Vil opprette nasjonalt individregister over barnehagebarn

Regjeringen sender nå på høring et forslag om å opprette nasjonale individregistre over barn i barnehage og over barn og unge i grunnskole. 

Forslaget skal sikre bedre informasjonsinnhenting om barn og unges utdanningsløp, slik at utviklingen av barnehage og skole i større grad kan baseres på kunnskap og innsikt, står det i en pressemelding fra regjeringen. 

– Vi ser at barn og unge har ulike behov og utfordringer, og det er viktig at vi fanger opp disse forskjellene så tidlig som mulig. Individregistre vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og sikre at politikken vi utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Målet er at opplysningene som samles inn kan danne grunnlag for statistikk, analyser og forskning, og at kunnskapen som dannes vil styrke utgangspunktet for god forvaltning og politikkutvikling.

– Registrene vil gi bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker og hva som ikke virker. Ved å få bedre oversikt kan vi bidra til at flere fullfører skolegangen med et godt læringsutbytte, og sørge for mindre sosiale forskjeller, sier Nordtun.

To nasjonale registre

Forslaget som sendes på høring, innebærer å opprette to nasjonale registre som skal inneholde informasjon om:

• barns fødselsnummer
• hvilken barnehage eller skole barnet er registrert i
• bosted
• vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen
• hvorvidt barnet er minoritetsspråklig
• skolefravær
• vedtak om individuell tilrettelegging i skolen
• vedtak om særskilt språkopplæring
• deltagelse i SFO
• mottak av moderasjonsordninger for betaling i barnehage og på SFO
• individdata om elevenes læringsresultater som allerede samles inn nasjonalt

Sist det ble gjort et forsøk på å få til noe tilsvarende, var i 2007, ifølge høringsnotatet. Flere høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget. Det ble etterlyst bedre begrunnelse for å opprette registeret, herunder behovet for registeret, hvilke resultater registeret vil gi, hensiktsmessigheten og nødvendigheten av å innhente disse opplysningene. Departementet gikk ikke videre med forslaget på det tidspunktet. 

I denne omgang har KD hentet inn innspill fra en rekke instanser i forkant av høringen. 

– Nå ønsker vi tilbakemeldinger fra alle som har synspunkter på hvordan disse registrene kan utformes og drives på en best mulig måte, sier Nordtun.

Stor samfunnsnytte

Personopplysninger om barn skal behandles særlig strengt, står det videre i påressemeldingen. Registre med personopplysninger om barnehagebarn og elever, og adgangen til å koble disse til andre registre, vil være personverninngrep. Likevel mener regjeringen at samfunnsnytten her er større enn ulempen for personvernet.

– Barns rett til personvern må selvfølgelig ivaretas. Dette er personopplysninger som skal brukes til å forbedre tilbudet til barn og unge, ikke til å overvåke verken dem eller de voksne som jobber i barnehager og skoler, sier Nordtun.

Informasjonen som samles inn i registrene skal kun brukes til å utarbeide statistikk, analyser og forskning. Registrene skal hovedsakelig brukes i en versjon uten fødselsnummer (pseudonymisert), slik at svært få vil få tilgang til direkte identifisering av det enkelte barn. Forskere kan etter søknad få tilgang til dataene, med krav om at de skal brukes på en etisk forsvarlig måte og ta hensyn til personvern.

Departementet foreslår at Utdanningsdirektoratet skal ha ansvaret for lagring og behandling av personopplysningene.

Siden kommunene allerede samler inn disse opplysningene lokalt, vil et nasjonalt individregister ikke føre til merarbeid for ansatte. Forslaget innebærer at informasjonen, så langt det er mulig, skal overføres direkte fra administrative systemer lokalt. En målsetting er å redusere rapporteringsbyrden for kommunene.