– Vi må dele ut smileys til barnehagene, så foreldrene vet hvilken de skal velge

I invitasjonen sto blant annet: Barnehagen er en av våre viktigste arenaer for forebygging og sosial utjevning, og grunnleggende for å få en god start i livet og for fremtidig utdanningsløp. Det er store ambisjoner og politiske mål om å sikre et likeverdig tjenestetilbud med høy kvalitet i alle barnehager, men fortsatt er det store kvalitetsforskjeller. Hva skal til for at den enkelte skal ha mulighet for å realisere sine evner, for å skape seg en trygg framtid og for at vi som samfunn skal få den kompetansen vi har behov?

Ratib Lekhal har tidligere uttalt hvordan barnehagekvaliteten henger sammen med barns utvikling. At forskning viser at høykvalitetsbarnehager har en positiv effekt på barnets språk, læring og sosiale ferdigheter, og fører til færre atferdsproblemer. 

– Høykvalitetsbarnehager kan løfte barn som har trukket et litt dårlig lodd fra fødsel av, sa Lekhal i en artikkel på barnehage.no i 2015. 

– Kvalitetsforskjellene betyr litt for mange, og mye for noen. I dag er det et lotteri for foreldre om barna havner i en god eller mindre god barnehage, sa han i debatten, og kom samtidig med flere forslag til løsning for å utjevne forskjellene i norske barnehager. Som nasjonalt tilsyn med ovjektive observasjoner av kvalitet; etterfulgt av systematisk datadreven jobbing. Mindre bør og mer skal. Sterkere og mer evidensbasert barnehagelærerutdanning - og å se på barns utvikling og progresjon som et mål for kvalitet. 

Viste til forskning

Som ytterligere oppspark til debatten kom leder for Agderprosjektet, Ingun Størksen, og Birthe Holm og Gudrun Skancke Eriksen fra Den utviklingsstøttende barnehagen i Sandnes kommune for å si noe om hva kvalitet i barnehagen er - og hvor stor betydning den har. 

Størksen, som er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret og Filiorum ved Universitetet i Stavanger, kom i en kronikk i Dagens Næringsliv i går med kritikk av Utdanningsforbundet for ikke å ta inn over seg at kunnskapen barn tilegner seg i barnehagen har betydning for hvordan de klarer seg på skolen. 

I Arendal forklarte hun tilhørerne hvordan Agderprosjektet har sett på sammenhengen mellom det hvert enkelt barn lærer i barnehagen, og hvor godt de klarer seg videre på skolen. 

– Vi spør: Varierer barns læring ut fra hvilken barnehage de går i? Ja, det er forskjeller. Vi ser ganske sterke sammenhenger, spesielt når det kommer til matematikk. Vi så også at resultatene vedvarte til barna var ferdige med første klasse. 

Birthe Holm og Gudrun Skancke Eriksen er fagansvarlige for Den utviklingsstøttende barnehagen i Sandnes kommune, et arbeid som startet i 2015 og ble implementert i samtlige barnehager i kommunen i 2016. Den utviklingsstøttende barnehagen (USB) utgangspunkt i et forskningsprosjekt, utarbeidet som et samarbeid mellom ulike faggrupper i Sandnes kommune og forskere ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, region Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). Utgangspunktet er at barnehagekvalitet virker direkte inn på barns trivsel og utvikling - og at kvaliteten i norske barnehager i for stor grad varierer. 

• Les mer: – Dette er en helt unik satsing for å styrke kvaliteten i barnehagene. 

Konklusjonen så langt? 

– Arbeidet har gitt signifikant bedring på nærmest alle områder som måles.

Barnehagen viktig for psykisk helse

Dermed var tonen lagt for debatt. I panelet var politikerne Tone Ims Larssen (Frp), Nina Sandberg (Ap) og Turid Kristensen (Høyre), sammen med professor i helsepsykologi Arne Holthe og PBL-direktør Anne Lindboe. 

Professor i helsepsykologi Arne Holte publiserte blant annet nylig en artikkel på psykologisk.no om hvordan gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier, eller gratis barnehage for alle, er et viktig psykisk helsefremmende tiltak.

