Slik bruker de fjæra for å skape motorisk robuste barn

Det er tidlig morgen i barnehagen. Barn fra begge storbarnsavdelingene spiser frokost sammen på kjøkkenet. Flere barn kommer til, sammen med foreldrene. En far blir stående for å beundre utsikten. Med vinduet som ramme på et levende naturfotografi, ser vi båter i Breisundet, og fjell på begge sider av fjorden.

Samtalen går rundt tjelden som spankulerer på haugen utenfor vinduet. Hva gjør den når den hakker det lange, oransje nebbet sitt ned i marka?

Et stort, hvitt turistskip seiler inn i fjorden, med et ansikt malt på baugen, og barna kjenner det igjen. De lurer på om noen bader i bassenget på båten, og et av barna lurer på om det er vanskelig å fiske utenfor båten. Han lurer også på hvor det kommer fra, og hvor det skal. Sammen finner vi opplysningene om skipet, i en liste over cruiseskipanløpene som kommer til Ålesund. Vi printer ut bildet, og så henger vi det på veggen på kjøkkenet, sammen med de andre cruiseskipene vi har sett.

Frokosten er over, og vi venter på at alle skal komme, slik at vi kan gå på tur i fjæra.

Vi pakker med bålstativ og utstyr til å koke suppe på bålet. Og etter å ha fått på oss klær og støvler, er vi klare, og turen er unnagjort på bare noen få minutter. Etter litt steinkasting, mat og gode samtaler, om det vi ser og det vi har funnet, så har vi enda litt tid igjen til å finne skjell, krabbe, drivved og glasskår, som er pusset og polert av sanden og havet.

Vi tar med oss noe av dette tilbake til barnehagen, der det kan brukes i sandkassa, til formingsaktiviteter, eller det kan tas med hjem som små skatter til foreldrene.

Enhetsleder Anne-Kari Vadset innledet med denne praksisfortellingen da hun sammen med flere av sine ansatte fortalte om Molvær barnehage under den årlige konferansen til Nettverk for natur- og gårdsbarnehager tidligere i sommer. Utgangspunktet var hvordan barnehagen bruker sjøen og fjæra i det pedagogiske arbeidet, og konferansedeltagerne var også på besøk i den fire avdeling store kommunale barnehagen. 

– Vi er veldig stolt av uteområdet vårt, forteller lederen - som selv gikk på skolen like ved. 

Det store uteområdet gir plass både for tradisjonelle lekeapparater, sandkasse, kunstgress, kjøkkenhage og sykkelbane på asfalten - og en egen eventyrskog med gapahuk, troll og magiske figurer.

– Skogen er det foreldrene til barna på skolen som har plantet. Det var faktisk faren min som var rektor der, og jeg husker det godt fra da jeg gikk i tredje klasse, sier Vadset og smiler. 

Men like viktig som barnehagens eget uteområde, er fjæra og sjøen like utenfor porten. Barnehagen ligger idyllisk plassert like ved Geilnesfjøra, og gjerdet strekker seg nesten helt ned i fjæresteinene. 

– Vi ønsket oss gjerde helt ned, men det ble nesten litt for spennende. Slik vi har det nå, har vi litt av alt. Det er et veldig variert område som innbyr til ulike former for lek.

Nettopp det er helt sentralt i barnehagen, som har en visjon som lyder «aktiv og glad i et trygt miljø». I perioden fra 2018 til 2020 deltok Molvær barnehage i et utviklingsarbeid i samarbeid med Giske kommune, der det overordnete målet var å implementere den nye rammeplanen fra 2017. 

Pedagogisk leder Signy Moldvær Vågnes forteller: 

– I den forbindelse utviklet vi et systematisk opplegg for MoTo-lek og læring som går på motoriske ferdigheter. Vi jobbet sammen med fysioterapeut, ergoterapeut, folkehelsekoordinator og rådgiveren på barnehage i Sula kommune. Molvær barnehage var pilotbarnehage og bidro til å sette dette i system. Målet var å jobbe med motorikk jevnlig, implementere det i planene våre, blant annet for å ruste barna til å begynne på skolen. 

I arbeidet ble det utviklet et årshjul med et fokusområde for hver måned som et supplement til de daglige aktivitetene i barnehagen. 

– Alle vet jo at motorisk og fysisk aktivitet danner et veldig viktig grunnlag for at barna skal tilegne seg læring. Gjennom MoTo-lek og læring har vi fokus på å utvikle og støtte motorisk utvikling og mestring. Den gjør også barna mer modne og klare for læring fram mot skolestart. 

