– På disse 30 årene er det første gang jeg er såpass bekymret

– Det er klart vi er bekymret for framtida. Dette går ut over alle. Det er skummelt.

På Fauske møttes ansatte fra de fem private barnehagene i kommunen til felles markering, etter at dørene var stengt og stort sett alle barna hentet. De fem styrerne representerer to kjedebarnehager og tre enkeltstående barnehager.

– Vi opplevde egentlig ingen kritiske foreldre. Vi var den eneste barnehagen blant oss som opplevde at noen barn ikke ble hentet klokka to. Men det var av praktiske årsaker, sier Jim Frode Hansen, styrer i Læringsverkstedet Medås gårdsbarnehage.

– Foreldrene er nysgjerrige, tror jeg, på hva dette egentlig betyr og hvordan det kommer til å berøre oss, sier Laila Nystadbakk, styrer i Kvitre barnehage Ulna.

For barnehageøkonomi er ikke det enkleste regnestykket, medgir styrerne.

– Man kan kanskje ikke forvente at foreldrene skal ha satt seg inn i alt. Det er komplisert, så informasjonen må kanskje ut på en litt mer lettvint måte, sier Hansen.

– Det blir spesielt vanskelig når motpartene kommer med helt ulike budskap. Debatten blir veldig polarisert, og det kommer ikke godt nok ut hvordan det faktisk er, sier styrer Maria Dønnestad i Fauske idrettsbarnehage.

Barnehagene hadde både hengt opp plakater og delte ut brosjyrer med informasjon til foreldrene, for å forklare hvorfor de valgte å stenge tidlig. Samtidig mener styrerne at det i seg selv ikke var nok.

– Jeg tror det er viktig med en slik markering der vi stenger. Hadde vi bare delt ut flyers, tror jeg ikke foreldrene i like stor grad skjønner at dette er noe som gjelder dem og deres barn. Kanskje allerede til neste år. Så det var viktig å få til en annen type markering, sier Nina Olufsen, styrer i Lyngheia barnehage.

– Hvordan oppfatter dere debatten som har rast, blant annet i sosiale medier?

– En del av engasjementet vi ser viser at det er liten forståelse for jobben vi gjør, og at det er lite kunnskap der ute om økonomien til de private barnehagene. Når da enkelte politikere i tillegg legger fram det de oppfatter som fasit, uten å ha kunnskap, da kjenner man at det koker litt over, sier Olufsen.

– Samtidig ønsker vi jo et engasjement velkommen. Det er også poenget med denne markeringen: Vi får fram budskapet. Håpet er at det blir en helhetlig gjennomgang av finansieringsordningen. Nå er det bare en liten bit som berøres, og det blir feil, legger Hansen til.

Likebehandling av ansatte

Betydningen av likebehandling har vært sentral under markeringene over hele landet. Maria Dønnestad påpeker at det ikke bare handler om likebehandling av barna og barnehagene, men også de ansatte:

– Det skal ikke være slik at ansatte i de private barnehagene får dårligere vilkår i de kommunale barnehagene. Det er faktisk en mulig konsekvens av det som skjer nå, sier hun.

– Til neste lønnsforhandling kan det hende den pensjonsavtalen vi har i dag blir dårligere, legger Olufsen til.

– Det verste er egentlig at det er så uforutsigbart. At man ikke vet. Har vi jobb om to år, eller har vi ikke? Kanskje mister man gode folk, at de heller søker seg til en arbeidsplass som tilbyr mer forutsigbarhet, sier Ann Merete Land, styrer i Stemland gårdsbarnehage.

Forberedt på nye runder

Styrerne er samtidig frustrerte over nok en runde med protester. Selv om det er mange år siden barnehagene gikk så drastisk til verks at de stengte barnehagene, har de siste årene bydd på mange markeringer.

– Klarer vi å ro dette i land denne gangen, forventer jeg at vi om et eller to år er i gang med en ny diskusjon. Om enten dette eller noe annet, sier Hansen, og legger ti:

– Det er en sånn evig kamp.

– Vi har ikke før fått landa tilskuddsordningen vi har nå, basert på to år gamle regnskap, så er det borte. For det funker, og det vet vi er forutsigbart. Men nå er det på`an igjen. Og det er slitsomt, legger Olufsen til.

