Utbygging av barnehager har fått flere mødre ut i arbeid enn tidligere antatt

Dette kommer fram i den ferske studien "Child Care, Parental Labor Supply and Tax Revenue" utført av Martin Eckhoff Andresen (Statistisk sentralbyrå) og Tarjei Havnes (Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo).

Funnene avviker fra tidligere forskning om sammenhengen mellom arbeidstilbud blant mødre og tilgang på barnehageplasser i Norge og internasjonalt.

- Det vi finner, er at når ti nye barnehageplasser tas i bruk, vil tre kvinner gå ut i fulltidsjobb, som uten tilgang på barnehageplass ikke ville gjort det, sier førsteamanuensis Tarjei Havnes til barnehage.no.

Byttet uformell ordning med barnehage

Tidligere forskning fra mange land, også Norge, viser at effekten av barnehager på kvinnelig yrkesdeltakelse historisk har vært relativt liten, dog med en del variasjon mellom ulike studier.

- Tolkningen har vært at mødre som har hatt en sterk tilknytning til yrkeslivet i stor grad har hatt tilgang til barnepass hos venner og familie og at de har byttet ut dette passet med en barnehage, sier Tarjei Havnes.

Mødre som ikke har hatt denne tilknytningen til yrkeslivet, har ifølge tidligere forskning i liten grad benyttet seg av barnehage for å komme ut i jobb. Disse funnene har svekket ett av de sentrale politiske argumentene for stor offentlig støtte til barnehage, ettersom en forventet økning i skatteinntekter dermed har uteblitt.

Sammenlignet kommuner

I sitt arbeid har Havnes og Andresen sammenlignet hvordan yrkesdeltakelsen har utviklet seg fra det ene året til det andre i kommuner med og uten sterk utbygging av barnehageplasser. Blant de minste barna, ett- og toåringer, økte andelen som går i barnehage fra 38 prosent i 2001 til 75 prosent i 2008.

Mens gifte og samboende mødre i hovedsak begynner å jobbe fulltid, begynner enslige mødre i større grad å jobbe deltid. Effekten av yrkesdeltakelse ved barnehageplass vedvarer ifølge forskerne over de neste 3-4 årene, men blir gradvis mindre.

Dekker 37 prosent av kostnaden

Økningen på tre kvinner i fulltidsjobb for hver tiende nye barnehageplass, indikerer at flere titusener av småbarnsmødre er kommet ut i arbeid som følge av den store barnehageutbyggingen de siste 15 årene. Dette kan tolkes positivt i et likestillingsperspektiv.

Økningen i antall småbarnsmødre i jobb innebærer også økte skatteinntekter. Men det de ekstra mødrene som nå går ut i jobb betaler i skatt, dekker ifølge forskerne ikke mer enn 13 prosent av samfunnets kostnader knyttet til ekstra barnehageplasser.

- Tar vi med bortfall av kontantstøtte, vil den totale kostnadsdekningen bli på 37 prosent etter vårt anslag, sier Tarjei Havnes.

De langsiktige økonomiske effektene av satsingen på barnehageplasser har forskerne ikke regnet på.

- Mor fortsatt primær omsorgsperson

Når det gjelder yrkesdeltakelsen til fedre, finner Havnes og Andresen ingen effekter av økt barnehagebruk. Dette kan peke mot at mødre fortsatt er de primære omsorgspersonene for de yngste barna.

Heller ikke besteforeldrenes yrkestilbud ser ut til å endre seg med økt barnehagebruk. Dette kan peke mot at besteforeldre for de fleste familier ikke er et alternativ for daglig pass av de minste barna når barnehage ikke er tilgjengelig.

- I sum tolker vi dette som at alternativet til barnehage for de fleste av de minste barna er å være hjemme sammen med mor. Dette står i kontrast til tidligere studier på eldre barn, der uformelle passordninger ser ut til å være det viktigste alternativet til barnehage, sier Tarjei Havnes.