Myten om menn i barnehage som friskuser som elsker friluftsliv, herjer med barna og lærer dem å spikke lever så godt at i den grad noen barnehager klarer å oppfylle målsettingen om 20 prosent menn, er det som regel friluftsbarnehager.
– Men man må ikke være Lars Monsen for å trives i barnehage, sier Per Einar Sæbbe.
Han er førskolelærer med lang fartstid, også som styrer. I dag jobber han som førsteamanuensis i pedagogikk ved
Universitetet i Stavanger, der han er likestillingskontakt på instituttet,
underviser i temaet og var faglig leder for prosjektet «Leikeressurs». I
tillegg har han drevet flere likestillingsprosjekter i barnehager, både om
rekruttering av menn og likestillingsarbeid med barn.
– Jeg har vært en del av Menn i barnehage-nettverket siden jeg tok egen utdanning i 1996, og starta MIB-gruppe på lærerutdanninga på Stord. Allerede da slo det meg at guttene på studiet var veldig forskjellige. Det var jo enkelte med Norrøna-bukse og kniv i
beltet allerede da - men det var også fotballgutter, sjakkgutter, en som hadde
vært snekker og var veldig praktisk, og andre som var langt mer teoretisk anlagte. Kunstnertypen, menn som er mer opptatt av astronomi, eller de som liker å lese bøker... Menn i barnehage er like
forskjellige som kvinner i barnehage. Det tror jeg er viktig å si.
Når han i dag jobber med studentene, ser han det samme.
– De guttene som starter på utdanningen, er veldig forskjellige. Enkelte skjønner ikke helt vitsen med at de skal være sammen bare fordi de er av samme kjønn, for det er ikke sikkert de går godt i lag uansett.
Han påpeker at MIB-nettverket til en viss grad har bidratt til å bygge opp under slike
stereotypiske forestillinger om mannlige ansatte i barnehager. Stikk i strid
med intensjonen.
– MIB har jo bidratt til å rekruttere menn til barnehagen
gjennom ulike prosjekter. Og de har vektlagt sider ved barnehagen som en
arbeidsplass for sporty friluftsmenn. Det har nok gjort at en del holdninger
har satt seg i mange barnehager. Man forventer at alle menn er mer fysiske med
barna, og leker mer boltreleker, sier han til magasinet Kilden, som omtalte utspillet først.
–
Resultatet blir kanskje at man går glipp av å rekruttere flere og andre typer
menn til barnehager.
Feilslått strategi
I 2004 lanserte Regjeringen, med daværende Familie- og
likestillingsminister Laila Dåvøy i spissen, handlingsplanen «Den
gode barnehagen er en likestilt barnehage». Et av hovedmålene var å få 20
prosent menn ansatt i barnehager innen 2007. I dag, 20 år etter, er fortsatt
bare drøyt 10 prosent av de ansatte i norske barnehager menn.
Som barnehagestyrer har han vært gjennom mange runder rekruttering av ansatte. Sæbbe forteller om en referansesjekk som resulterte i en minneverdig samtale:
– Han som søkte på jobben, hadde ikke fått forlenget vikariatet i barnehagen der han jobbet - fordi han «var ikke en skikkelig mann». Han likte å spille sjakk og være inne, mens styreren hadde sett for seg at han skulle ta seg av det grovmotoriske og kaste ungene i lufta. Ikke var han flink til å spille fotball, heller, sier Sæbbe og ler.
Men han mener alvor når han snakker om at det for lengst har festet seg en oppfatning hos mange - også kvinnelige og mannlige barnehageledere - om at det er mannfolkene som må ta seg av spikking og friluftsliv.
– Det har blitt skapt et inntrykk av at de mennene som jobber
i barnehage er Lars Monsen-mennesker. Men det er også ganske mange damer som har de samme interessene; som er opptatt av lavvo og stormkjøkken, og er mye på tur og ute i naturen. Akkurat det bør ikke være en ting som
knyttes til kjønn. Det er like naturlig at jentene gjør det arbeidet også i barnehagen.
