Kom i havn med forhandlingene

Det begynte med en spontan presseseanse 21. juni i år. Torsdag 14. november kom pressemeldingen med tittelen «Enighet om nytt barnehageforlik».

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson har ledet forhandlingene og er glad for at seks partier står sammen om et nytt forlik.

– Hva har vært viktigst for dere i forhandlingene?

– For oss har det vært viktigst å gå sammen med de ansattes organisasjoner og sikre likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager. Sånn som det er nå så har man ikke reell mulighet til å fremforhandle like gode avtaler. Det mener vi er en uholdbar situasjon, sier Waagen til barnehage.no.

– En annen ting som har vært veldig viktig, er at man skal kunne stille krav til bruk av tilskudd. Det handler om at de pengene vi bruker på barnehage, faktisk skal komme ungene til gode, fortsetter hun.

Videre fra stillstand

Forhandlingene om et nytt barnehageforlik har pågått i flere måneder. I løpet av de siste ukene har både Frp, SV, Rødt og MDG trukket seg ut.

– Er det et nederlag at ikke alle partiene er med på forliket?

– Jeg skulle gjerne hatt med absolutt alle, men så har de gjort sine vurderinger underveis og jeg har full respekt for det. For Arbeiderpartiet sin del har det vært avgjørende å sørge for at vi får rammet inn tilskuddene bedre, stilt krav til forsvarlig bemanning og fått på plass likeverdige pensjonsvilkår. Jeg mener det er avgjørende for at vi faktisk kommer oss videre fra en stillstand hvor det ikke har vært noen endringer i det hele tatt, sier Waagen.

– Hvilke enkeltelementer har vært mest krevende å få på plass?

– Det er flere ting som har vært krevende, og det som står i avtalen er det vi kan enes om. De ulike partiene vil fortsatt ha sin barnehagepolitikk. Det vil fortsatt være uenigheter, men jeg mener det er viktig å bli enige om en del ting for å kunne skape forutsigbarhet og en stabilitet for barnehagene, og sørge for at vi har et bedre tilpasset tilskudd som gjør det mulig å drive barnehager av høy kvalitet.

En hardt prøvet sektor

Fra barnehagenes side har det ikke manglet på advarsler om at samlet tilskuddsnivå har vært for lavt i senere år. Kutt i pensjonspåslag og underdekning av store utgiftsøkninger har blitt pekt på som årsak til at 45 prosent av ordinære private barnehager gikk med underskudd i 2022.

Noe blant annet denne saken fra tidligere i høst illustrerer: Over tusen barnehager gikk i minus på pensjonsregninga

Og verre kunne det bli, sett fra arbeidsgiverorganisasjonenes ståsted.

– Den nåværende regjeringen sendte på høring et forslag til lovendring som ville rasert barnehagetilbudet, sier Karita Bekkemellem hos NHO Geneo, som mener avtalen rykker barnehagepolitikken tilbake til start - og at det foreløpig er for tidlig å si om glasset er halvtomt eller halvfullt.

Les mer her: Private barnehager: - Dette gir håp

– Med den nye barnehageavtalen forplikter Stortinget seg til å legge til rette for god barnehagedrift, forutsigbare rammer, samt sunn og bærekraftig økonomi for private barnehager. Dette har vi klare forventinger om at både Stortinget og regjeringen følger opp videre, ettersom det fortsatt gjenstår mye viktig arbeid før fremtiden til private barnehager er sikret, sier PBLs Jørn-Tommy Schjelderup.

– Løser resultatet av forhandlingene de økonomiske utfordringene for barnehagene?

– Vi vet at det er en del barnehager der ute som ikke får dekket de faktiske pensjonskostnadene sine. Det er veldig krevende for mange. Så det å få løst opp i dette, og sørge for at vi nå får bedre tilpassede driftstilskudd, det tror jeg er helt avgjørende for veldig mange barnehager som sliter med å få endene til å møtes, svarer Waagen.

– Vil gjøre en forskjell

Like før samtalene om et nytt barnehageforlik skulle gjenopptas i høst, overleverte aksjonsgruppa bak «Foreldreopprøret 2024» åtte krav til Waagen som de mener må til for å bedre forholdene i barnehagene. Blant annet krav om at bemanningsnormen må gjelde per avdeling og innfris i hele åpningstiden. 

