Et trygt psykososialt miljø er et miljø hvor barn trives og har venner. Men ikke alle barn opplever å bli en del av et lekefellesskap.
– Ett av ti barn kan oppleve å bli skjøvet ut av andre barn. Å gjenreise et fellesskap der alle barn opplever å høre til, kan forebygge mobbing, sier førstelektor i pedagogikk ved Norges arktiske universitet, Mai Brit Helgesen.
Som en av foredragsholderne på barnehagekonferansen «Livsmestring og helse i barnehagen» i regi av Utviklingsforum, Barnehageforum og Tromsø kommune, var det mobbing som sto på agendaen. For små barn mobber, selv i barnehagen. Spørsmålet er hvordan miljøet rundt barna kan bli så utrygt, at de tyr til det som må kalles overlevelsesteknikker.
Bunner i usikkerhet
Helgesen underviser til daglig i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen, og er forfatter av boka «Mobbing i barnehagen, et sosialt fenomen».
Hun understreker at mobbing ikke skyldes slemme barn, men dreier seg rett og slett om en kamp for fellesskapet som bunner i usikkerhet i barnegruppa.
– Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, er veldig tydelig på det med mobbing. Det handler om å ha en forståelse om at mobbing faktisk skjer i barnehagen. De siste fem årene har dette fått større oppmerksomhet, men det er fortsatt lite forskning knyttet til temaet, sier Helgesen.
Ett av ti barn ekskluderes
I den nye rammeplanen, under punktet «Livsmestring og helse» står det:
Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.
Den nye rammeplanen slår fast at barnehagen skal bidra til trivsel for alle barn, og tilby et trygt psykososialt miljø der alle trives og har venner. Men ikke alle blir en del av et lekefellesskap. Ett av ti barn ekskluderes.
Blir et mønster
– Barn ønsker å høre til. I barnegrupper diskuteres og krangles det, noe som er normalt. Å bli vurdert som verdig eller ikke som medlem av gruppa, ligger der som en mulighet til en hver tid. Når angsten for å ikke få være med aktiveres, kan det føre til konflikter som barn ikke alltid klarer å ordne opp i selv. Når forhandlingene mellom barn låser seg og utestengelsen blir et mønster, kan vi snakke om mobbing.
For eksempel når den samme gutten alltid har feil farge på buksa, er det systematisk. Når det formes et mønster og noen avvises gang på gang, snakker man om et mønster.
– Når barns tilhørighet til en gruppe settes på prøve, kan det skape ekstreme reaksjoner som kan bli til mobbing. Det handler om behovet for å høre til et fellesskap. Frykten for å miste noen å være sammen med kan skape usikre barn som angriper andre.
Uro og usikkerhet
Når kampen om posisjoner fortsetter, skaper det et utrygt miljø i barnehagen. Om forhandlingene om lederskapet fortsetter, skaper det uro og usikkerhet.
– Når så alle i gruppa kjenner på angsten, kan det skape panikk. For å håndtere dette, kan man finne et annet medlem i gruppa som blir ansett som ikke verdig og utestenges. De andre kan delta ut fra frykten om å bli den neste avviste, sier Helgesen.
Når fokuset rettes mot et barn, gjenopprettes sikkerheten i gruppa. De får en felles fiende. Angsten flyttes over til den avviste for forsterker fellesskapet. Da gjenopprettes gruppa.
Viktig med observasjon
– Men når gruppa bygges opp rundt det å skyve noen ut, må det fortsette. De må skyve ut en til. Det er altså ikke mobberen som er problemet, men usikkerheten i gruppa, forklarer Helgesen og legger til at mobbing er et symptom på et dårlig psykososialt miljø.
Da kan det være nyttig å studere barnehagemiljøet for å finne ut hva som bidrar til usikkerheten.
– Kan vi knytte mobbingen til en person eller situasjon? Kan det hende at pedagogisk praksis bidrar med noe her? Hvorfor er barna så usikre? Observer samspillet mellom voksne og barn. Er det nok voksenkontakt? Plukker de voksne opp barnas signaler og ønske om kontakt? Om barn ser at de voksne overser et annet barn, vil de plukke dette opp, sier Helgesen.
Barn lager sin egen orden
De observerer hvordan vi møter foreldre og hvordan vi omtaler andre barn, og forsterker dette i barnegruppa. Når det formelle barnehagelivet mangler et voksent felleskap, kan barn bygge opp sin egen uformelle orden. Når barn mangler tillit til voksne og er usikre på hverandre, kan de ha behov for å bygge opp sitt eget fellesskap. Et mobbende felleskap som er bygd opp ved hjelp av inkludering og ekskludering.
– Et trygt psykososialt miljø krever nærværende, lekende voksne. Noen som ønsker å være nær barna, som sier hei og som trøster når du er lei deg. Det må alltid være noen der som hjelper barn med å løse konflikter, sier Helgesen.
En selvfølge, sier noen. Men akk, så viktig.
Vær nær barna
– En av de største utfordringene dere som jobber i barnehagen har, er å være så nær barna at dere ser hva som skjer. For når barn ikke får hjelp, svekkes tilliten til de voksne. Barn trenger stabile voksne. De trenger sparringspartnere. Om dette forsømmes kan det være en av flere kilder som fører til uro. Vi kan ikke bestemme hvem barn skal like. Men jobb med vennskap slik barn har flere venner. Én venn er ikke alltid nok. Når barn har gode relasjoner til alle barn, har de flere alternativer. De kan dermed velge å trekke seg ut, og blir ikke et offer. Som voksne har vi et ansvar for alle barns psykiske helse, maner Helgesen, og sier at alle barn har krav på beskyttelse.
Også de som har «merkelige foreldre», er «rare», bråkete eller veldig sjenert.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
– Når barn forstyrrer andres lek, tror vi kanskje at de ikke blir mobbet? Er det ok for de andre barna å skyve den bråkete ungen ut? Godtar vi at det skjer for å beskytte de lekende barna? Sier vi at du ikke har rett på vår beskyttelse fordi du er rar? spør Helgesen retorisk, og ber alle barnehageansatte huske dette:
Eksistensiell kamp
– Når barn er i et miljø der ikke alle hører til, kan barn bygge sitt eget felleskap fordi felleskap oppleves formelt viktig. Det er en eksistensiell kamp, forklarer Helgesen, og understreker:
– Mobbing er en eksistensiell kamp om å være en del av fellesskapet.
Og et er uten tvil de ansattes jobb å sørge for at alle barn får lik beskyttelse og blir innlemmet i det livsviktige felleskapet.
Hvordan jobber dere med mobbing og vennskap? Del i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.
