– Uforståelig at regjeringen vil senke kvaliteten på barnehagematen

– At kostpengene skal styres av de enkelte kommunestyrene er for oss en modell som vil føre til store forskjeller i hvilket mattilbud som blir tilbudt i hver enkelt kommune. Det er barna som vil tape på dette. Det ville vært en mye bedre ide å lovfeste en styrking av maten og måltidene i barnehagen.

Det skriver Arne Brimi og Frode Selvaag i sitt aller første høringssvar til regjeringen. Bakgrunnen er at regjeringen i forslaget til ny barnehagelov vil gi kommunene anledning til å gi forskrift om et maksimalt nivå for kostpenger. 

– Dette er noe vi er så brennende opptatt av. Vi har tro på framtida, men da må de som skal ta over etter oss få kunnskap om hva de skal putte i munnen, hvor maten skal komme fra, og ikke minst tilegne seg den sosiale kompetansen man får når man sitter rundt et bord og deler et måltid. Når vi vet at barnehagebarn spiser mellom 40 og 60 prosent av måltidene sine i barnehagen, er det uforståelig at regjeringen går inn for en lovendring som vil senke kvaliteten på barnehagematen, sier Selvaag. 

Lang erfaring med barn og mat

Gjennom Norsk Smaksskule har Arne Brimi kurset et tusentalls skole- og barnehageansatte i hvordan de skal jobbe med smak, mat og råvarer med barna. Det ble blant annet opptakten til et samarbeid med Læringsverkstedet. Matsatsingen «Et godt måltid» er utviklet i samarbeid med de to kokkene. Satsingen har fokus på kortreist, hjemmelaget og sunn mat, mattradisjoner, matkultur og matglede. 

Barnehage.no har tidligere også omtalt blant annet matsatsingene til Espira- og Norlandia-barnehagene, som er blant kjedene som jobber mye med mattilbudet. 

Nå frykter de to kokkene at regjeringens forslag om å gi kommunene anledning til å bestemme kostprisen vil rasere tilbudet som er bygget opp i alle barnehager som har mat og måltider som fokusområde. 

– Jeg har reist mye rundt i Norge og møtt mange barnehageansatte som kjenner på dette hver eneste dag. Det er så lett å ta en beslutning på regjeringsnivå, men så klarer man ikke helt å se hva det vil bety for de som faktisk jobber med dette. Mange har bygget opp et sterkt matkonsept, blant andre mange gårds- og naturbarnehager jobber veldig godt med mat og måltider. Begynner man å tukle med kostpengene, frykter jeg det vil ødelegge det mange har bygget opp, sier Selvaag. 

Lettvinte, billige løsninger

Han er klar på at han mener mange kommuner ikke har prioritert mattilbudet i like stor grad som mange private barnehager. 

I 2022 var gjennomsnittlig kostpris i kommunale barnehager 309 kroner per måned, mens private barnehager i snitt tok 370 kroner.

– Skal kommunene sette en makspris, vet vi at det kommer til å medføre et dårligere tilbud. Mindre penger betyr mer industrielt tilvirket mat, lettvinte og billigere løsninger. Industrien løser jo behovet enkelt, fordi det er billigere. Som for eksempel med posesupper. 

– Mattilbudet og kunnskap om mat er spesielt viktig i den perioden vi faktisk har mulighet til å forme framtida. Vi blir oversvømt av snop, og den ultraprosesserte maten nærmer seg også mer og mer snop når vi snakker om næringsinnhold. Mens den vanlige maten blir mer og mer borte, og viker plass for mer lettvinte løsninger, legger Brimi til. 

Med åpne øyne

I høringsnotatet til lovforslaget står det blant annet: 

«Det er variasjon i hvor mange måltider og hva slags mat som tilbys i ulike barnehager. En lokal forskrift om maksimalt nivå på kostpenger kan føre til at enkelte barnehager må redusere omfanget eller kvaliteten på dagens mattilbud. I den grad enkeltbarnehager likevel ønsker å prioritere mattilbudet, vil ikke en maksimalpris være til hinder for at barnehagen bruker det ordinære driftstilskuddet på mat til barna.»

– Regjeringen er klar på at de er inneforstått med at tilbudet kan bli redusert. Hva tenker dere om det?

