«Lekbasert læring» er ikke bare et fint begrep. Det er et standardisert opplegg.

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Januar 2023 ble det satt ned en ekspertgruppe som skulle se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra til sosial utjevning og sosial mobilitet. 15. februar i år ble ekspertgruppens anbefalinger overlevert kunnskapsministeren.

Flere av anbefalingene er gode, som økt kvalitet i barnehage og SFO, samt full bemanning i hele barnehagens åpningstid. 

Rapporten fikk likevel raskt kritikk. Blant annet gjennom et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen «Ekspertutvalg med dårlig bakkekontakt?» skrevet av Anne Greve (professor i barnehagepedagogikk), Kari Brodal (barnehagelærer) og Per Brodal (Professor emeritus i nevrobiologi). Kritikken av rapporten går i stor grad på sammensetningen av ekspertutvalget og synet på lek og lekens betydning for barns sosiale, kognitive og emosjonelle utvikling. 

Ekspertutvalget er nemlig ivrige brukere av begreper som «systematisk lekbasert læring», «lekbasert læring» og «veiledet lek». Et kjapt søk i rapporten viser at «lekbasert læring» går igjen hele 35 ganger i dokumentet. «Systematisk lekbasert læring» finner vi tre ganger og «veiledet lek» gjentas 29 ganger. 

Jeg tør å konkludere med at rapporten har et stort fokus på «lekbasert læring» og at barns lek bør være systematisk og veiledet. 

Jeg har en mastergrad i barnehagekunnskap, men jeg er også lokalpolitiker i Oslo. Politikeren i meg liker «lekbasert læring»! Det fremstår som en god, enkel og ikke minst billig (!) løsning på komplekse spørsmål om sosial utjevning og sosial mobilitet! Det høres også ganske fint ut - hvem vil ikke ha det gøy og lære samtidig?

Fagpersonen i meg synes derimot dette er en skremmende utvikling. «Lekbasert læring» er ikke bare et fint begrep. Det er et standardisert opplegg. Et opplegg som kan være til hinder for barnehageprofesjonens egne vurderinger og metodefrihet i yrkesutøvelsen.

Tillit til barnehagepersonalet er en viktig forutsetning for en best mulig barnehage. Vi trenger kompetente pedagoger, men de trenger ikke pålagte og standardiserte programmer. De trenger tid, tillit og ro til å utøve yrket sitt.

Nå får vi se hva kunnskapsministeren vil gjøre med anbefalingene i rapporten, men jeg tillater meg å si at politikere bør være forsiktige med å dirigere hva profesjonelle fagfolk skal gjøre.