Derfor blir det konflikt mellom barnehageansatte og foreldre

Det er noen av svarene i en undersøkelse gjennomført på vegne av FUB, der 700 foreldre og 300 ansatte har svart på spørsmål om foreldresamarbeid i barnehagen.

Oppsummert er samarbeidet godt: På spørsmål om hvor fornøyde de er med samarbeidet svarer 97 prosent av foreldrene og 96 prosent av de ansatte at de er fornøyde. 

Samtidig svarer over halvparten av de ansatte at de har opplevd konflikter med foreldre. Sju prosent av foreldrene svarer at de har opplevd det samme.

Her ligger undersøkelsen oppsummert. 

Selv om begge i hovedsak svarer at samarbeidet er godt, gir undersøkelsen en unik innsikt i konfliktlinjene, skriver FUB (Foreldreutvalget for barnehager) i en pressemelding. 

– Det spesielle er at så mange barnehagelærere har valgt å bruke anledningen til å fortelle hva konfliktene handler om i de valgfrie kommentarfeltene, sier utvalgsleder i FUB, Tor Eirik Rasmussen.

Misforståelser og mattilbud

Misforståelser og mattilbud er en gjenganger når barnehageansatte svarer på hva konfliktene bunner i. Det er også bekymringsmeldinger og barnevern, men flest kommentarer handler om at foreldre kommer med urealistiske forventninger. 

Dette svarer barnehagelærere på spørsmålet «hva handlet konflikten om?»:

• Uenighet om barnets behov: Konflikter oppstår når foreldrene mener barnet trenger mer spesialpedagogisk hjelp eller ekstra oppfølging, mens barnehagen vurderer det som unødvendig.
• Foreldrenes forventninger: Mange foreldre har urealistiske forventninger til hva barnehagen kan tilby, f.eks. krav om mer individuell oppfølging, spesifikke pedagogiske verktøy eller tilpasninger - som barnehagen ikke har ressurser til å imøtekomme.
• Kommunikasjon og misforståelser: Det er mange tilfeller av misforståelser, knyttet til alt fra informasjon om barnets behov til tolkning av regler og prosedyrer – samt mangel på forståelse fra foreldrene for barnehagens kapasitet og rutiner.
• Barnevern og taushetsplikt: Mange konflikter handler om involvering av barnevern, der foreldre er uenige i barnehagens vurdering eller melding til barnevernet - ofte pga. taushetsplikt.
• Grensesetting og foreldrenes rolle: Mange har utfordringer med foreldre som har vanskelig for å sette grenser, ikke forstår hvordan barnehagen fungerer, og ønsker at deres barn skal prioriteres mer enn andre barn.
• Uenighet om barnehagens rutiner: Flere nevner at foreldre som ikke følger barnehagens regler, er grunnlag for konflikt - f.eks. uenighet knyttet til håndtering av sykdom, søvn og gruppeinndeling.
• Misnøye med barnehagens tilbud: Foreldre klager ofte på barnehagens bemanning, aktiviteter og hvordan barn blir ivaretatt, samt mange endringer på avdelingene.
• Mobbing og konflikter mellom barn: Konflikter mellom barn, som mobbing eller krangling, fører ofte til misnøye og klager fra foreldrene om hvordan situasjonen håndteres.

Dårlig kommunikasjon

Når foreldrene blir spurt om det samme, dreier det seg i hovedsak om manglende tilpasning til barnas behov, dårlig kommunikasjon og informasjon, samt utfordringer knyttet til bemanning og personalets holdninger.

Dette svarer foreldrene på spørsmålet «hva handlet konflikten om?»:

• Manglende tilrettelegging og oppfølging: Mange foreldre forteller at deres barns behov ikke ble tilstrekkelig hensyntatt, for eksempel i forbindelse med avdelingsbytter, pottetrening og språkproblemer. Enkelte nevner også manglende oppfølging ved sykdom, dårlig hygiene og behov for ekstra støtte.
• Kommunikasjon og informasjon: Flere beskriver tilfeller der dårlig kommunikasjon mellom barnehagen og foreldrene ble et problem. Foreldrene føler at de ikke ble hørt, at viktige beskjeder ikke ble formidlet og at informasjon om hendelser (som skader på barnet) ikke ble delt.
• Bemanning og arbeidsmiljø: Flere nevner at barnehagen har dårlig bemanning og et dårlig arbeidsmiljø, noe som går ut over kvaliteten på omsorgen og aktivitetene for barna.
• Behandling og holdninger fra personalet: Enkelte foreldre føler at personalet har en dårlig holdning til konstruktiv kritikk, og at barn blir behandlet på en uheldig måte, for eksempel blir «tvunget» til å gjøre noe de ikke ønsker (som å ligge i vogn etter de har sluttet å sove).
• Feilaktige vurderinger og beslutninger: Det er flere tilfeller der foreldrene opplever at barnehagen tar feil beslutninger, som for eksempel å påstå at barnet har sykdom uten grunn, eller ved å nekte å snakke om mangfold og viktige temaer.
• Problemer knyttet til barnehagens rutiner: Flere kommentarer peker på uenighet om barnehagens rutiner, som for eksempel plassering av barn i avdeling, sykdomspolitikk og håndtering av bølle-/mobbeproblematikk blant barna.