Noe han understreket i debatten:

– Barns psykiske helse er landets viktigste ressurs. Det handler om hvordan barnehagene kan bidra til å fremme psykisk helse, og motvirke psykisk uhelse. Det handler om både nok voksne og nok pedagoger - men det aller viktigste er finmekanikken i samspillet mellom barn og voksen, og barna imellom, sa han, og påpekte at når dette ikke er på plass, er det ikke barn flest det rammer. 

– Men for de 15-20 prosentene av barna som har ulike utfordringer, betyr det mye. De barna krever helt andre ting enn det barn flest trenger, og langt mer nyansert kunnskap hos de ansatte enn gjennomsnittet. Det er her utslagene kommer når det gjelder kvalitet. 

Han fikk støtte av Anne Lindboe: 

– Det har vært et ønske fra oss i sektoren å snakke om det som handler om barna - ikke bare rammebetingelser. Derfor er det godt å se de forskningsresultatene vi har sett den siste tiden; hvor mye riktig oppfølging av kompetente voksne har å si for barns utvikling. Barnehagen er en fantastisk arena for å gi barn en god start, og har en uvurderlig rolle når det handler om å utjevne sosiale forskjeller, å se de sårbare barna og gi dem en god start på skolelivet, sa Lindboe, som også støttet Lekhals forslag om tilsyn på kvalitet. 

– Vi må også ha enda mer forskning og kunnskap om kvalitet i barnehagen. 

Vil merke barnehagen med smilefjes

Holte kom også med klare svar på utfordringen fra Lekhal: 

– Trenger vi et nasjonalt tilsyn på kvalitet? Ja. Det holder ikke at kommunene gjør det selv. Trenger vi systematisk datadreven jobbing? Ja. Skal det være mindre bør og mer skal i retningslinjene for hvordan vi jobber i barnehagen? Ja. Og bør vi ha en objektiv indikator på kvalitet? Ja, sa han, før han fortsatte: 

– Den sosiale ulikheten i Norge øker, og det går verst ut over de barna som har foreldre med dårligst råd. Barnehagene har den beste muligheten til å utjevne dette. Så hva kan vi gjøre, spurte Holte retorisk, før han kom med flere forslag: 

– Vi burde innføre en veiledningsordning for barnehagelærere. Det kommer til å koste, men er først og fremst et spørsmål om organisering. For det andre må vi ha på plass et bedre tilsyn. Dessuten må vi begynne å behandle barnehager som restauranter, og rangere dem med smilefjes. Da vet foreldrene hvilken barnehage de skal velge. Og til slutt må barnehagene få et tilbud som handler om helse, sa han, og slo et slag for at tilbudet man i dag får på helsestasjonen, bør være en del av framtidas barnehage. 

– Barnehagelærere kommer nesten ikke med noen henvisninger til det offentlige hjelpeapparatet, selv om de har den aller beste forutsetningen for å se hele ungen.

Straffe dårlige barnehager? 

I den videre debatten stilte Lekhal spørsmål om ikke det å frarøve et barn muligheten til en god barndom, i betydningen sørge for en god barnehage, burde straffes på lik linje med andre forbrytelser i samfunnet. 

Han fikk svar fra Høyres Turid Kristensen, som sitter i stortingets kirke- utdannings- og forskningskomite. 

– Vi har jo allerede fått på plass en rekke nye regler. Men når halvparten av kommunene ikke har ført tilsyn med sine barnehager, bør det være et varsko. Som nasjonale myndigheter må vi stille krav og følge opp, sa hun, før hun la til: 

– Samtidig oppfatter ikke jeg at kvalitet handler om læring og testing, men om en barnehage med dyktige styrere og ansatte som vet hvordan de kan stimulere barna best mulig. Når vi vet blant annet hvor viktig språklig utvikling er, også for den psykiske helsen, er det noe vi må ta ansvar for både lokalt og nasjonalt. 

Mens Anne Lindboe samtidig påpekte at det er mye å være stolt av i sektoren: 

– Vi ser det både i kommunene og i de private barnehagene: Det satses høyt på utvikling av kvalitet, og mange av de store kjedene har egne programmer der de legger ned store ressurser i kvalitetsarbeidet. Samtidig tror jeg vi må utvikle et bedre system for å måle kvaliteten, som gjør det mulig å bli enda bedre, sier hun, før hun konkluderer: 

– Vi må ha både læring og lek i barnehagen, og nok kompetente voksne som driver god læringsstøtte. Det gir fornøyde barn som mestrer, og samtidig tilegner seg gode kunnskaper.