Styrerne forteller at de delte et visst håp da den nye regjeringen trådte til. Det varte ikke lenge.

– Det ble jo faktisk verre, med den ti-prosenten, sier Hansen.

– Og så har vi i tillegg Storberget-rapporten som ligger der, og den er jo Arbeiderparti-politikk. På disse 30 årene er det første gang jeg er såpass bekymret. I år føler jeg ikke at jeg kan stole på noen, slår Olufsen fast.

Markering i landets eldste barnehage

I Trondheim samlet de private barnehagene seg til markering i Midtbyen barnehage - landets eldste barnehage. Barnehagen eies og drives av Trondhjems Asylselskap, som eier i alt sju barnehager. Blant andre Bakklandet og Lademoen, som også er blant de første barnehagene i Norge.

Styrer Rita Myhre Johansen var blant talerne på lista, sammen med blant andre Torstein Johannessen fra PBL-styret og Bergheim barnehage, viseadministrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, samt Høyre-politiker Trygve Bragstad.

Johansen delte litt av historien om barnehagen, som startet på Kalvskinnet i 1837, og nå har hatt 184 år med kontinuerlig drift som privat barnehage.

– Mens mange mødre måtte jobbe i den voksende industrien, ble barnehagen startet som et sosialt hjelpetiltak. Men de som jobbet her hadde en mye større målsetting enn å gi tilsyn av barna: Barneasylene var tenkt som fristed «for allmuens barn», med pedagogisk og sosial funksjon, fortalte Johansen, som påpekte at den første kommunale barnehagen i Trondheim ble åpnet først i 1974.

– Lenge før de kommunale barnehagene kom var det bygd ut mange private barnehager. Dette ble gjort av ulike organisasjoner med kvinner som blant andre Sanitetskvinnene og husmorforeninger.

Hun kom med et klinkende klart budskap til tilhørerne:

– Jeg opplever dagens politikere som historieløse, når de behandler private barnehager slik de nå gjør. Jeg savner anerkjennelse for den innsatsen private barnehager har gjort for barn og foreldre i dette landet snart 200 år. Jeg savner også respekt for den jobben private barnehager har gjort og fortsatt gjør for så mage her i landet, sa hun, og avsluttet med en bønn til de frammøtte politikerne:

– Jeg ber om forutsigbarhet og ro i sektoren. Det er utmattende å kjempe for sin eksistens over år.

Hun får støtte fra kollega Gøril Linge Five i Lademoen barnehage. I en artikkel i Nidaros sier hun at hun er glad for at barnehagene nå får mulighet til å markere saken. Og forklarer hvorfor:

– Kuttene kan gi ganske dramatiske konsekvenser for barnehagene i Norge, dersom det ikke blir gjort noe med hvordan de fordeler penger til private barnehager. Kanskje er vi litt overfinansiert når det kommer til pensjonspåslaget, men når vi er så underfinansiert på alle andre punkter, så blir totalen et kraftig underskudd.

Hun er klar på at konsekvensen blir betydelig for barnehagen på Lademoen:

– Lademoen barnehage holder til i et bygg som skriker etter rehabilitering. Etterslepet på rehabilitering er veldig stort, og det finnes ikke midler til det. Det stilles også krav til byggene barnehagene holder til i.

Lenge klare for aksjon

Også i Vestvågøy kommune samlet medlemsbarnehagene i PBL seg til markering. Utenfor Meieriet kultursenter på Leknes møtte en gjeng opp med plakater. Både lokale eiere og drivere av barnehager, som hadde fått med seg ansatte, og også noen foreldre med barn. De rigget seg til en protestleir med bålpanner, pepperkaker og varm drikke, ifølge en artikkel i Lofot-Tidende (krever abonnement).

– Vi sto sammen for å markere at vi er mot regjeringens budsjettforslag om å redusere pensjonspåslaget til de private barnehagene, sier Vibeke Romuld, styrer i Skautrollet naturbarnehage på Leknes til barnehage.no.

Hun forteller at de begynte å ane at det gikk mot aksjon før oppfordringen kom fra styret i PBL. Den gikk ut om ettermiddagen torsdag i forrige uke.