– Selv om det er mye å ta tak i, tror jeg bedre samarbeid kan løse mange av problemene. Barnehagene kan bruke foreldremøtene til å gi innsikt i hverdagen og utfordringene de står i. Noen foreldre trenger dessverre både en og to påminnelser om at det handler om hele gruppa, ikke bare deres eget barn, sier Rasmussen.

Dette savner de i samarbeidet

Partene har også fått spørsmål om hva de savnet i foreldresamarbeidet. På spørsmål om hva vedkommende savner i samarbeidet med foreldre, skriver en ansatt:

– At de anerkjenner oss som et viktig yrke som ikke bare ser etter barna deres, men er med å framtiden til barna til det bedre gjennom pedagogisk arbeid.

Oppsummert svarer de ansatte at de savner:  

• Mer tid til samarbeid: Barnehagelærerne ønsker mer tid til samtaler og oppfølging med foreldrene, uten at det går på bekostning av barnas hverdag. 
• Bedre forståelse for barnehagens arbeid: Foreldrene bør ha mer forståelse for at barnehagen har ansvar for mange barn samtidig, og at det er viktig å tenke på fellesskapets behov. 
• Tydeligere og mer engasjert kommunikasjon: Foreldrene bør være mer engasjerte og følge bedre opp beskjeder, utstyr og informasjon som deles fra barnehagen.
• Større oppfølging av barnets behov hjemme: Foreldrene bør følge bedre opp barnas helse, klær og grensesetting hjemme, da dette påvirker barnets trivsel i barnehagen.
• Respekt og anerkjennelse: Barnehagelærerne ønsker mer respekt for det arbeidet de gjør, og anerkjennelse for deres faglige kompetanse og innsats i hverdagen.
  

På det samme spørsmålet svarer foreldrene at de savner:

• Bedre og hyppigere kommunikasjon: Foreldrene ønsker mer informasjon om barnets dag, inkludert små hendelser, konflikter og aktiviteter. Flere ønsker daglige oppdateringer via bilder eller muntlig kommunikasjon ved levering og henting.
• Økt bemanning og tilgjengelighet: Det er et ønske om flere ansatte for å sikre bedre oppfølging av barna, samt gi barna nok tid og oppmerksomhet.
• Stabilitet i personalet: Flere foreldre påpeker at hyppig vikarbruk og endringer i personalet skaper usikkerhet og påvirker kommunikasjonen og oppfølgingen av barna.
• Bedre informasjon om barnets utvikling: Foreldrene ønsker mer konkret informasjon om barnets emosjonelle utvikling, hva det har lært og hva som har skjedd i løpet av dagen.
• Forbedring av mattilbudet: Det er flere som ønsker sunnere og mer variert mat i barnehagen, samt bedre informasjon om hva som blir servert.

Et annet tema i undersøkelsen er hvor godt foreldrene følger opp beskjeder fra barnehagen: 

Totalt 95 prosent av foreldrene synes at de selv generelt sett er gode på å følge opp informasjon og beskjeder som de får fra barnehagen. Kun 4 prosent anser at de er dårlige på det. 

Blant barnehagelærerne synes 72 prosent at foreldre generelt sett er gode på å følge opp informasjon og beskjeder - mens 27 prosent synes foreldrene er dårlige på dette.

Tema på foreldremøter

På spørsmål om hvilke temaer foreldrene synes er viktigst på foreldremøtene, svarer sju av ti trygt og godt barnehagemiljø, mens tre av ti mener bemanning er viktigste tema.

For de ansatte er trygt og godt barnehagemiljø viktigst (fem av ti). Fire av ti løfter frem grensesetting, mens bare én av ti barnehagelærere mener bemanning er det viktigste temaet.

– Hvis bemanningen er noe du vet at du ikke kan gjøre noe med, føles det kanskje meningsløst å snakke om det. Men når det er viktig for foreldrene, kan det likevel være en god idé å ta opp temaet. Forklar oss gjerne i klartekst hvordan situasjonen faktisk er. Kanskje finnes det noe foreldre kan gjøre for å støtte de ansatte eller bidra til å jobbe for en bedre bemanningssituasjon, er oppfordringen fra FUB-lederen.