- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Regjeringen har foreslått reduksjon i pensjonspåslaget til private barnehager fra januar 2022.
I den anledning valgte vi i Solsikken Barnehage å aksjonere på onsdag ved å stenge barnehagen tidlig. Her er vår begrunnelse for å markere vår misnøye med regjeringens forslag.
Føles urettferdig
I disse dager er det mye snakk om private barnehager.
Både politikere og media legger frem «fakta» om rike barnehageeiere som utnytter systemet og tar ut store summer til egen lomme. For vår del (og for de fleste private barnehageeiere) er dette så langt fra sannheten som det går an å komme! Det føles så urettferdig å bli snakket så nedsettende og fordømmende om!
Vi startet Solsikken Barnehage Skeie AS høsten 2007 etter at Solsikken Barnehage Bergen AS ble lagt ned sommeren 2007. Som nyoppstartet barnehage måtte vi innfri flere krav fra Arbeidstilsynet, Helsevernetaten og kommunen.
Vi jobbet mye dugnad, og ved hjelp av engasjerte og fantastiske ansatte fikk vi barnehagen godkjent. Ved å åpne barnehagen var vi en av flere private barnehager som bidro til at Bergen kommune oppnådde full barnehagedekning. Vi eiere har siden da brukt mye tid på å innfri krav og å vedlikeholde bygget vi Solsikken barnehage holder til i.
Ingen 8-til-16-jobb
Vi er to eiere, som begge jobber i barnehagen vår, som styrer og pedagogisk leder, og dette er absolutt ingen 8-til-16-jobb! Påstander om utnytting av systemet og sløsing med statlige midler kjenner vi oss ikke igjen i! Her er det heller motsatt: Vi gjør alt vi kan for å utnytte midlene best mulig til beste for barna og de ansatte i barnehagen. Vi har opplevd trange tider på tross av stor egeninnsats både på vedlikehold og i selve barnehagedriften.
Som eiere har vi ikke tatt ut egen eierlønn, så alt av tilskudd går inn i driften til barnehagen, men likevel er økonomien trang - til tider veldig dårlig.
Det kan nevnes at vi i 2019 hadde et stort underskudd, mens i 2020 hadde vi et bra overskudd. Overskuddet skyldes i grove trekk mindre sykefravær blant ansatte og mindre daglige utgifter grunnet koronanedstenging, og at styrer stort sett var vikar når det var behov for det - i frykt for et nytt år med store underskudd.
Arbeid på kveldstid
Dette gjorde at en del av arbeidet til styrer måtte gjøres på kveldstid. Frem til 2013 var vi leietakere av Gamle Skeie skole, før vi fikk kjøpt bygget og eiendommen. Vi overtok et gammelt bygg med vannlekkasjer og uisolerte vegger. Vi har fått byttet taket, men betaler høye strømregninger på vinterstid. Utgifter til lån og renter skal dekkes av kapitaltilskudd, men siden barnehagen ble godkjent før 2013 vil dette kun utgjøre 9400kr pr. barn fra 2022.
Da er det ikke mye midler til å vedlikeholde bygning eller oppgradere lekeplassen. Vi får aldri ro rundt det å drive barnehagen, men må hele tiden forholde oss til nye regler og innstramminger - og atter nye bekymringer rundt videre drift. Med 16 ansatte og nesten 50 barn er dagene travle.
Vi er heldige som har gode ansatte som har jobbet lenge i barnehagen, for det er med på å gjøre barnehagen og personalgruppen god og stabil, men økonomisk sett fører det til høye pensjons- og lønnsutgifter.
Ikke likt og rettferdig
Det ironiske i denne saken er at man både politisk og i samfunnet generelt er opptatt av at alt skal være likt og rettferdig, men skille mellom private og kommunale barnehager er absolutt ikke likt og rettferdig. Både private og kommunale barnehager må overholde felles lovverk (Barnehageloven og Rammeplan for Barnehager), så kravene til barnehagene er like. Blant annet må barnehagene innfri bemannings- og pedagognormen (Bemanningsnormen ble innført i august 2018 og vi hadde ett år på oss til å innfri), som sier noe om antall barn per ansatt/pedagog.
Det vil si at barnehagene har noenlunde like lønnsutgifter. Av barnehagens inntekter går cirka 80 prosent til lønnsutgifter. Svært mange barnehager opplever allerede at tilskuddene ikke strekker til når barnehagene skal oppfylle lovfestede krav om grunnbemanning og antall barnehagelærere.
De ansatte har også krav på pensjonsavtaler. De fleste private barnehagene har tariffavtale gjennom Private Barnehagers Landsforbund (PBL), og her er det forhandlet frem gode pensjonsavtaler for de ansatte med Utdanningsforbundet, Delta og KS. Økonomisk er den delen av inntekten til barnehager som handler om foreldrebetaling likt i kommunale og private barnehager, og denne er regulert i lovverket ved makspris. Når det derimot kommer til den statlige støtten, så skal denne regnes ut fra hva kommunen brukte i sine barnehager to år tilbake i tid.
Store forskjeller
Det varierer derfor fra kommune til kommune hva de private barnehagene får og det er her de store forskjellene kommer frem. Bergen kommune har et rødgrønt byråd og vi ser at tilskuddene til barnehagene for 2022 ligger mer enn 20.000 kr under de nasjonale satsene for små barn (0-2 år) og mer enn 10.000 kr under for de store barna (3-6 år). Totalt sett utgjør dette store summer. Tilskudd gis pr. barn man har i barnehagen. Derfor er man avhengig av å ha full dekning i barnehagen, og slik det er nå er det vanskelig med overdekking (flere barnehageplasser enn barn) i bydelen vår. Bybudsjettet for Bergen kommune frem mot 2025 viser at kommunen skal minske tilskudd til private barnehager med 70 millioner grunnet synkende barnetall, men likevel snakkes det om å bygge kommunale barnehager. Hvis man skal redusere tilskuddene til barnehagene hvorfor da bruke mange millioner på barnehager det egentlig ikke er behov for?