– Det faller på sin egen urimelighet. Da tar du ned den kunnskapen som gir barna mulighet til å ta gode, selvstendige næringsvalg. Og det er et viktig poeng: Folkehelsen er på vei utenfor stupet. Det er stadig flere som dør av livsstilssykdommer, vi spiser oss rett og slett syke, sier Selvaag. 

Han har ikke bare jobbet med barnehagemat i Norge, men også andre steder. 

– De som faktisk tar dette inn over seg og gjør noe med det, er land vi kanskje ikke hadde trodd ville gjøre det. Som i Latvia. Der har myndighetene streng kontroll med alt av mat som serveres i barnehagene. Alt av oppskrifter, inkludert næringsberegning, blir sendt til kontroll. 

Arne Brimi følger opp: 

– Det er nesten ikke en eneste dag uten en sak i nyhetsbildet om barn og unge som har utfordringer knyttet til å mestre livet. Samtidig er det ikke mangel på gode idéer til løsninger. Men på et tidspunkt tror jeg samfunnet må rigges tilbake til at vi får dekket de grunnleggende behovene våre, og der er mat og måltider helt sentrale. 

Han peker på at hver eneste innbygger i Norge spiste og drakk i alt 183 kilo godteri og brus i 2022. 

– Da hjelper det ikke bare å presentere nye kostholdsråd. Det eneste som hjelper er å gi barna kunnskap tidlig, slik at man skjønner sammenhengen. Det kan gjøre en forskjell. 

Sosial utjevning

Sosial utjevning og inkludering er et helt sentralt poeng når kokkene snakker om barnehagemat.

– Jeg har snakket med veldig mange pedagoger om matboks. Når vi snakker om sosial utjevning, var det noe vi så veldig tydelig under pandemien. De sosiale ulikhetene kom veldig tydelig fram, noe som ga ganske fryktelige utslag, sier Selvaag. 

– Da Oslo-frokosten ble innført i 1932 var Norge et utfattig land, og det var nettopp for å unngå utenforskap at den ble lansert. Noe som ble en stor suksess og rullet ut over hele Europa. I dag har jeg mer følelsen av at det politiske styret vil ha oss til å spise alt i form av en tablett eller en puré. Da mister man alt som ligger av trygghet og kunnskap i å samles rundt bordet til et godt måltid, legger Brimi til. 

Selvaag forteller at han var i en barnehage i Stavanger tidligere denne uka, der barna var en del av prosessen helt fra varene ble levert til maten sto på bordet. 

– Hvis man jobber ordentlig godt med måltidet som en pedagogisk arena, har det stor betydning for barna. Tenk den livsmestringen de får ta del i, kontra når de får servert noe ferdig ved bordet, eller i en matpakke. 

Staten må ta ansvar

De to er også klare på at barnehagemat er et statlig ansvar. 

– Det er ikke noe vi bør skyve ned til kommunene, som har mer enn nok å gjøre allerede. Staten må henge med og investere i framtida til borgerne. Og det er barna. Det er de som skal overta kloden, sier Selvaag, og fortsetter: 

– Det er så lett å tenke bare penger, og at noen foreldre betaler lite, andre mye. Men det er veldig enkelt å bruke moderasjonsordningen vi allerede har og inkludere kostpengene. Så jeg tenker dette må være mulig å løse. 

Han får støtte fra Brimi: 

– Jeg mener det ikke er bare foreldrene som skal betale for dette, og jeg tenker at det må finnes rom for å styrke satsingen på mat. Dette handler jo også i aller høyeste grad om bærekraft. Hver enkelt er nødt til å eie sin egen bærekraft, og der er mat helt sentralt. 

Selvaag viser til de mange barnehagene som jobber veldig godt med blant annet å redusere matsvinnet. 

– Der snakker vi om store summer. Vi kaster flere tonn mat i norske barnehager hver dag, og der har man mulighet til å gjøre en virkelig forskjell. 

– Vi har møtt tusenvis av barnehageansatte gjennom årene, ei gruppe som er så dedikert og virkelig tar samfunnsansvaret de har på alvor. Så alle muligheter ligger der. Da må bare de som bestemmer ha viljen til å gjøre noe med det, sier Brimi.