– Det lille vi lærer om kosthold i studiene er veldig overfladisk

Som liten gutt elsket han å være på kjøkkenet hos bestemor, og han begynte å jobbe på restaurant allerede som 15-åring. Etter å ha slitt kjøkkengulvene ved en rekke restauranter og hoteller i en årrekke, sa kroppen stopp. Men han ønsket seg en jobb med mening, og prøvde seg i barnehage. 

I dag er Svein M. Nordvik barne- og ungdomsarbeider i Snillet Gård friluftsbarnehage i Trondheim og halvveis i barnehagelærerutdanningen. 

– Ifølge rammeplanen skal barna «motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse». Det kommer ikke av seg selv. Vi som jobber med barna må kunne det, men mange har ikke kompetansen. Én ting er at barnehagelærerutdanninga burde hatt mer om dette, men barnehagene skulle hatt midler til å kurse og videreutdanne de ansatte, sier Nordvik. 

– Må sette av ressurser

Utgangspunktet for intervjuet er et utspill fra Ryfylkekokken, Frode Selvaag, som etterlyser bedre kompetanse på mat og måltider i barnehagene. Han peker på at kravene fra foreldrene øker, samtidig som det er en utfordring særlig for enkeltstående barnehager å gjøre matlaging til en del av det pedagogiske arbeidet. 

– Da må vi prøve å hjelpe de, men vi må også forvente at kommunene og de som styrer barnehagene faktisk setter av ressurser til at kunnskap om matlaging blir en del av opplæringa, sier han til NRK. 

Selvaag jobber daglig med barnehagemat, og har blant annet sammen med Arne Brimi utviklet «Et godt måltid», mat- og måltidssatsingen til Læringsverkstedet. 

Da Nordvik fikk sitt første møte med barnehagesektoren, var det nettopp som lærling i Læringsverkstedet Brekkåsen idrettsbarnehage. 

– Der jobbet jeg blant annet litt som kokk. Læringsverkstedet-barnehagene ligger langt foran de fleste med satsingen på mat og måltider, og i den barnehagen lagde vi varm mat hver dag, sier han, og legger til: 

– Jeg mener det burde vært kokk ansatt i hver eneste barnehage. Ja, det koster penger, men tenk på hva samfunnet sparer ved å unngå livsstilssykdommer og overvekt. Alt henger sammen. Når man legger grunnlaget for et sunt og riktig kosthold allerede fra barna er små er det mye større sjans for at de tar med seg de gode vanene også når de blir voksne, og når de etter hvert begynner å lage mat til sine egne barn. Å bruke penger nå for å gi neste generasjon gode verktøy er noe vi kommer til å få igjen for. 

At barnehageansatte mangler kunnskap om mat og ernæring, ble blant annet også påpekt i Folkehelsemeldinga som kom for et år siden. Forskning i regi av SunnereBarn (2020) har også funnet at under halvparten av de barnehageansatte kjenner til de nasjonale retningslinjene for mat og kosthold i barnehagen, og at det fremdeles serveres for lite grønnsaker, fisk, grove kornprodukter og produkter merket med nøkkelhull.

Spesielle ønsker og krav

I Snillet Gård friluftsbarnehage praktiseres matpakke til frokost, og matservering til lunsj. Ofte serveres maten utendørs, og varmmaten som lages en gang i uka tilberedes ofte over bålet. 

– Vi forholder oss til de offisielle kostholdsrådene, og tar hensyn til barna med allergier og intoleranser. Og alle skal ha det samme. Barnehagene skal bidra til å utjevne de sosiale forskjellene, og når barna får servert det samme, har de også det samme utgangspunktet for læring. 

Nettopp spesielle ønsker og krav er noe Selvaag trekker fram som en utfordring. Det kan handle om vegetarisk eller vegansk mat, økologisk mat - eller mat som ikke er ultraprosessert. 

– Vi møter jo foreldre som er kritiske til matserveringen. Akkurat det siste har jeg vært nødt til å lese meg opp på. Jeg vokste opp på åttitallet, og med et kosthold stappet med ultraprosessert mat, men det gikk da bra, sier han og ler. 

– Og kokkeutdannelsen er fra nittitallet, legger han til. 

– Men vi bor jo midt i matfatet, så det er ingen grunn til å kjøpe ultraprosessert mat, eller mat som har reist halve kloden før den kommer hit. 

Nordvik sier det krever kunnskap å lage mat uten for eksempel gluten, laktose, egg eller fiskeprotein. 

– For meg er det ikke vanskelig, men jeg skjønner at de som ikke har erfaring eller kompetanse synes at det er en utfordring. 

Han er halvveis i utdanningen til barnehagelærer, som han tar på deltid. 

– Så langt har det vært veldig lite om kosthold, og jeg tror ikke det er all verden framover heller. Og det lille som er, er veldig overfladisk. 

Akkurat nå er han ute i praksis i en annen barnehage. Der får han gjerne spørsmål som handler om mat og kosthold. 

