Private barnehager: – Dette gir håp

– Dette er positive og svært viktige avklaringer som gir håp om at det kan komme på plass en bærekraftig finansiering for de private barnehagene. Med den nye barnehageavtalen forplikter Stortinget seg til å legge til rette for god barnehagedrift, forutsigbare rammer, samt sunn og bærekraftig økonomi for private barnehager. Dette har vi klare forventinger om at både Stortinget og regjeringen følger opp videre, ettersom det fortsatt gjenstår mye viktig arbeid før fremtiden til private barnehager er sikret.

Det sier administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), Jørn-Tommy Schjelderup, etter at seks partier på Stortinget torsdag kunne gå ut og bekrefte enighet om nytt barnehageforlik.

Forventer oppfølging

– Etter en lang periode med mye polarisert debatt, og også ytterliggående forslag som ville vært svært dramatiske for private barnehager, er det bra at partiene har klart å bli enige om et dokument som omtaler mange av de sentrale temaene. Stortinget, både regjeringspartiene og opposisjonen, skal ha honnør for at de har jobbet konstruktivt med dette over tid, og med gode intensjoner om balanserte og bærekraftige løsninger, fortsetter Schjelderup.

PBL har nær 1900 medlemsbarnehager og organiserer brorparten av den private halvdelen av landets totalt drøye 5000 barnehager.

– Denne avtalen slår fast at det ikke er aktuelt å gi kommunene en hjemmel til å fjerne godkjente plasser i private barnehager, at nasjonale regler om tilskudd og likeverdig behandling av private og kommunale barnehager likevel skal bestå og at private barnehager skal sikres forutsigbare rammer og en sunn og bærekraftig økonomi. Dette har vi klare forventinger om at både Stortinget og regjeringen følger opp i de videre prosessene, sier Schjelderup.

– Rykker tilbake til start

NHO Geneo, som også representerer omkring 500 private barnehager, mener avtalen ikke gir de svarene barnehagebransjen trenger.

– Med denne avtalen rykker barnehagepolitikken tilbake til start. Hvorvidt vi skal si at glasset er halvtomt eller halvfullt avhenger helt av den videre prosessen med lovendringene, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem.

Hun løfter fram bakgrunnen for forhandlingene:

– Den nåværende regjeringen sendte på høring et forslag til lovendring som ville rasert barnehagetilbudet.

– Sett opp mot dette vil vi gi honnør til partiene for å sikre likebehandlingsprinsippet i barnehageloven, for å videreføre nasjonale tilskudd og for å sikre foreldrenes valgfrihet gjennom å fjerne forslag om kommunal dimensjonering av tilbudet, legger Geneo-direktøren til.

Peker mot neste fase 

Siden 2022 har rammevilkårene for private barnehager blitt radikalt forverret, skriver NHO, og viser til økte pålegg, nye reguleringer og økonomiske innstramminger.

– Dersom dagens økonomiske situasjon i barnehagene ikke forbedres, kan konsekvensen være at vi ikke har full barnehagedekning i fremtiden. Dette må partiene ta innover seg når de i neste fase skal forhandle om innretning av finansieringsordningen for private barnehager, advarer Bekkemellem.

– Vi er også svært skuffet over at partiene er enige om å favorisere små og selvstendige barnehager, eller barnehager som har ideelle eiere. Dette er en uthuling av likebehandlingsprinsippet, et brudd med prinsippet om konkurranse på like vilkår, og det går også ut over foreldrenes valgfrihet, sier hun. 

– En stor seier

For landets menighetsbarnehager betyr den nye barnehageavtalen utsikter til bedre rammevilkår, i form av mer hjelp med pensjonskostnadene.

– Dette forliket er en stor seier for mangfoldet i barnehagesektoren, sier Jens A. Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon i Hovedorganisasjonen KA.

KA organiserer 50 barnehager eid av sokn i Den norske kirke. For disse har en hovedårsak til krevende driftsvilkår de senere årene, vært at utgiftene til pensjon ikke har blitt dekket fullt ut av tilskuddet fra det offentlige. Medlemsbarnehagene i KA har samme offentlige pensjonsordning som andre ansatte i Den norske kirke, som også gjelder i kommunale barnehager.

– Så lenge Den norske kirke var statskirke, var det gitt at barnehagene hadde en offentlig tjenestepensjon. Det har bidratt til at våre medlemsbarnehager bærer med seg høyere pensjonskostnader enn andre private barnehager. Med dagens avtale ser det ut til at våre medlemsbarnehager vil få bedre rammevilkår, gjennom en bedre dekning av pensjonsutgifter, sier Bjelland.

KS: Viktig forlik

– KS er fornøyd med at det er inngått et bredt politisk forlik om regulering av private barnehager. Det vil bidra til større forutsigbarhet både for kommuner og barnehager, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Kommunesektorens organisasjon har sammen med PBL gitt innspill til arbeidet, og er glade for gjennomslag på flere punkter. Helgesen poengterer at forliket og forslaget som regjeringen nå fremmer, betyr forbedringer også for kommunene.

– Det innebærer en tydeliggjøring av kommunenes mulighet for å stille krav om bemanning og innhold også i det private barnehagetilbudet. Kommunene har ansvaret for å sikre et godt barnehagetilbud til alle barn i kommunen. Forslaget bidrar til at de faktisk kan ta dette ansvaret, påpeker Helgesen.

– Flere forslag som gir de private aktørene større trygghet for drift er også viktig for kommunene. Sektoren har lang tradisjon for et godt samarbeid med ulike private aktører om et godt og mangfoldig barnehagetilbud, fortsetter hun.

– Dette gir et tydeligere nasjonalt lovverk som viser hva kravet om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager innebærer, og hvordan tilskudd skal utmåles. KS er positive til endringene som foreslås knyttet til grunntilskudd, ekstra grunntilskudd og tilleggstilskudd, sier Helgesen.

Her er hele avtalen. 

Hos pbl.no, nhogeneo.no, ka.no og ks.no utdyper organisasjonene ytterligere om sine vurderinger av den.