Kritisk til ekspertenes rapport

– Når barnehagen og skolen reduseres til redskaper for å løse store samfunnsproblemer som sosial ulikhet og økende økonomiske forskjeller, er det en snever og instrumentell forståelse av hva utdanningssektoren skal være.

Det sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen i en pressemelding.

Et jevnere løp

Bakgrunnen er rapporten som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fikk overlevert 15. februar i år, fra ekspertgruppen som har sett på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet.

I dag går nemlig fristen ut for å levere høringssvar til rapporten, som bærer navnet «Et jevnere utdanningsløp».

Den kan du lese mer om her: Ekspertgruppe anbefaler å øke bemanningen i barnehagene.

Ifølge Utdanningsforbundet er mer veiledet lek, og såkalt «lekbasert læring», i både barnehage, skole og SFO, blant de viktigste anbefalingene i rapporten.

Dette reagerer Lorentzen kraftig på.

– Min anbefaling til regjeringen er å legge hele denne ekspertgrupperapporten i en skuff, sier nestlederen.

– Spontan lek er en livsviktig rettighet barn har. I dagens gjennomregulerte barndom er det allerede en stor mangel på pusterom og frie aktiviteter, utdyper hun.

«Lekvasking»

Da er det å innføre en nasjonal føring for mer strukturert og voksenstyrt «lek», gjennom et forhåndsdefinert program, feil vei å gå, mener Utdanningsforbundet.

– Å pålegge alle barnehager å drive med lekbasert læring åtte timer hver uke, bryter både med barnehagens formål, barns rett til medvirkning og behovet barn har for å kunne leke fritt, understreker Lorentzen.

Hun deler bekymringen til ekspertgruppa for fraværet av lek i de yngste elevenes skolehverdag.

– Men da er ikke lekbasert læring, som i praksis er mer eller mindre strukturerte undervisningsopplegg, løsningen. Jeg kan ikke se at dette er noe annet enn «lekvasking», altså at man snikinnfører undervisning, men kaller det for lek, sier hun.

Utdanningsforbundet reagerer også på at ekspertgruppen ikke i større grad diskuterer hvor grensen bør gå for hva barnehagen og skolen skal ha ansvar for.

Sosial ulikhet er et alvorlig og økende problem, men må først og fremst løses innenfor andre politikkområder enn det utdanningspolitiske, påpeker Lorentzen.