– I de barnehagene jeg har vært, opplever jeg at de verdsetter kompetansen jeg har med meg, fordi det er noe de ikke har fra før. Jeg tenker at barnehagene generelt bør bli flinkere til å ansette folk med bred kompetanse. Når det kommer til kunnskap om mat, opplever jeg at de private ofte er flinkere enn mange kommuner. 

Ifølge rapporten fra «Spørsmål til Barnehage-Norge 2022» stemmer det at langt flere private enn kommunale barnehager har ansatt kjøkkenpersonell. Den viser også at matpakka mer vanlig i kommunale barnehager, og at private barnehager er flinkere til å involvere særlig de yngste barna i matlagingen.

– Hadde kommunene ansatt en kokk eller rådgiver som kunne bistått barnehagene i å jobbe med mat både enkelt og bra, ville det kunne gjort en stor forskjell, mener Nordvik. 

– Allerede overlesset

Ifølge både Utdanningsforbundet og KS er det ikke bare kompetanse som setter begrensninger når det kommer til å innfri foreldrenes ønsker for barnehagematen. 

– Personalet strekker seg langt for å innfri foreldrenes ønsker. Det står sjelden på vilje, men heller muligheten til å gjennomføre det foreldrene ønsker, sier leder for kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet, Anita Holm Cirotzki, til NRK.

På spørsmål om dette burde bli en del av barnehagelærerutdanningen, svarer hun:

– Barnehagelærerutdanningen er allerede overlesset med krav og innhold. Det ligger heller ikke i mandatet til barnehagen at de ansatte skal ha utdanning innen ernæring. Derfor tenker jeg ikke det.

Hun får støtte fra spesialrådgiver ved avdeling oppvekst, kultur og utdanning i KS, Trond Kalhagen.

– Barnehagesektoren kan ikke forventes å ha kapasitet og kompetanse til å møte alle individuelle ønsker og behov når det gjelder ernæring. I tilfelle må kommune- og barnehagesektoren blir tilført vesentlige ressurser. Alternativt må foreldrene betale en høyere pris for matservering.

Kostpengene har gått opp i norske barnehager, viser statistikk fra Udir - fra et gjennomsnitt på 344 kroner i 2022 til 368 kroner per 15. desember 2023. De private barnehagene tar i gjennomsnitt 75 kroner mer i kostpenger per måned enn de kommunale. 

– Fullt mulig å gjennomføre

I Snillet Gård friluftsbarnehage koster maten 400 kroner i måneden, litt over gjennomsnittet. Svein M. Nordvik tar gjerne med seg barna når maten skal preppes og tilberedes. 

– Tiden er knapp i en barnehage, man er presset på tid og det er mangel på vikarer. Likevel er det fullt mulig å få til hvis man planlegger litt, sier han. 

Planen hans lages hver måned, og inkluderer fire eller fem varme måltider. En god plan hjelper også når det skjer noe uforutsett, som når fiskeglade ansatte inviterte barna med på å dra garn. 

– Det ble masse fisk, og barna fikk være med på hele prosessen. Mange unger sier gjerne at de ikke liker fisk. Når barna fikk være med på hele prosessen fikk de et forhold til det, og de spiste som om de ikke skulle sett mat før, sier han og ler. 

– Men slike opplevelser er kanskje enklere å få til for dere som driver barnehage på en gård, enn barnehager midt i byen? 

– Ja, men man trenger ikke gjøre det så stort. Veldig mange barnehager dyrker for eksempel egne grønnsaker og urter i pallekarmer eller kasser. Det er noe som ikke krever verken mye plass eller kompetanse, men som kan bidra til å gi både ansatte og barna mye entusiasme og undring. 

Når han snakker om råvarekunnskap, kommer også entusiasmen hos den tidligere kokken. 

– Vi er veldig mye på tur, og jeg har nok over snittet kunnskap om å finne urter, bær og sopp i skogen. Nettopp fordi jeg selv ble tatt med mye på tur fra jeg var liten. I fjor var for eksempel et fantastisk soppår. Når vi plukker sopp, og steiker den med smør, salt og pepper, spiser unger som aldri har likt sopp av hjertens lyst. 

Han snakker om matopplevelser som ikke bare handler om smak, men setter hele sanseapparatet til barna i sving. 

– Det er ingen tvil om at barna blir mindre kresne når de får delta på denne måten. De får kjenne og lukte på råvarene når de er rå og ferske, noe som kommer igjen når de blir større og skal handle i butikken. 

På samme måte som han dyrker gode råvarer og matopplevelser, er han mindre begeistret for matpakka. 

– Jeg har sett mye rart. Det er ikke noe nytt at foreldre med dårlig råd ofte sender med dårlig mat i matpakka. Det er synd, for det har så mye å si for mulighetene barna har for læring, og noe som kan bidra til et enda større klasseskille, sier han, før han fortsetter: Men så handler det mye om å ha god dialog med og veilede foreldrene, og kanskje også kurse dem. Barna våre er ute store deler av dagen, og da trenger de masse energi i form av skikkelig mat. Det er selvsagt greit med Nugatti av og til, men ikke i barnehagen.