I en tid der mangelen på kvalifisert arbeidskraft stiger i takt med synkende søkertall til utdanningen, er nettopp rekruttering blitt en viktig oppgave for Sæbbe. Mens det i 2019 var 4542 søkere med barnehagelærerutdanning som førstevalg, var det kun 2557 førstevalgsøkere i 2024 – til 2 695 planlagte studieplasser.
– Det finnes statistikk på at vi mangler flere barnehagelærere enn dette allerede nå, samtidig er ambisjonen at vi skal ha enda flere barnehagelærere inn i barnehagene, påpekte han da han snakket om temaet under en barnehagekonferanse i regi av NHO Geneo i vår.
Forbilder for foreldrene
Han kommer også stadig tilbake til betydningen av å framsnakke yrket, og sørge for å dele de gode historiene.
– I 2019 sendte jeg en mail til TV2 med forslag om å lage en realityserie fra barnehagesektoren, sier Sæbbe, og viser blant annet til serier som «Tollerne» og «Pørni», som begge fikk fart på søkertallene til både toller- og barnevernspedagogutdanningene.
Samtidig er det mange ferdigutdannete menn som er flinke til å dele de gode historiene om drømmejobben.
– Det betyr mye for rekrutteringen til yrket. Men så sitter det nok ganske mange menn der som kunne sett for seg å jobbe i barnehage, men som tenker at de ikke passer inn.
Tanker som nok også har slått karene bak «Hvor er mine brødre?», som har som mål å få flere flerkulturelle gutter og menn til å utdanne seg til omsorgsyrker rettet mot barn og unge.
– De kaller det mer en bevegelse heller enn en kampanje. Én ting jeg merket meg i det de snakker om, er et sentralt poeng om forbilder. Når de kommer inn i en barnehage og har tatt barnehagelærerutdanning og begynner å jobbe, blir de veldig forbilder for ungene. Det har vi alltid sagt. Men de snakker om en annen viktig ting med tanke på rekruttering: At de blir forbilder for foreldrene også. Når foreldrene ser at det går an å bli lærer eller barnehagelærer, så det skjer noe med barns valg av utdanning fordi foreldrene får det som et alternativ. Det blir viktig.
Utfordrende lovkrav
Blant de ferskeste studentene hans er det en stor overvekt - 74 prosent - som har jobbet et år eller lenger i barnehage før de begynte på utdanningen.
– En del av dem har ramlet litt tilfeldig inn i barnehagen fordi de ville ta seg et friår, og så oppdaget at de trivdes så godt at de ville satse på en slik utdanning. Blant de som jobber i barnehage er det jo en veldig stor andel som trives veldig godt, sier han, og fortsetter:
– Det er jo også de som ikke trives, og slutter. Den største forskjellen fra da jeg var student og fram til nå, er de mange historiene om hvor forferdelig det er å jobbe i barnehage. Ja, jeg mener det er viktig å sette fokus på at man i enkelte perioder er underbemannet, men jeg tenker det bør være en balanse. Det er jo ikke jevnt over så ille som enkelte skal ha det til.
Han er også spent på om regjeringens målsetting om 60 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere på noe tidspunkt vil bli lovfestet - og hvilke konsekvenser det vil få for rekrutteringen.
– Da blir det et veldig trangt nåløye for de 19-åringene som i dag søker seg til barnehagene. Hvis det ikke finnes stillinger til dem i framtida, risikerer vi å miste enda flere framtidige barnehagelærere. Av begge kjønn, sier han, før han legger til:
– Misforstå meg rett: Jeg har selv tatt både master og doktorgrad, og vil ikke undergrave utdanningen. Men det er også viktig at vi har en liten del ansatte som kan bidra med noe helt annet. Hvis de så ender opp med å utdanne seg til barnehagelærere, er det et veldig godt tilskudd til rekrutteringen.
