– Et barn kan aldri ta igjen et tapt språk

Da Eli Steinum var åtte måneder gammel, oppdaget foreldrene hennes at hun hørte veldig dårlig. Hun var helt døv på det ene øret, og sterkt tunghørt på det andre.

Nå har hun ett stort mål: At tegn til tale skal inn som en naturlig del av kommunikasjonen i alle landets barnehager. Fordi alle barn trenger et språk, og for noen er tegn til tale veien inn til språk og fellesskap. 

– Mange tenker at det er komplisert å starte med tegn, og det kan føles overveldende. Men det trenger det ikke å være. Det kan faktisk være skikkelig gøy!

Selv er hun utdannet barnehagelærer, og jobbet mange år i barnehage. Nå er all fokus på Tegnsentralen, hennes eget firma der hun utvikler støttemateriale til implementering av tegn til tale, og utvikler og holder kurs. Nå jobber hun også med en bok som har fått den foreløpige arbeidstittelen «Språkets fellesskap». Målet er utgivelse i løpet av neste år. 

–  Jeg har mistet enda mer hørsel, så å være i lydmiljøet i barnehagen ble dessverre for krevende, og etter alvorlig sykdom ble det for krevende å fortsette i jobben som daglig leder. Barnehagen var livet og hobbyen min. Men Tegnsentralen er blitt min mulighet til å fortsette å gi verdi tilbake til sektoren. 

Hun understreker at tegn til tale og tegnspråk er to ulike ting: Tegnspråk er et minoritetsspråk i Norge, med sin egen grammatikk og setningsoppbygging, og sine egne ord og uttrykk. Tegnspråk blir ofte brukt av døve og de med hørselsnedsettelse og deres nettverk.

Tegn til tale er et kommunikasjonsverktøy som er til støtte for språkutviklingen for alle barn, men for noen barn er tegn til tale helt avgjørende for deres språkutvikling. 

– Det kan være mange ulike grunner til at et barn har utfordringer med språket. Det kan være for eksempel barn med Downs syndrom, ulike former for autisme eller andre språkvansker, og det kan være barn med minoritetsbakgrunn, sier hun, og gir et eksempel: 

– En ettåring kan kanskje ikke uttale ordet tørst, fordi finmotorikken i munnen ikke er nok utviklet. Mens grovmotorikken utvikles fortere og barnet er i stand til å gjøre tegnet for «tørst». Tegn til tale kan være veldig nyttig mens man venter på det verbale språket.

– Hvor flinke er barnehagene til å bruke tegn til tale, og hvor god kunnskap har de - generelt sett? 

– Det er dessverre varierende. Du har de barnehagene som virkelig fasiliterer og som ser menneskeverdien av å jobbe med det. Men så er det mange som ikke gjør det, sier Steinum, og fortsetter: 

– I det store bildet handler det om å jobbe preventivt, og å gi barna det beste utgangspunktet for sin egen livsmestring. Det gir verdi for barna, men også for samfunnet. Dessverre er det de som sier at de ikke har tid, eller at de har ingen barn akkurat nå som har behov for det. Men da søkker det litt i magen på meg, for: Hva når det kommer et barn som har det behovet? 

Hun forteller at det som regel tar et år før kunnskapen sitter hos alle i barnehagen. 

– Hva skjer da med mulighetene barnet har til å kommunisere det første året? Et barn kan aldri ta igjen et tapt språk. Og det betyr at barnehagen bryter barnehageloven. Det er en menneskerettighet å ha et språk, det er nedfelt i FN-konvensjonen.

I paragraf 39 i barnehageloven slås det fast at: «Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen.»

– Da må barnehagen legge til rette for det. Mange viser til at det er spesialpedagogen som tar seg av det, men undersøkelser viser at mens et barnehagebarn er 57 prosent sammen med foreldrene sine, og 48 prosent sammen med personalet i barnehagen, tilbringer det bare to prosent av tiden sammen med en spesialpedagog. Da holder det ikke at det bare er spesialpedagogen som bruker tegn. Hva skjer da med språket til barnet resten av tiden? 

ROT-modellen

I arbeidet med boka har hun også utviklet sin egen modell hun kaller ROT for implementering av tegn til tale. 

– På samme måte som bjørka trenger vann og næring for å slå rot og vokse seg sterk, trenger vi mennesker næring i form av et språk. De barna som trenger tegn til tale trenger nettopp tegn for å kunne slå røtter. Og røttene gir forankring, språk og identitet. På den måten står vi støtt i vårt eget liv. Ikke bare i oss selv, men også i flokken. 

