– Det må være en pedagog på avdelingen til enhver tid!

Tidenes største forskningsprosjekt om norske barnehager (GoBan) forteller oss at våre barnehager ikke er så perfekte som alle har trodd.

Under barnehagedebatt på Arendalsuka som ble arrangert av PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og KS, avslørte forsker i GoBan, Elisabeth Bjørnestad nye resultater fra prosjektet.

Forskningen viser at det er stor forskjell på interaksjonen mellom voksne/barn og barn/barn når det er en pedagogisk leder til stede og når det ikke er det. Dette gjelder barn mellom null og tre år. På en skala fra en til sju, skårer barnehagene 3,7 poeng. 3,5 er kritisk og dermed ikke godkjent.

– Dette er ikke godt nok, konkluderer Bjørnestad.

Bedre med pedagogisk leder

– Resultatene viser at pedagogisk leders nærvær utgjør en forskjell. Når det gjelder å være nær og tilstede med barna, å lytte og snakke med dem, sier Bjørnestad.

En pedagogisk leder hjalp også barna å forstå språk bedre.

– Pedagogisk leder må være tilstede for at det skal være mulig å jobbe med den nære relasjonen. Barnehagelærere har mye kunnskap og kompetanse som de kan dele med resten av personalet. Det som er helt nytt her er at kommunikasjonen mellom voksen/barn og barn/barn har høyere kvalitet med en barnehagelærer til stede.

Ingen forskjell på stell

Det var ingen forskjell på stell og måltider med og uten pedagogisk leder, heller ikke tilsyn og sikkerhet. GoBan har også sett på eierform, altså forskjeller mellom private og kommunale barnehager, voksentetthet, gruppesituasjoner og organisering  mellom basebarnehager og tradisjonelle basebarnehager.

På alle disse områdene går forskjeller i interaksjon igjen med og uten pedagogisk leder til stede.

– Det er logisk at færre barn gir bedre interaksjon. Det viser at vi trenger mange voksne på avdelingen til en hver tid, i tillegg til barnehagelærer. Høy voksentetthet gir utslag også på tilsyn uavhengig av pedagogisk leder. Husk at dette er små barn vi snakker om, dem skal vi aldri vike fra, minner Bjørnestad om.

• LES OGSÅ: For lite fysisk kontakt i barnehagen.
• LES OGSÅ: – Hygienen i barnehagene må bli bedre.

Mors utdanning utgjør forskjell

– Pedagoger er gode til å forholde seg til alle barn likt, noe som jevner ut sosiale forskjelligheter. Og de er flinke til å vise andre hvordan man gjør dette. Jo færre barn, jo bedre kommuniserer vi også med dem.

Det viser seg at mors utdanning også spiller en stor rolle for barns språkforståelse. De som blir lest til hjemme, har høyere språkforståelse og oppsøker bøker i barnehagen.

– Så hva med ungene fra familier med lav utdannelse som går i barnehager uten pedagogisk leder på avdelingen? Dette viser hvor viktig barnehagelærerne er!

Tradisjonelle barnehager bedre

Det viser seg også at de tradisjonelle barnehagene er bedre enn basebarnehagene på alle områder unntatt personlig omsorg og rutiner.

– Det betyr at alle barnehager er like dårlige på for eksempel håndvask, sier Bjørnestad med et smil.

– Vi snakker rom og møblering, hjelp til å forstå språk, sikkerhet og tilsyn, interaksjon mellom voksen/barn og barn/barn og frilek. På alle disse områdene slo de tradisjonelle avdelingsbarnehagene best ut. Det betyr ikke at barnehagelærerne i basebarnehager er dårligere, men forskjellene går på organisering og muligheten til å ha en interaksjon med barna til en hver tid. Barn i basebarnehager har færre sjanser til kontakt med en barnehagelærer, sier Bjørnestad.

Må forske på organisering

Forskerne har ikke funnet noen forskjeller på interaksjon når det gjelder gruppestørrelser. Bjørnestad sier at de ikke vet hvorfor det er slik.

– Så hva vet vi? Jo, at pedagogisk leder på avdelingen til en hver tid hever kvaliteten på interaksjonen med barna, det gir bedre samspill og legger til rette for bedre språk. Vi vet at voksentettheten er viktig og innser at vi har et dilemma; for vi vet lite om hvordan vi best skal organisere dagen for de minste i barnehagen. Når vi vet at mors utdannelse gir ulik sosial status, må vi finne ut hvordan vi organiserer dagen slik at barnehagen blir lik for alle, konkluderer Bjørnestad.

Senere vil GoBan også presentere forskning om de eldre barna i barnehagen.

Fakta

• 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom ett og to år.
• Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år som har plass i barnehager økt med 42 prosentpoeng.
• Fra 2015 er 35 prosent av alle barn i norske barnehager under tre år

Om forskningsprosjektene

• På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd har to prosjekter fått 30 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektene «Blikk for barn» (BfB) og «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) gjennomfører nå et prosjekt som undersøker kvaliteten i norske barnehager.
• GoBaN følger i tillegg 1200 barnehagebarn født i 2011 og 2012 frem til de begynner på skolen. Dette er den største forskningssatsingen på barnehager noensinne i Norge. Foruten forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus deltar forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Stavanger, NTNU, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø i prosjektene.