Slik kan barnehageansatte bidra til at barna lærer kritisk tenkning

Han har nylig fullført doktorgraden sin ved Universitetet i Stavanger (UiS), og har forsket på problemløsning, matematikk og kritisk tenkning i flere år. Eller det som i det utdanningsvitenskapelige feltet blir kalt for «høyere ordens tenkeferdigheter». 

Pollarolo forklarer det som et sett med ferdigheter som trengs for å blant annet kunne overføre det man har lært i en situasjon over til en annen, inkludert evnen til kritisk tenkning, kreativ tenkning, metakognisjon og problemløsning. 

Nylig disputerte han for doktorgraden med avhandlingen «Higher-Order Thinking in Early Childhood Education and Care». Der trekker han fram tre særlig viktige faktorer for at barna skal tilegne seg slike ferdigheter: Matematikk, kodeleker og støtte fra voksne. 

Men hvorfor er dette så viktig? 

– Vi lever i globaliseringens tidsalder, og har enorm tilgang på informasjon. Alt vi trenger å gjøre, er å åpne mobilen. Da er vi også nødt til å gjøre barna i stand til å tenke kritisk om informasjonen de har tilgjengelig, sier Pollarolo. 

Det finnes mye forskning på higher order thinking, men ikke på barn helt ned i barnehagealder - eller de ansatte i barnehagene. 

– Det meste som er gjort tidligere er fra barneskolealder og oppover. Men jeg er ikke i tvil om at det er viktig å støtte denne ferdigheten allerede fra barna er så små. 

Han trengte ikke se langt for å finne inspirasjon til forskningen: Både da han begynte og underveis har hans egne barn gått i barnehage. Kona Francesca Granone er førsteamanuensis i matematikk ved barnehagelærerutdanningen ved Uis - der han selv har vært tilknyttet Læringsmiljøsenteret, fram til han i fjor inn gikk inn som forsker ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU). I dag er han førstelektor i matematikk ved barnehagelærerutdanningen, der han også tidligere har vikariert. 

– Vi har tre gutter, nå er de 9, 7 og 4. Vi er heldige, for barna er veldig nysgjerrige. Både som lærere og foreldre er vi nødt til å være støttende, men samtidig unngå å pushe for mye. Det handler om å finne en nøkkel slik at barna kan involveres, og at temaet resonnerer hos dem. 

Barnehageansattes rolle

Nettopp det kan være en utfordring i barnehagene. En sentral del av forskingen handler derfor om hvordan kritisk tenkning blir oppfattet av de som jobber der.

Intervjuer fra ti ulike barnehageansatte i tre barnehager avdekket at selv om alle var enige om betydningen barnas evne til å tenke kritisk har for utviklingen, og at det er viktig å starte tidlig, hadde pedagogene mange ulike forståelser av hva som ligger i begrepet. 

– Mange satte kritisk tenkning mer i sammenheng med barns disposisjoner og holdninger enn kognitive ferdigheter, og koblet det hovedsakelig til sosiale og fysiske aspekter, forklarer Pollarolo. 

Å ha evne til å undre seg eller finne løsninger sammen, å være åpne for andres tenkemåter og å evne å dele erfaringer var andre beskrivelser som gikk igjen når de barnehageansatte skulle definere kritisk tenkning. Uansett hva man definerer det som, er det å støtte barnas nysgjerrighet - for eksempel ved å stille åpne spørsmål - sentralt som barnehageansatt.

Uten at det alltid er satt like godt i system. 

– Studien bidrar til å øke bevisstheten om viktigheten av å støtte lærernes kunnskap om konseptet higher order thinking og pedagogiske tilnærminger for å forbedre disse ferdighetene hos barn, sier Pollarolo, og fortsetter: 

–  Barnehageansatte har allerede en idé om hva kritisk tenkning innebærer, og de støtter barna i å tenke kritisk, men de kan bli mer bevisste. Det gjelder også innholdet i barnehagelærerutdanningen. Kanskje kan denne forskningen bidra til å sette en tydeligere ramme. 

Matematikk og kodeleker

I tillegg til å se på barnehagelærernes oppfatning av kritisk tenkning, har han undersøkt hvordan de ser på matematikk og bruk av kodeleker i samme perspektiv.  Både matematikk og kodeleker kan ha stor betydning for å utvikle barnas evne til å tenke kritisk, ifølge avhandlingen.

Samlet sett gjenspeilte pedagogenes perspektiver forestillingen om at dagliglivet tilbyr rikelig med muligheter for å anvende matematikkunnskap generelt og problemløsningsevner spesifikt.

Studien viser også at pedagogene hadde en positiv holdning til betydningen av matematikk og matematikkundervisning i barnehagen. Selv om noen pedagoger reflekterte over sine egne negative personlige erfaringer med skolematematikk, var de likevel klar over betydningen av å ikke la dette påvirke arbeidet med barna i barnehagen.

– Vi ser at matematikk kan være et fantastisk område for å støtte den kognitive delen av kritisk tenkning. Det samme med kodeleker, som er en god metode for å engasjere barna. Det er også områder som stadig flere fatter interesse for, i tråd med tiden vi lever i. 

Avhandlingen viser også at pedagogene er positive og har konstruktive holdninger til bruk av kodeleker og teknologi. Resultatene bekreftet også lærernes rolle som fasilitatorer i aktivitetene med kodeleker, der de støttet barna i kodingsprosessen i stedet for bare å gi instruksjoner.

Samtidig tyder resultatene på at barnehagelærerne må styrke sin digitale kompetanse, nettopp for å kunne støtte barns lek med teknologi på en effektiv måte. 

– Muligheten for at verktøy som kodeleker vil bli internalisert uten hjelp fra barnehagelæreren, er veldig lav. Så barnehagelærere spiller en viktig rolle her. Barnehagene må også se på riktig anvendelse av dialogiske pedagogiske praksiser for å fremme høyere ordens tenkeferdigheter, sier han.