ved skolestart, poengterer hun.
Zachrisson berømmer lokale tiltak for å øke
barnehagedeltagelsen, men mener tydelig at det på nasjonalt nivå ikke gjøres
nok for å få med flere av de barna som kanskje trenger barnehagen mest.
– Det er også bakgrunnen for noen av de tiltakene som ekspertgruppen
lanserte. Vi tenker at det er noen strukturelle barrierer, som handler om at
språk, forståelse for system og søknadsproblemer kan være til hinder for noen.
Ønsker mer automatikk
Blant anbefalingene de har gitt, er derfor både automatisk
tildeling av plass – så man aktivt må takke nei til barnehageplass hvis man
ikke ønsker den. Og løpende opptak gjennom året.
– Det er blant annet begrunnet i at det er ulike
fødselsrater på tvers av året for familier med ulik familiebakgrunn. Ser man på
historiske data, har fødslene for hele befolkningen timet seg nærmere august
fra cirka 2008-2009. Det er imidlertid en overrepresentasjon av barn født i
desember og januar i familier med lav inntekt, forklarer Zachrisson.
Et annet, og ikke like forskningsbasert argument, er at det
kan være positivt at barnehagene får spredt inntak og tilvenning over lengre
tid, i stedet for å få alle ettåringene «i fanget» hver august.
– Det vil selvfølgelig medføre en kabal med kostnader og
risiko for bemanningsmessig overkapasitet, men jeg tenker at det ikke er det
verste om barnehagene får litt mer slakk, sier forskeren – klar over at enkelte vil
kunne innvende at et mer spredt inntak kan gå på bekostning av stabilitet på
avdelingene.
Uhensiktsmessig støtte
En årsak til at foreldre ikke sender barna i barnehagen, kan
være at de ikke er trygge på at barna har det bra, viser undersøkelser.
– Det handler om tillit til det offentlige systemet hos folk
med bakgrunn fra andre land enn Norge, der staten ikke bestandig er din beste
venn. Vi vet også at foreldre med lengre utdannelse i større grad ser
barnehagen som en viktig stimulans og en del av utdanningsløpet – mens en del
med kortere utdannelse og tradisjonelle familieverdier tenker det er viktigere
at barna er med familien.
At faktorer som kontantstøtte og dårlig økonomi spiller inn,
er også dokumentert.
– Hva teller mest for at foreldre velger kontantstøtte –
trygghet eller økonomiske hensyn?
– Det vet vi ikke. Dette er ting som ofte henger sammen i
familien, så jeg vil tenke at årsaken er en konstellasjon av flere ting, svarer
Zachrisson.
Ekspertgruppa han er en del av, er langt fra det første offentlige
utvalget som foreslår fjerning av kontantstøtten. De mener den er et insentiv som
virker kontraproduktivt for samfunnet.
– Men vi anerkjenner absolutt at det ikke er en helt enkel
ting.
Endringer som vil koste
Det hører med til historien at regjeringen alt
har lagt opp til at utbetalingsperioden for kontantstøtte kuttes fra maks
elleve til maks sju måneder fra august av, slik at den sammenfaller med den perioden
barn født i desember ikke er garantert barnehageplass.
– Intensjonen er at kontantstøtten skal fungere som
ventepenger, ja. Men vi vet ikke motivasjonen folk har for å benytte seg av den,
påpeker Zachrisson.
Tiltakene han og ekspertkollegene har foreslått, er
omfattende. Automatisk barnehagetilbud, løpende opptak og universell gratis
kjernetid, vil innebære kostbare strukturelle endringer.
– Hvor sikre er dere på effektene, og hvor utålmodig ser
du grunn til å være?
– Jeg har arbeidet så lenge på feltet at jeg har sluttet å
være utålmodig. Å påvirke politikkutvikling med forskning, er en prosess hvor
det er mange motstridende interesser både innad i barnehagefeltet, blant
forskere og blant politikere.
Sterkt kunnskapsgrunnlag
– Det vi bygger dette på, er en god del studier av meget høy
kvalitet, med ulike forskergrupper og ulike typer metodikk. Studier som viser
at barnehage støtter barn på ett år og halvannet år i tidlig språkutvikling som
gir bedre forutsetninger for å klare seg faglig på skolen, fortsetter Zachrisson.
Dette gjelder først og fremst for familier som har lite
penger eller hvor foreldrene har kort utdannelse, der man vet at barna i snitt
klarer seg mindre bra i regning og lesing, forklarer han.
– Vi har grunn til å tro at hvis flere barn fra de familiene
begynte litt tidligere, så ville de bli flere barn som har en liten ekstra «edge»
på skolen når de kommer dit. Tidligere språkutvikling gir også en positiv
utvikling sosialt og emosjonelt.
Forskningssenteret
professoren selv tilhører, gjør bruk av tverrfaglig ekspertise og globale data
for å frembringe banebrytende kunnskap om læringsmiljøer som gir muligheter til
alle barn.
– Kunnskapen vi har om dette, er noe av det sterkeste vi har
for effekter av utdanning i Norge. Vi føler oss så trygge som vi kan bli i en
forskningsbasert anbefaling på dette feltet, sier han.
Argumenterer for å vente
Likevel fins det motstemmer som advarer. Og eksempler på
ressurssterke foreldre som tar permisjon for å utsette barnehagestart. I en kronikk
tidligere publisert hos barnehage.no, viser Gro Nylander og Trine Klette til tilknytnings-
og nevroforskning, og til målinger av stresshormon, når de argumenterer for å
vente til to-treårsalderen.
Zachrisson finner ikke holdepunkter for det samme.
– Foreldre må gjøre vurderinger for sine barn. I enkelte
familier kan det være grunner til å vente. Men når vi ser på barn flest i Norge,
har vi ikke solid forskning som viser at det er skadelig å begynne tidlig.
Tvert imot har vi studier som viser at det ikke har noen effekt, på for
eksempel aggresjon og atferdsvansker. Eller på foreldresamspill og tilknytning
- i gjennomsnitt. Og studier som viser at tidlig barnehagestart kan være
beskyttende for barn fra fattige familier. Noen har, i ganske små utvalg med
svake forskningsdesign, funnet økning i stresshormoner blant barn i forbindelse
med oppstart, men det er langt fra entydig at effekten varer ut over den første
tiden i nytt miljø. Og selv om man har gjort reelle observasjoner av økning i
stresshormon gjennom barnehagedagen, har man ingen studier som viser at dette
faktisk kan ha noen negativ effekt.
Viktig del av barndommen
– Sammenligner vi med det vi utvetydig finner av positive
effekter ved tidlig start, bør konsekvensene for barnehagepolitikken ta
utgangspunkt i at vi i overveiende grad tror det vil være en god ting å begynne
fra ettårsalderen, argumenterer han.
Om nye forskningsresultater på et senere tidspunkt skulle
tilsi en annen konklusjon, er han åpen for å endre mening. Det ligger ingen
ideologisk overbevisning til grunn verken for hans egen vurdering eller
ekspertutvalgets anbefalinger, understreker Zachrisson.
– Frykter du at advarsler mot tidlig barnehagestart kan
slå negativt ut for nettopp de barna som dere ser at kan ha stor nytte av å få
en god start?
– Norsk barnehagepolitikk er en stor og viktig del av norsk
barndom. Derfor er en levende og løpende offentlig debatt, hvor også fagfolk
kan være uenige, viktig. Så må den beste kunnskapen og de beste argumentene fortrinnsvis
bli førende, tenker jeg. Jeg er tilhenger av fri diskusjon, og så må folk
vurdere selv. Det vi kan gjøre er å informere.
