Tonje Brenna (Ap).
Arkivfoto: Mariell Tverrå Løkås
«Barnehageansatte vil også inkluderes i denne ordningen»
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) bekrefter at slitertillegget også gjelder for barnehagene.
Etter at det brede pensjonsforliket forrige uke slo fast at det skal
etableres en sliterordning i folketrygden for de som ikke klarer å stå i jobb til
normert pensjonsalder, var Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll, som barnehage.no tidligere har omtalt, tydelig på at
barnehageansatte må bli omfattet.
- Å jobbe i barnehage er noe av det mest givende en kan
gjøre. Men det er også forbundet med høy emosjonell belastning. Vi kommer til å
jobbe hardt for at barnehagelærere blir ivaretatt i det nye pensjonssystemet,
uttalte Røsvoll.
Denne uken har flere politikere gått langt i å bekrefte at ordningen
neppe begrenses til kun de enkeltgrupper som kanskje tidligere har vært knyttet til
sliterbegrepet.
«Barnehageansatte vil også inkluderes i denne ordningen», skriver
statsråd Tonje Brenna (Ap) i en e-post til Klassekampen
(krever abonnement).
- Både partiene og partene i arbeidslivet har lagt
selvseleksjon til grunn, sier SVs Freddy André Øvstegård til FriFagbevegelse.
- Selve utforminga må partene svare på, men vi ser for oss
en ordning som treffer folk uavhengig av bransje, sier Tuva Moflag (Ap) ifølge
samme kilde.
Både sliterordningen og de øvrige endringene som
pensjonsforliket legger opp til, skal nå omsettes i en lovproposisjon som
trolig skal stortingsbehandles i løpet av våren.
Fortsatt gjenstår altså betydelige deler av prosessen, ikke minst for arbeidslivets parter.
FriFagbevegelse skriver at Moflag, som har ledet arbeidet
med pensjonsforliket i Stortinget, ser det som naturlig at lovendringene skjer
fra 1. januar 2026.
Merk at sliterordningen ikke settes i noen umiddelbar sammenheng med hvilke yrker
som kan være aktuelle for såkalte særaldersgrenser.
Her er en forkortet og fortolket oversikt over noen hovedpunkter i pensjonsavtalen
mellom regjeringspartiene Ap og Sp, og partiene H, SV, V, KrF og MDG:
Litt av innholdet i avtalen
1) Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet, med anslagsvis 1-2 måneder per årskull (cirka ett år per tiår), i sammenheng med økning i forventet levealder.
2) Det skal etableres en sliterordning i folketrygden, som innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet. Gir årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder.
2b) Det skal gjøres et arbeid, i samarbeid med partene i arbeidslivet, for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakerne slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid.
3) Hvilke stillinger som i framtiden skal ha særaldersgrenser – som gir adgang til å fratre før den generelle pensjonsalderen – skal avklares i en egen prosess.
4) Den alminnelige aldersgrensen for medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år, og harmoniseres slik med arbeidsmiljølovens generelle aldersgrense på 72 år for ansatte i privat sektor.
Kilder: Pensjonsavtale mellom Ap, H, SP, SV, V, KrF og MDG og Meld. St. 6 (2023-2024) Et forbedret pensjonssystem med styrket sosial profil.