Ida Madslien i Foreldreopprøret sier i dag til NRK at de er dypt skuffet over at stortingsflertallet ikke velger å prioritere å øke bemanningen.

– Til tross for at ansatte, fagforeninger og foreldre har ropt ut om krisen vi står i og sagt at å øke bemanningen er det viktigste de gjør, velger de å ikke sikre nok ansatte i barnehagene til å ivareta barna våre på en trygg og god måte, sier hun.

– Foreldreopprøret er skuffet over at bemanningsnormen ikke styrkes. Hva tenker du?

– Jeg deler fullt og helt deres engasjement. Bemanning er det viktigste for kvaliteten i barnehagen. Så er det sånn at dette er en lovproposisjon, og skal vi få på plass flere milliarder til bemanning, så handler det om statsbudsjettet, sier Waagen.

– Men det som ligger i avtalen, er at det skal tydeliggjøres hva som er forsvarlig bemanning. I dagens barnehagelov er det krav til at man skal ha forsvarlig bemanning for å kunne drive et tilfredsstillende pedagogisk tilbud, men så vet vi at loven har et hardt møte med virkeligheten litt for ofte: Det settes ikke inn vikar, man får kanskje ikke tak i vikar eller man er alene på jobb med mange unger. Det vi skal gjøre nå, er å dykke ned i detaljene og tydeliggjøre hva forsvarlig bemanning faktisk betyr: Når skal det settes inn vikar? Når er det så ille at man ikke har et forsvarlig tilbud lenger?

– Et enda tydeligere regelverk for hva som er forsvarlig bemanning, og i tillegg styrket tilsyn med bemanningen i barnehagene, håper og tror jeg vil utgjøre en forskjell, sier Waagen.

Siden har også FUB vært kritisk.

 Trygg på at regjeringen leverer

– Hvilke forventninger har du til at egen regjering følger opp – i lovforslag til våren?

– Det har jeg klare forventninger om. Og jeg er trygg på at regjeringen kommer til å levere. Nå kommer det ganske raskt et høringsforslag. Så kommer regjeringen til å legge frem en lovproposisjon for Stortinget neste vår, som vi skal behandle før sommeren.

– Forventer du et mer dempet debattklima fremover?

– Halvparten av norske barnehagebarn går i en privat barnehage, og foreldrene og de ansatte har en klar forventning til at de skal ha like muligheter som i offentlige barnehager og at det skal være barnehager av høy kvalitet uavhengig av hvem som eier dem. Intensjonen vår med å gå inn i dette var nettopp å få på plass noe som står seg over tid. Noe som rammer inn tilskuddene bedre enn det det gjør i dag og som er mer tilpasset.

– Vi har fått til mye sammen. For Arbeiderpartiet sin del er ikke dette alt vi kunne ønske oss, men sånn er det med forlik. Jeg mener det er viktig i den situasjonen som har vært, med høyt konfliktnivå, å enes om det vi kan enes om for å komme videre fra retorikk.

Det er Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus som vil medvirke i et nytt barnehageforlik. De seks partiene har samlet sett 124 av 169 stortingsrepresentanter bak seg. Her følger et forsøk på å sammenfatte innholdet i avtalen dem imellom:

Går for grunn- og tilleggstilskudd

Partiene er enige om at driftstilskudd skal reguleres i barnehageloven, og ta utgangspunkt i nasjonale regler for beregning av grunntilskudd – med utgangspunkt i kommunens kostnader til barnehagedrift som i dag. Så følger en del nye føringer.

Nytt er det at kommunen, etter nærmere kriterier - for eksempel særlige driftsutfordringer eller særlige behov i barnegruppen - skal kunne holde utgifter i en kommunal barnehage utenfor grunntilskuddet. I så fall skal kommunen også gi private barnehager som oppfyller de samme kriteriene ekstra grunntilskudd.

Det er også enighet om at kommunen gis adgang til å gi tilleggstilskudd til private barnehager, og stille saklige vilkår for bruken av dette tilskuddet.