Til hvert fokusområde er det utviklet aktivitetskort som brukes som støtte til ulike aktiviteter. 

– Vi har for eksempel hoppeaktivitet i en måned, og så kan det være stabilitet og balanse i den neste. Aktivitetskortene har gode forslag til hva vi kan gjøre i de ulike aktivitetene, så de er til god hjelp, sier Vågnes, og fortsetter: 

– Det er veldig viktig at aktivitetene er lystbetont. Alle skal oppleve mestring, det skal være gøy, og aktivitetene skal være en del av alt det andre vi gjør. 

Å leke og bevege seg fordi det er morsomt, bidrar til at det blir en kilde til kreativ tenkning rundt motorikk, bevegelse og god psykisk og fysisk helse, står det på hjemmesiden til barnehagen om prosjektet. 

– Dette opplegget har alle barnehagene i Sula kommune tatt i bruk, sier Vågnes. 

Bildene fra barnehagens rikholdige hverdag viser at det slett ikke mangler på kreativitet når det kommer til å finne på aktiviteter. Rullestein i fjæra er som skapt til å rulle på, mens svabergene som strekker seg ut i vannet gir andre utfordringer. Å kjenne på bølgene eller prøve å komme seg unna dem, er også spennende. Det samme er å lete etter nye skatter, eller lage mat i fjæra. Fjæra skaper også utgangspunkt for en rekke forskningprosjekter, som blant annet å finne ut om ferskvann og sjøvann oppfører seg på samme måte når man putter det i fryseren. 

– En av sansene våre er jo hørselen, og en aktivitet kan være å sitte og høre etter hva som er naturlige lyder, og hva som er forurensning. 

Å male på steinene er også en yndet aktivitet. 

– Steinene er freda, og det er barna veldig oppmerksomme på. De kan ikke ta de med seg. Når vi maler blir det spennende å gå tilbake igjen noen dager senere og se på fargene som nesten er visket ut, og steiner som har flyttet på seg. 

Noe inspirasjon henter barnehagen i et samarbeid med barnehager på Island, i Sverige og Finland, i et prosjekt om en felles utdanningsplattform for framtidens barnehage. Det er et Erasmus+-prosjekt med vann som overordnet tema. 

– Der har vi en felles plattform der vi kan dele inspirasjon og samarbeid, forteller Vivian Andersen, pedagogisk leder på storbarnsavdeling. 

Også de minste benytter sjøkanten ofte. Kristine Sandvik Vadset er pedagog på småbarnsavdeling, og fortalte om den aller første turen barna tar etter at tilvenningstiden har begynt å roe seg litt. 

– Siden fjæra ligger så nært, er den første turen vår dit. Og fjæra byr på en lang rekke fine sanseinntrykk. Det å oppleve vær og vind på kroppen, eller å sitte i tang eller på rullestein, byr på veldig mange inntrykk. 

Hun viser et bilde av de små i en liten båt - som står på land i sjøkanten. 

– Barnehagen er en del av Syngende barnehage. Her satte vi oss i båten. Det var plass til alle sammen, og så satt vi der og snakket om alt vi så. Vi klarte å finne sanger til alt; vi sang om været og vi sang om krabba. 

Vadset understreker også de sansemotoriske utfordringene fjæra byr på også for de yngste. 

– For de små som akkurat har lært seg å gå, blir rullesteinene en utfordring som må prøves. Men det aller kjekkeste for barna, uansett alder, er å kaste stein. Nest etter å utforske omgivelsene. Vi får oppleve ganske mye, også med de minste. 

Et annet viktig fokus i barnehagen er å ta vare på naturen. Barna deltar tidlig i rydding av stranda og omgivelsene, både når de er i nærheten og ute i et av de mange turområdene like ved. 

– Barna er utrolig flinke til å rydde, og det er stor stas. Under Barnehagedagen hadde vi «staden min» og kulturarv som tema, og da ble det et poeng å holde det rent og ryddig. 

Mens fjorårets temaarbeid har kretset rundt «Folk og røvere i Kardemomme by» - noe særlig den lille skogen i barnehagen har vært preget av, går Molvær barnehage nå inn i et år der nettopp livet i fjæra er fokus. Lek med rom for alle, der inkludering og mangfold er viktige stikkord, er noe barnehagen tar med seg også inn i det nye barnehageåret. 

– Jeg kjenner at  jeg er stolt både av barnehagen vår og de som jobber her, og vi er glade for å være i gang med det nye barnehageåret. Vi har allerede vært første turen i fjæra, forteller Anne-Kari Vadset.