PBL: – Gledelig. NHO: – Positivt

Fredag bekreftet partiene på Stortinget at de er blitt enige om å jobbe fram mot et mulig nytt barnehageforlik.

Det tas godt imot hos Private Barnehagers Landsforbund.

– Selv om vi på langt nær er i mål, er det gledelig at politikerne nå viser sterk vilje til å komme til enighet på vesentlige punkter, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup i en artikkel publisert på arbeidsgiver- og interesseorganisasjonens nettsider.

De siste ukene har det vært betydelig møtevirksomhet på Stortinget om mulighetene for et nytt barnehageforlik.

Arbeidet vil starte opp igjen i slutten av august og pågå ut over høsten.

– Dette er gledelig, og det viser at partiene har tatt på alvor den tydelige tilbakemeldingen fra sektoren og kommunene i høringen i vinter, sier  Schjelderup.

Bestiller vurderinger fra KD

I forbindelse med arbeidet har det, som barnehage.no tidligere har meldt, gått et brev fra samtlige partier på Stortinget til Kunnskapsdepartementet (KD).

Der ber partiene om departementets vurderinger på flere områder innenfor finansiering og regulering av private barnehager. 

Blant innholdet PBL trekker fram er:

• Nasjonal regulering av driftstilskudd som ivaretar økonomisk likeverdig behandling, samtidig finansiering og gir insentiver for lokale satsinger.
  
• Trygghet og forutsigbarhet for finansiering av ideelle og enkeltstående barnehager.
• Styrke rekrutteringen og redusere sykefraværet.
• Finansiering av pensjonskostnader og eiendomskostnader i private barnehager.
• Regler for opptak i private og kommunale barnehager.
• Ulike modeller for dimensjonering av kapasiteten i barnehagetilbudet.
• Definisjon av ideelle barnehager.
• Presisering av krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.
• Godkjenning av nye barnehager.
• Langt frem, men roser initiativet

Langt fram til forlik

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup sier det er langt frem fra et brev som dette og til enighet om et barnehageforlik.

Men han roser politikerne for initiativet til å ville gi barnehagesektoren mer forutsigbare rammevilkår og reguleringer som står seg over tid.

– PBL har over flere år jobbet målrettet for å få på plass et nytt regelverk som sikrer alle typer private barnehager bærekraftig finansiering til å utvikle kvalitet og mangfold, samt ivareta konkurransedyktige ordninger for de ansatte. Hvis denne prosessen gir barnehagene det de trenger, kan jeg garantere at de kommer til å levere tilbake, til beste for barn, familier, ansatte og samfunnet som helhet, sier Schjelderup.

Han mener den polariseringen som de senere år har preget debatten om private barnehager, har skadet mer enn det har gagnet sektoren.

– Selv om vi på langt nær er i mål, er det derfor gledelig at politikerne nå viser sterk vilje til å komme til enighet på vesentlige punkter, sier PBL-direktøren.

Brevet som partiene på Stortinget har sendt til Kunnskapsdepartementet, inneholder blant annet et tydelig ønske om fortsatt å finansiere private barnehager etter nasjonale regler. Dette var noe både private barnehager og kommunene var tydelige på at de ønsket da spørsmålet i vinter var på høring, poengterer PBL.

Notat fra PBL og KS

I høringen i vinter foreslo regjeringen å avvikle de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager og i stedet la det være opp til hver enkelt kommune hvordan dette skulle skje.

Både private barnehager og kommunene var i høringen tydelige på at nasjonale regler må bestå.

På bakgrunn av denne tilbakemeldingen har PBL og kommunenes organisasjon KS utarbeidet et notat om hvordan nasjonale regler for finansiering kan videreføres, samtidig som kommunene får bedre verktøy til å utforme viktige områder innenfor barnehagepolitikken lokalt, opplyser PBL.

I en felles uttalelse fra KS og PBL heter det blant annet:

«Vi er glade for at flere av elementene i vårt felles forslag er reflektert i de prinsippene som et samlet storting legger til grunn for det videre arbeidet, herunder:

• Fortsatt likebehandling av private og kommunale barnehager
• En forutsigbar modell for grunnfinansiering av private barnehager, og en mulighet for ekstratilskudd som også er koplet til krav om satsinger, for eksempel på økt bemanning
• Samtidig finansiering av private og kommunale barnehager»

NHO: – Positivt

Også Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, som blant annet representerer flere store barnehagekjeder, finner grunn til optimisme fredag.

– Det er positivt at man har fått til en bred politisk enighet med mål om å lande et barnehageforlik. Nå er det viktig at bredden i arbeidsgiverforeningene blir godt representert i videre forhandlinger om et nytt forlik, sier hun.

– Partiene legger til grunn at kommunale og private barnehagetilbud likebehandles. Dette er en forutsetning for at man kan lande et barnehageforlik på sikt, at man får et likeverdig barnehagetilbud som sikrer barnets beste, at kvaliteten blir best mulig og at foreldrene får valgfrihet. Et forlik må også sørge for at gode rammebetingelser for ansatte på tariff og pensjon blir ivaretatt, fortsetter Bekkemellem.

Hun understreker at NHO Geneo (landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst) er imot forskjellsbehandling i bredden av aktører som utgjør det totale barnehagetilbudet i dag. 

– En konsekvens av dette vil være mindre valgfrihet for foreldre, mindre mangfold i sektoren og i ytterste konsekvens en forskjellsbehandling av barn som går i kommunale og private barnehager. Alle barn har rett til et likeverdig barnehagetilbud. Vi må ha alle eierformer med, store og små, for å sikre et nytt barnehageforlik, sier Bekkemellem.

Har det tøft økonomisk

Selv om Schjelderup gleder seg over retningen samtalene på Stortinget har tatt, vil han ikke forskuttere noe resultat før en avtale eventuelt er på plass.

– Den private delen av barnehagesektoren er i dag i knestående. Forskjellsbehandlingen har økt de siste årene. 45 prosent av barnehagene gikk i minus i 2022, og rammevilkårene er ikke blitt bedre siden den gang. Derfor forventer vi at samtalene på Stortinget vil føre til en mer reell økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager enn det som er realitetene i dag, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

– Når det kommer til rammebetingelser, så er det er barnehagen som har best kunnskap om barnehagedriften, herunder hva som kreves i forhold til barnegruppen, foreldre og foresattes behov og ønsker, konkurransesituasjonen i markedet og kvaliteten i barnehagetilbudet, kvaliteten i bygg og derfor er den rette til å vurdere hvordan inntekt blir brukt til barns beste, sier Karita Bekkemellem.