Når kommunen gir slikt tilleggstilskudd eller holder en utgift utenfor tilskuddsgrunnlaget, skal like tilfeller behandles likt, og forskjellig behandling må være saklig begrunnet.

Partiene er ellers enige om at private barnehager skal sikret tilskudd i henhold til nasjonale normer, også i tilfeller de kommunale barnehager ikke innfrir disse. På samme måte skal kommunen ha mulighet til å redusere tilskudd dersom lovpålagte krav ikke oppfylles. 

Nye krav skal finansieres fra det tidspunktet de får virkning for private barnehager.

To pensjonsmodeller på høring

Pensjon skal være del av lovforslaget som legges fram for Stortinget. Intensjonen i avtaleteksten, er at innretning legger til rette for at «ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager».

To modeller skisseres. Den første er å innføre en bestemmelse i barnehageloven som gir kommunen plikt til å gi private barnehager tilskudd til pensjon, beregnet ved å gange antall årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig vektet samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til barnehagen og lokal arbeidsgiveravgift.

Den andre er å videreføre dagens regler med noen endringer, og at man lovfester dagens regel om at kommunen skal gi tilskudd til pensjonsutgifter som en prosentandel av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Dette innebærer også lovfesting av at departementet skal gi forskrift om en søknadsordning for private barnehager med høye pensjonskostnader.

Partiene understreker at lovforslaget må være godt forankret hos partene – og ber Kunnskapsdepartementet ha dialog med PBL, KS og de ansattes organisasjoner mens høringen pågår, for å legge til rette for godt samarbeid og lavere konfliktnivå rundt tilskudd til pensjon.

De tar sikte på å møtes etter avsluttet høring for endelig å avklare modell.

Om eiendom og rehabilitering

Partiene er også enige om å erstatte dagens kapitaltilskudd med et nytt eiendomstilskudd, som skal kompensere for rente- og avskrivningskostnader på et nøkternt nivå. Det innebærer å gå bort fra dagens modell med differensiering etter barnehagens godkjenningsår. De skriver:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig vurdering av treffsikkerheten i tilskudd til eiendom og private barnehagers eiendomskostnader, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Samtidig gjøres det klart at driftstilskudd, pensjon og eiendom må sees i sammenheng for å oppnå en økonomisk bærekraftig finansiering.

I tillegg til dette bes regjeringen utrede en ordning for at private barnehager skal kunne få støtte til rehabilitering av barnehagebygg, i form av låneordning i Husbanken eller andre innretninger som oppfyller det samme formålet.

Partiene er for øvrig enige om følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med mer treffsikre vurderinger av eiendomskostnader vurdere om det er behov for en egen regel om bruk av tilskudd på eiendomskostnader og hvordan denne eventuelt kan utformes slik at den treffer formålet med reguleringen.»

Foreldrenes valgfrihet består

Partiene er enige om å videreføre dagens regler om samordnet opptaksprosess, der foreldrenes ønsker og behov tillegges stor vekt ved selve opptaket. De ber departementet komme tilbake til hvordan kommunene kan ta ytterligere hensyn til barn med særskilte behov, i tråd med felles innspill fra PBL og KS.

Når det gjelder dimensjonering av barnehagetilbudet, legger avtalen opp til at kommunen skal samarbeide med de private barnehagene, og at det skal tas hensyn til ulike familiers behov, ønske om å opprettholde en barnehagestruktur for både sentrale og mindre sentrale områder og nødvendigheten av forutsigbarhet for barnehagene og familiene.

De private barnehagene bør delta aktivt i prosessene rundt overordnet styring, dimensjonering og budsjettering av sektoren på kommunenivå, heter det. Partiene er også enige om at private barnehager skal rapportere til kommunen om planlagte endringer i kapasitet.

Forslaget om å gi kommunen mulighet til å endre godkjent antall barnehageplasser ved overkapasitet skal ikke følges opp, og det innføres ikke en hjemmel for at kommunen kan redusere antall plasser en privat barnehage kan få tilskudd til.

Trygger ideelle og enkeltstående

Partiene er enige om å lovfeste en definisjon for hva som utgjør en ideell barnehage, med utgangspunkt i at ideell barnehagedrift betyr at barnehagedriften ikke har erverv som formål og reinvesterer eventuelt overskudd i barnehagedrift.

