Hvor jobber barnehagelærere med masterutdanning? De fleste drar til skolen, viser en fersk gjennomgang gjort av SSB.
Illustrasjon: SSB
Bare én av fire barnehagelærere med master jobber i barnehage
Flere barnehagelærere søker seg til skolen eller helt andre arbeidsplasser etter å ha tatt en masterutdanning.
Det viser en fersk gjennomgang gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB).
I fjerde kvartal 2023 hadde knapt fire prosent av de ansatte i barnehager, som tilhørte yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte som arbeidet direkte med barn, i alderen 22 til 67 år, en mastergrad. Av disse hadde kun en tredjedel en barnehagelærerutdanning i tillegg til mastergraden, oppsummeres det i artikkelen.
Der kommer det også fram at:
- 4 900 barnehagelærerutdannede - åtte prosent - har fullført en mastergrad.
- 2 359 barnehageansatte uten barnehagelærerutdanning - litt under tre prosent - har mastergrad. De fleste av disse har tatt masterutdanning i spesialpedagogikk.
- Blant alle barnehageansatte som jobber direkte med barn har fire prosent en mastergrad.
- Flertallet av disse har spesialisert seg innen pedagogiske områder, og spesialpedagogikk skiller seg ut som aller mest populært - mens ni prosent har en master i økonomiske og administrative fag.
- Basnehagelærere med masterutdanning er ansatt i en rekke ulike sektorer. 33 prosent jobber i skolen, 19 prosent i andre næringer der barnehagelærerutdanning er relevant - mens 20 prosent jobber i andre næringer. 28 prosent jobber i barnehage.
- For hvert år som går etter at mastergraden ble fullført, blir det mindre sannsynlig at barnehagelærerne fortsatt jobber i barnehage.
- 24 prosent av barnehagelærere med master som jobber i barnehage er ledere.
- Flest barnehagelærere med master jobber i offentlige barnehager (58 prosent), mens blant de som har master men ikke barnehagelærerutdanning jobber 52 prosent i private barnehager.
Regjeringen har et uttalt mål om å øke andelen barnehagelærere og styrere med masterutdanning.
Fra 2013 til 2021 har Kunnskapsdepartementet lansert to strategier som berører masterutdanning knyttet til arbeid i barnehagen – «Kompetanse for framtidens barnehage» (2013) og «Barnehagen mot 2030» (2021).
Den første strategien ble revidert i 2017 der det ble formulert et mål om at flere barnehagelærere i barnehagen har kompetanse på mastergradsnivå. Det ble også formulert mål om å utvikle masterprogrammer som bygger på barnehagelærerutdanningen samt å innrette videreutdanningen slik at de kan inngå i ulike mastergrader. I strategien Barnehagen mot 2030 ble disse målene i hovedsak gjentatt, og det ble i tillegg lagt til et mål om å tilrettelegge for ansatte med mastergrad, slik at de blir i barnehagen, står det blant annet i rapporten.
Høsten 2022 la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram nok en revidert versjon av strategien fra 2013: Det overordnede målet er å bidra til at det blir flere barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen, og at det blir flere styrere og barnehagelærere med utdanning på masternivå.
Og antall barnehagelærere med tilleggsutdanning på masternivå har steget de 20 siste årene, som Olav Kasin og Lars Gulbrandsen pekte på i en rapport om temaet fra 2022.
Der kom det fram at mens det i 2005 var 575 barnehagelærere som hadde tatt en mastergrad (1,5 prosent), var tallet steget til 905 barnehagelærere (2,3 prosent) i 2007 og 1 974 (4,3 prosent) i 2012.
Elleve år seinere er andelen nær doblet.
Samtidig peker SSB-artikkelen på samme utfordring som også de to forskerne gjorde: Barnehagesektorens utfordring med å tiltrekke seg og utnytte kompetansen til barnehagelærere med masterutdanning.