I henhold til Barnehageloven heter det at: «Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager.» Men det viser seg gang på gang fra kommune til kommune at de private barnehagene ikke blir likebehandlet med de kommunale.
I følge PBL ble det i 2016, da denne paragrafen om likeverdig behandling kom, gitt 90 kr til de private barnehagene for hver 100 kr som ble brukt i de kommunale barnehagene. Denne forskjellen har bare økt med årene. Vi må forholde oss til de samme kravene, men får ikke de samme vilkårene eller det samme utgangspunktet for å innfri de gitte kravene.
Planlegger kutt
Kan det kalles likeverdig behandling? Er det rettferdig? Ved at flere private barnehageeiere rundt om i landet brettet opp ermene ble de avgjørende for at vi i Norge fikk full barnehagedekning. De færreste kommunene hadde hatt økonomi og ressurser til å ordne dette selv. I flere undersøkelser har det gang på gang vist seg at private barnehager leverer minst like høy kvalitet til barn og familier, har minst like gode lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for fellesskapet - på tross av dette mener den nye regjeringen at de private barnehagene får for mye.
Den nye rødgrønne regjeringen planlegger et kutt i pensjonspåslaget til de private barnehagene fra 2022, fordi de mener de private barnehagene får for mye. Leder av PBL har sagt at de vet at barnehagene får for mye i pensjonstilskudd, men at det ikke kan kuttes i pensjonstilskudd før man har regnet på hele finansieringen under ett, for barnehagene er underfinansiert på andre områder.
Ser man pensjonsutgiftene isolert sett, kan reduksjonen virke logisk, men her må alle sider ved finansiering av barnehagene ses på samtidig. For Solsikken Barnehage vil det planlagte kuttet i pensjonspåslag fra 13 til 10 prosent i 2024 gi oss et tap på over 200.000 kroner. Hvor skal vi ta disse pengene fra? Vi håpte at fjoråret med overskudd ville gi oss muligheten til å gjøre nødvendig vedlikehold og oppgradering på lekeplassen, men vi ser nå at vi må sette dette på vent for å se hvordan økonomien vår vil bli etter pensjonskuttet. Skal vi sikre arbeidsplasser, utvikle kvaliteten i barnehagen og vedlikeholde eiendommen må vi gå med overskudd over tid, men hvordan skal vi klare det når vi så vidt holder hodet over vannet?
Blir vi fremover tvunget til å prøve å redusere ansienniteten ved nyansettelser, ha mindre bruk av vikarer ved sykdom, kutte i innkjøp av leker, utstyr og materiell til barna, kutte i kompetanseheving av ansatte, kutte på vedlikehold av leke- og oppholdsarealer ute og inne, kutte i turer og aktiviteter for barna, se på andre og billigere/dårligere pensjonsavtaler, m.m.?
Hvem vil da jobbe i en privat barnehage? Hvem vil da ha barna sine i en privat barnehage? Konsekvensene er alvorlige! Hva gjør kommunene hvis flere og flere private barnehager må legge ned? Bare i Bergen kommune er 60 prosent av barnehagene private. Skal kommunen kjøpe opp alle sammen?
Kalles det god kommuneøkonomi? Kan det at regjeringen og kommunene behandler noen urettferdig kalles likeverdig behandling? Hvorfor kan de bryte lovverket, mens vi ikke kan? Selv om onsdagens aksjon med å stenge barnehagen tidligere rammer barna og foreldrene vil disse kuttene ramme dem hardere på sikt. Forslagene som ligger på bordet indikerer at barn i private barnehager fortjener mindre enn barn i kommunale barnehager. Hvor er rettferdigheten i det? Er ikke alle barn like mye verdt? Det er barna det til slutt går ut over!
Beklager ulempen
Selvsagt skulle i ønske det var mulig å få frem budskapet på annet vis, men anser dette som den mest synlige! Vi beklager selvsagt ulempen dette skaper for foreldrene, men håper de ser alvoret og støtter oss i denne saken! I sosiale medier har motstandere av aksjonen blandet inn korona og at foreldre har lidd nok med stengte barnehager og skoler. Nedstengingen rammet oss alle hardt på mange måter, men i etterkant (ja, helt frem til i dag) er det ansatte i skoler og barnehager sammen med helsepersonell som står «i skuddlinjen».
Skole- og barnehageansatte går hver dag på jobb uten mulighet for å holde avstand, bruke munnbind eller sitte på hjemmekontor. De er superheltene vi heiet på når pandemien herjet som verst! Vi må hver dag gå ut og møte foreldre og barn. Vi «risikerer» egen helse med stor fare for å bli smittet av korona og smitte de vi er glade i kun for å utføre jobben vår. Hvor er heltestatusen blitt av nå?
Belønn de barnehageansatte som fortjener det som mest og støtt dem i denne aksjonen! Vi eiere er ikke ute etter å lure stat og kommune, men vil ha de samme midlene som de kommunale barnehagene, slik lovverket sier vi har krav på. Kun da kan vi drive gode barnehager og utføre det som er jobben vår: Ta vare på de kjæreste vi har her i verden: Barna!