De vil gi kommunen mulighet til å prioritere ideelle barnehager når de behandler søknader om etableringsgodkjenning for nye private barnehager.

Partiene vil også innføre en særregel for private barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter fordi de har forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.

De er enige om at muligheten til unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt i særlige tilfeller, samt unntak fra kravet til samlet barnehageanlegg, skal benyttes når vilkårene er til stede.

Partiene er enige om løsninger som skal gi enkeltstående og ideelle barnehager trygghet og forutsigbarhet for at det er mulig å drive barnehage i tråd med nasjonale krav. Nye regler om driftstilskudd skal gjøre det mulig for kommunen å ta hensyn til at noen barnehager kan ha særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen.

Om godkjenning. Og økonomikrav

Det skal innføres en ordning med etableringsgodkjenning for nye private barnehager, noe som skal gi et enklere og mer forutsigbart system for private barnehager og kommunen.

Partiene er enige om å lovfeste hva kommunen kan legge vekt på i vurderingen, herunder behovet for nye barnehageplasser, barnehagestrukturen, om barnehagen har et særlig tilbud eller ivaretar enkelte barnegrupper og om barnehagen er ideell.

Etableringsgodkjenningen faller bort dersom barnehagedriften legges ned, eller etter fem år dersom barnehagen ikke er startet opp.

Partiene er for øvrig enige om at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. Det skal presiseres at bestemmelsen også stiller krav til kostnadens omfang, men den skal ikke være en hjemmel for å overprøve barnehagenes pedagogiske vurderinger eller valg – og skal ikke ramme kostnader som bidrar til kvalitet i barnehagen, og derfor kommer barna i barnehagen til gode.

Det skal være rom for at barnehager prioriterer ulikt, men myndighetene skal kunne gripe inn i tilfeller der det er grunn til mistanke om misbruk av midler.

Om tiltak knyttet til bemanning

Partiene viser til at det er store bemanningsutfordringer i barnehagesektoren, og har et felles mål om å få ned sykefraværet, styrke rekrutteringen til yrket og bedre tilgangen på vikarer.

Et nytt regelverk og lavere konfliktnivå vil legge til rette for å arbeide sammen for dette og et godt og likeverdig tilbud til barna, mener de. Og lister opp tiltak de har tro på, og som bør styrkes. Som IA bransjeprogram, ABLU og Fagbrev på jobb, veiledning av nyutdannede, og nye tanker om støttepersonell som kan bidra for å frigjøre mer tid med barna for barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Samt faste vikarer eller felles vikarordning. De ber regjeringen sammen med partene i arbeidslivet vurdere hvordan man best kan bidra til å spre kunnskap om gode løsninger.

Partiene er enige om å be regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om bemanningssituasjonen i sektoren, og belyse hvilke mulige tiltak som kan forbedre situasjonen, herunder gjøre rede for erfaringer fra forsøk med tilpasning av gruppestørrelse for å følge opp barn med særskilte behov.

Videre skal kravene til bemanning – og hva som er forsvarlig bemanning – tydeliggjøres. Partiene mener det må understrekes at det skal innhentes vikarer om bemanningssituasjonen tilsier det.

Tilsyn med bemanning trekkes fram som et virkemiddel.

Mer om føringene i avtalen

Partiene ber regjeringen legge fram en lovproposisjon om regulering og finansiering av private barnehager våren 2025.

Partiene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.

Prinsippet om at likebehandling av kommunale og private barnehage skal ivaretas i loven.

Som oppfølging av enigheten skal regjeringen sende nye forslag om driftstilskudd og tilskudd til pensjon på høring. Høringen skal også omtale de helhetlige endringene i finansiering av private barnehager, herunder forslag til tilskudd til eiendom slik at høringsinstansene kan uttale seg.

Etter avsluttet høring vil partiene igjen møtes. Da skal de ta endelig stilling til modell for pensjonstilskudd.

Ny regulering og finansiering innebærer en rekke endringer for barnehagesektoren, og det må over tid vurderes om regelverket fungerer i tråd med hensikten. Partiene ber departementet følge med på endringene, og etablere jevnlig dialog med alle partene i sektoren.