– Men allerede før det begynte vi å planlegge, og å søke tillatelse til å samles, sier hun.

Til Lofot-Tidende forklarer hun hvordan barnehagen er nærmest en familiebedrift.

- Vi er innom i helgene og skrur og maler, og får hjelp av familiemedlemmer. Bestemor har sydd både gardiner og lester til alle barna, sier Romuld.

Avisen har også snakket med Bjørg Rostad Hansen, som driver og eier Sjøkanten barnehage på Leknes. På spørsmål om hun mener det er urettferdig at små, selveide barnehager behandles likt som store, kommersielle barnehageselskap som kan dra nytte av stordriftsfordeler, svarer hun:

– Jeg vil ikke snakke for de store, men tenker at de har noen stordriftsfordeler, for eksempel med egne ansatte på regnskap. De offentlige barnehagene har tilsvarende fordeler, med egne kommunalt ansatte til å ta seg av en del overordnede oppgaver.

– Savnet politikerne

Også på Gjøvik samlet barnehagene seg til markering. Ifølge lokallagsleder Roger Nestaas i PBL Gjøvik møtte rundt 150 ansatte, foreldre og barn opp i borggården ved rådhuset.

– Foreldre med barn møtte opp, og det ble gitt enorm forståelse ute i barnehagene, sier han til barnehage.no, og forteller at han snakket med representanter fra de ulike barnehagene.

Selv holdt han appell der han snakket om situasjonen for de private barnehagene i kommunen. Det er i alt 15 private barnehager i kommunen - to av dem kjedebarnehager, resten enkeltstående.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at private barnehager er overfinansiert. Fire av ti barnehager har en allerede svært krevende økonomi. Et kutt i pensjonstilskuddet truer gode lønns og pensjonsordninger for de ansatte. Vi står samlet i denne markeringen for å synliggjøre at kvaliteten og bemanningen står i fare for å bli betydelig svekket, sier Nestaas i en sak i Oppland Arbeiderblad.

Samtidig forteller han at enkelte glimret med sitt fravær:

– Ingen fra kommunens administrasjon eller politikere møtte opp. Det skuffer oss, sier han til barnehage.no.

Holdt åpent

Ikke alle fulgte PBLs oppfordring om å stenge dørene klokka to onsdag.

Blant dem som valgte å ikke delta i aksjonen var Stiftelsen Kanvas. Alle de 68 barnehagene holdt dermed åpent som vanlig onsdag ettermiddag.

– Vi mener at denne aksjonsformen ikke er rett virkemiddel for å ytre mening i denne saken. På den annen side forstår vi svært godt argumentet bak valget om å aksjonere, sier daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann.

I et debattinnlegg publisert i Rogalands Avis (Dagsavisen) onsdag, skriver han om konsekvensene det foreslåtte kuttet i pensjonspåslaget vil ha for Kanvas.

«I 2021 går fire av ti av stiftelsen Kanvas sine barnehager med underskudd. I snitt er driftsmarginen på 0,5 prosent de siste fire årene. Det foreslåtte kuttet på 17 millioner gir oss en negativ driftsmargin», skriver Ullmann.

– Kanvas kan tåle noen få år med negativt resultat. Styret støtter et negativt resultat i 2022 fremfor å la kutt i inntekt gå utover kvaliteten i tilbudet til barna. Samtidig har vi stor forståelse for den dramatikken enkelte barnehager nå opplever som ikke har den samme økonomiske ryggraden som vi har, sier han.

– Vi opplever dette som svært alvorlig. Nettopp derfor har vi bidratt både muntlig og skriftlig og forsøkt å påvirke på mange ulike arenaer. Det mener vi er den riktige måten å gjøre det på. At det skal gå utover tredjepart ønsker vi ikke. Vi ønsker heller ikke å bidra til en polarisering i debatten, sier Ullmann.

Også flesteparten av de private barnehagene i Molde valgte å holde åpent hele onsdagen, skriver Romsdals Budstikke. Daglig leder i Krohnstad Montessoribarnehage sier til avisa at de heller ønsker å ha en annen type markering senere.