Har høstet erfaringer med ulike måter å organisere barnehagehverdagen på

De rundt 60 sidene som ble publisert denne uken er den siste av to rapporter, som Fafo har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet om ett og samme prosjekt.

Formålet har vært å samle ulike erfaringer med organisering av barnehagehverdagen, slik at den samlede kompetansen benyttes best mulig.

Mens den første delen var basert på en spørreundersøkelse sendt til alle landets styrere, omhandler sluttrapporten åtte case-studier, der forskerne har kunnet bevege seg mer i dybden.

Intervjuene er gjort i kommunale barnehager, private kjedebarnehager og private enkeltstående barnehager. Størrelsen varierer fra tre til tolv avdelinger. Geografisk plassering varierer også, for å sikre variasjon i ytre rammebetingelser.

Til sammen 41 eiere, styrere, pedagogiske ledere, fagarbeider og assistenter har blitt intervjuet.

Eier har betydning

Forskerne bak rapporten er Ragnhild Steen Jensen og Mona Bråten.

Om eierskap skriver de at det ut fra funnene i delrapport én, ikke så ut til å ha noen betydning. En forklaring er at barnehageloven og rammeplanen stiller krav og legger føringer på bemanning og innhold i alle barnehager.

I det kvantitative materialet (dybdeintervjuene) finner forskerne likevel at eierskap har betydning:

«Private eiere ser ut til å være noe tettere på barnehagene enn de kommunale eierne. Det er særlig tydelig i de to barnehagene i vårt materiale der eier og styrer er samme person. Da er veien kort fra ønsket om å gjøre ting, til å få det gjennomført. Vårt inntrykk er også at disse styrerne/eierne har en tydelig visjon for barnehagen og er svært dedikerte.»

At barnehagene blir personavhengige og sårbar for mangel på faglige nettverk, trekkes fram som mulige ulemper. Det påpekes videre at tilgang på administrativ støtte og pedagogiske verktøy er ikke som hos de kjedeeide barnehagene.

«I barnehagene som er del av en større privat kjede legger styrerne vekt på at de får administrativ støtte og tilgang på pedagogiske verktøy fra kjeden sentralt. Vi ser ikke det samme i de kommunale barnehagene vi har intervjuet», skriver forskerne.

Likevel åpner de for at det kan være større likheter mellom private kjeder og store kommuner på den ene siden, og små kommuner og enkeltstående private barnehager på den andre.

Trekker fram ledelse

Ledelse trekkes av mange respondenter fram svært viktig for organisering og kvalitet. Også her er det forskjeller som ser ut til å kunne relateres til størrelse og eierforhold:

«Vi finner i vårt materiale at det i de største barnehagene er større avstand mellom styrer og de enkelte avdelingene, enn i de mindre barnehagene. Det gjør at styrer i større grad blir en administrator, mens avdelingene kan bli egne pedagogiske enheter. Det kan skape forskjeller i kvalitet mellom avdelingene og gi en opplevelse av å være «en barnehage i barnehagen». Dette er i vårt materiale tydeligere i de kommunale enn private barnehagene».

Hva kompetanse, arbeidsdeling og samarbeid angår, finner forskerne tett samarbeid mellom pedagogiske ledere og øvrige ansatte i barnehagene uavhengig av eier.

De påpeker at de kommunale barnehagene i utvalget i større grad enn private, har lagt vekt på å ansette barne- og ungdomsarbeidere. Hvilke oppgaver og ansvarsområder de får, avhenger mye av pedagogisk leder på avdelingen.

Jensen og Bråten påpeker også at flere av de store barnehagene har valgt å ansette fagpedagoger i grunnbemanningen. Disse jobber gjerne med definerte temaområder og på tvers av avdelinger.

Dette er en personalressurs forskerne stadig oftere møter i barnehagene – og defineres som en ansatte med pedagogisk utdanning, men som ikke er barnehagelærere.

Likheter og ulikheter

Ellers finner Jensen og Bråten blant annet at barnehagenes dagsrytme er veldig lik. Alle respondenter trekker fram at det er utfordrende å ha en tilstrekkelig bemanning gjennom hele dagen.

Aldersinndelingen varierer litt, men barnehagene som forskerne har sett på nå, organiserer stort sett i avdelinger med små barn og store barn – men for øvrig aldersblandede barnegrupper.

Mattilbudet varierer mye:

«To av barnehagene (store private kjedebarnehager) har egen kokk som lager varme lunsjmåltider. De tilbyr også frokost, brødmat og frukt – det eneste barna har med seg er vannflaske. Motsatsen er en stor kommunal barnehage hvor barna har med mat til alle måltider».

Rapporten kan lastes ned hos udir.no. Hovedfunnene som trekkes fram i deres sammendrag, er:

• Både fleksible bygg og ansatte som kan jobbe på tvers av avdelinger bidrar til en god barnehagehverdag.
• Store barnehager med mange ansatte gir større fagmiljøer og mer samarbeid.
• Små barnehager fremmer trygghet og forutsigbarhet.
• Barnehagene er opptatt av å ha en fysisk tilstedeværende styrer.