Fredag bekreftet partiene på Stortinget at de er blitt enige om å jobbe fram mot et mulig nytt barnehageforlik.
Det tas godt imot hos Private Barnehagers Landsforbund.
– Selv om vi på langt nær er i mål, er det
gledelig at politikerne nå viser sterk vilje til å komme til enighet på
vesentlige punkter, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy
Schjelderup i en artikkel publisert på arbeidsgiver- og interesseorganisasjonens nettsider.
De siste ukene har det vært betydelig møtevirksomhet på
Stortinget om mulighetene for et nytt barnehageforlik.
Arbeidet vil
starte opp igjen i slutten av august og pågå ut over høsten.
– Dette er gledelig, og det viser at partiene har tatt på
alvor den tydelige tilbakemeldingen fra sektoren og kommunene i høringen i
vinter, sier Schjelderup.
Bestiller vurderinger fra KD
I forbindelse med arbeidet har det, som barnehage.no tidligere har meldt, gått et brev fra
samtlige partier på Stortinget til Kunnskapsdepartementet (KD).
Der ber partiene om
departementets vurderinger på flere områder innenfor finansiering og regulering
av private barnehager.
Blant innholdet PBL trekker fram er:
- Nasjonal regulering av driftstilskudd som ivaretar
økonomisk likeverdig behandling, samtidig finansiering og gir insentiver for
lokale satsinger.
- Trygghet og forutsigbarhet for finansiering av
ideelle og enkeltstående barnehager.
- Styrke rekrutteringen og redusere sykefraværet.
- Finansiering av pensjonskostnader og
eiendomskostnader i private barnehager.
- Regler for opptak i private og kommunale
barnehager.
- Ulike modeller for dimensjonering av kapasiteten
i barnehagetilbudet.
- Definisjon av ideelle barnehager.
- Presisering av krav til bruk av tilskudd og
foreldrebetaling.
- Godkjenning av nye barnehager.
- Langt frem, men roser initiativet
Langt fram til forlik
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup sier det er
langt frem fra et brev som dette og til enighet om et barnehageforlik.
Men han roser
politikerne for initiativet til å ville gi barnehagesektoren mer forutsigbare
rammevilkår og reguleringer som står seg over tid.
– PBL har over flere
år jobbet målrettet for å få på plass et nytt regelverk som sikrer alle typer
private barnehager bærekraftig finansiering til å utvikle kvalitet og mangfold,
samt ivareta konkurransedyktige ordninger for de ansatte. Hvis denne prosessen
gir barnehagene det de trenger, kan jeg garantere at de kommer til å levere
tilbake, til beste for barn, familier, ansatte og samfunnet som helhet, sier
Schjelderup.
Han mener den polariseringen som de senere år har preget
debatten om private barnehager, har skadet mer enn det har gagnet sektoren.
– Selv om vi på langt
nær er i mål, er det derfor gledelig at politikerne nå viser sterk vilje til å
komme til enighet på vesentlige punkter, sier PBL-direktøren.
Brevet som partiene på Stortinget har sendt til
Kunnskapsdepartementet, inneholder blant annet et tydelig ønske om fortsatt å
finansiere private barnehager etter nasjonale regler. Dette var noe både
private barnehager og kommunene var tydelige på at de ønsket da spørsmålet i
vinter var på høring, poengterer PBL.
Notat fra PBL og KS
I høringen i vinter foreslo regjeringen å avvikle de
nasjonale reglene for finansiering av private barnehager og i stedet la det
være opp til hver enkelt kommune hvordan dette skulle skje.
Både private barnehager og kommunene var i høringen tydelige
på at nasjonale regler må bestå.
På bakgrunn av denne tilbakemeldingen har PBL og kommunenes organisasjon KS
utarbeidet et notat om hvordan nasjonale regler for finansiering kan
videreføres, samtidig som kommunene får bedre verktøy til å utforme viktige
områder innenfor barnehagepolitikken lokalt, opplyser PBL.
I en felles uttalelse fra KS og PBL heter det blant annet:
«Vi er glade for at flere av
elementene i vårt felles forslag er reflektert i de prinsippene som et samlet storting
legger til grunn for det videre arbeidet, herunder:
- Fortsatt
likebehandling av private og kommunale barnehager
- En
forutsigbar modell for grunnfinansiering av private barnehager, og en mulighet
for ekstratilskudd som også er koplet til krav om satsinger, for eksempel på
økt bemanning
- Samtidig
finansiering av private og kommunale barnehager»
NHO: – Positivt
Også Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, som blant annet representerer flere store barnehagekjeder, finner grunn til optimisme fredag.
– Det er positivt at man har fått til en bred politisk enighet med mål om å lande et barnehageforlik. Nå er det viktig at bredden i arbeidsgiverforeningene blir godt representert i videre forhandlinger om et nytt forlik, sier hun.
– Partiene legger til grunn at kommunale og private barnehagetilbud likebehandles. Dette er en forutsetning for at man kan lande et barnehageforlik på sikt, at man får et likeverdig barnehagetilbud som sikrer barnets beste, at kvaliteten blir best mulig og at foreldrene får valgfrihet. Et forlik må også sørge for at gode rammebetingelser for ansatte på tariff og pensjon blir ivaretatt, fortsetter Bekkemellem.
Hun understreker at NHO Geneo (landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst) er imot forskjellsbehandling i bredden av aktører som utgjør det totale barnehagetilbudet i dag.
– En konsekvens av dette vil være mindre valgfrihet for foreldre, mindre mangfold i sektoren og i ytterste konsekvens en forskjellsbehandling av barn som går i kommunale og private barnehager. Alle barn har rett til et likeverdig barnehagetilbud. Vi må ha alle eierformer med, store og små, for å sikre et nytt barnehageforlik, sier Bekkemellem.
Har det tøft økonomisk
Selv om Schjelderup gleder seg over retningen samtalene
på Stortinget har tatt, vil han ikke forskuttere noe resultat før en avtale
eventuelt er på plass.
– Den private delen av barnehagesektoren er i dag i
knestående. Forskjellsbehandlingen har økt de siste årene. 45 prosent av
barnehagene gikk i minus i 2022, og rammevilkårene er ikke blitt bedre siden
den gang. Derfor forventer vi at samtalene på Stortinget vil føre til en mer
reell økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager enn
det som er realitetene i dag, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
– Når det kommer til rammebetingelser, så er det er
barnehagen som har best kunnskap om barnehagedriften, herunder hva som kreves i
forhold til barnegruppen, foreldre og foresattes behov og ønsker,
konkurransesituasjonen i markedet og kvaliteten i barnehagetilbudet, kvaliteten
i bygg og derfor er den rette til å vurdere hvordan inntekt blir brukt til
barns beste, sier Karita Bekkemellem.