Mens R står for rutiner, betyr O organisering og T tid, tillit og tegn. Eli Steinum mener disse seks stegene er en god vei til å få på plass kunnskap om tegn til tale i barnehagen: 

1. Det begynner med ledelsen. 

– I barnehagen er det styrer og de pedagogiske lederne som utgjør ledelsen, og det er de som avgjør prioritering av tid og ressurser. Hvis ikke lederteamet har engasjement, blir det vanskelig å få til en vellykket implementering. 

2. Forankring. 

– Ved å synliggjøre tegn til tale i barnehagens verdidokumenter, synliggjør man det for alle ansatte, men også for foreldrene. Og det forplikter både ledelsen og alle de ansatte. 

– Forankring er også nøkkelen til et vellykket samarbeid. Alle har det samme grunnlaget og det samme utgangspunktet, og et felles språk. 

3. Ressurser. 

– Det kan være nyttig å gå på skattejakt i sin egen barnehage. Ofte har man mer materiell til bruk for å lære tegn til tale enn man tror. Mye materiell kan man også lage selv. Det er også nyttig å kartlegge hva som finnes av gratis og tilgjengelig materiell; blant annet hos Statped og på sosiale medier. De har også kurs tilgjengelige på nett. 

Når man har funnet fram til det man trenger, er det viktig å lage et system for å oppbevare materiellet. 

– Slik at ikke hver avdeling blir sittende på hver sin tue, men at det er tilgjengelig for alle. Og alle må være klar over at det finnes, og hvor det er. 

4. En god plan. 

– Jeg hører ofte barnehageansatte som sier at de har «månedens tegn». Med et tegn i måneden, vil barnet være 86 år før de har et fullt språk... Så man må ha en god plan for progresjon i tegnkunnskapen. 

Steinum anbefaler minimum to tegn i uka hvis man ikke har noe forkunnskap. Har man litt kompetanse fra før, kan man lære minimum fire nye. 

– Vi voksne må være litt i forkant, slik at vi kan gi barna tilgang til nye ord og begreper. Det er også veldig viktig at voksne bruker tegn seg imellom, så kommunikasjonen ikke bare begrenser seg til ettåringen. Da bygger de ikke tegnkompetanse. De må ha tegnene med seg i leken. 

5. Løft henda!

Steinum anbefaler å ta leken med seg også inn på personalrommet. 

– Mange er redd for å gjøre feil, det kan stoppe personalet for å lære seg tegnene. Man må skape en kultur der det er lov til å teste og prøve - og feile. Det er ikke så farlig å være i læringsgropen, særlig når man er flere sammen. Så det er bare å gå i gang. 

6. Involvering. 

– Det er ikke nok at avdelingslederen er initiativtaker - alle må med, og alle må ta ansvar. La foreldrene delta og få innblikk hvordan dere jobber med tegn til tale. Om barnet kommer hjem og gjør et tegn er det fint om foreldrene kan forstå hva barnet sier.

Nyttige ord i starten

– Hvilke hindre opplever du at barnehagene har for å få dette til? 

– Det handler ofte om prioritering av tid, og at man er redd for å gjøre feil. Jeg mener tegn ikke bare skal brukes i samlingsstunden, men kan tas med over alt. Er man mye ute, kan man bruke tegnene på tur. 

Steinum sier man ikke må overkomplisere eller gjøre det for vanskelig for seg selv. 

– I starten er det nok å bruke de meningsbærende tegnene, for eksempel i setningen «nå skal vi gå ut». I starten holder det å bruke tegnene for «nå» og «ut». Det er nok til at barnet oppfatter hva som skal skje. 

Andre ord som er nyttige å lære i starten, og som også er til hjelp i hverdagen - og vil bidra til å redusere frustrasjon og gråt, beskrives som nyttetegn. 

– Ord som ferdig, hjelpe, mer, tørst, trøtt, sulten, bleie. Ord som vil redusere frustrasjonen til både voksne og barn. 

Mange opplever også at tegnlæringen byr på mye moro. 

– Barn synes ofte det er veldig gøy å lære bokstaver. Det kan være en fin tilnærming å for eksempel lære seg sin egen bokstav. Når voksne lærer seg alfabetet først, kjenner de igjen håndformene i tegnene man lærer etter hvert. 

Samtidig er det ikke sånn at noen av oss starter helt på null. 

– Tegn til tale er en visuell kommuniasjonsform. Vi kan mellom 400 og 600 tegn allerede, uten at vi vet om det.