Jeg blir møtt med flere, blide «hei» og verdens triveligste frokost sammen med et par jenter på fem år.
– Så deilig det ser ut med kornblanding og kjeks!
– Ja! En liten heks, spiser kjeks. Det rimer jo, sier den ene jenta og smiler.
– Ja det gjør det.
– Hatt - katt, mø - snø. Ja, alt dette rimer.
– Hva du kan, sier jeg.
– Ja, jeg kan mye, enda det er så lenge til jeg skal på skolen.
Plutselig blåser jenta opp brystet.
– Sånn. Det er fordi det er luft her. Det er luft overalt, sier hun.
– Ja, det er oksygen som det heter.
– Oksygen.. For et morsomt ord! Men hvis vi er i vannet, da går det ikke å puste ut. Der er det ikke luft! Hvis man er fisk eller havfrue så må man jo puste?
– Ja, fiskene puster under vann, de har gjeller.
Det kommer en gutt på fire år.
– Dette sverdet har lavakrefter! Lavaen smelter isen din, sier han.
– Men hva kan smelte lavaen da? lurer den fem år gamle jenta på. Er det varmest i verden liksom?
Dette var mye lærdom for store og små på kort tid. Samtidig skaper vi gode relasjoner. Vi ser hverandre. Vi snakker sammen. Vi lærer sammen.
Samtidig er det barn som LEKER med Lego, LEKER bondegård med små dyr, LEKER kaptein Sabeltann, LEKER familie i kjøkkenkroken, LEKER med bilbanen, LEKER Elsa og Anna, LEKER samlingsstund, LEKER med dukker, LEKER at de er på superland, LEKER at de er politi. De LEKER. For det er det de trenger, vil og ønsker. Samtidig så lærer de. De snakker sammen, de skaper relasjoner, de oppdager, de er BARN!
Samtidig for oss voksne, og spesielt vi som er pedagogiske ledere, barnehagelærere, hva enn vi kaller det, så er det møter, foreldresamtaler, planlegging, telefoner og beskjeder, barnevernsrapporter, oppfølging av dette, meldinger til PPT, tiltaksteam, veiledning, riktig påkledning til barn, pauser, og mange andre uforutsette ting.
Vi får til mye og vi er gode på å organisere oss. Det må vi være. Vi jobber i barnehage. Vi er fire voksne på 28 barn.
Men husk dette:
Vi har også arbeidsdager på 7,5 timer, to armer, to bein og ett hode. Vi er ikke laget av gummi som kan strekkes i det uendelige fordi vi skal ha ansvar for stort sett det meste som omhandler barns oppvekst. I utgangspunktet vil jeg si at vi kan trylle innimellom, at vi er litt supermann og superkvinne. Men vi er mennesker. Som ikke gjør det for pengene. Vi gjør det fordi vi brenner for det. Fordi vi har lyst å skape en forskjell. Fordi vi vil gi barna en meningsfylt hverdag.
Det er viktig at foreldrene blir nevnt i alt dette. Det er ikke sånn at i barnehage og skole så skal vi ha ansvar for at barn får i seg riktig kosthold og nok fysisk aktivitet. Vi kan legge til rette for det, og det tror jeg veldig mange av barnehagene gjør også. Men det hjelper jo ikke, om ikke foreldrene tar ansvar. Hva er det i matboksene? Hva er det til middag hjemme? Og ikke minst: Hva skjer i helgene når barna ikke er i barnehagen? ALT ansvar kan ikke legges på de fire voksne som jobber med 28 barn.
Dere er velkommen til å prøve alle mann. Politikere. Værsågod!
Nå er det på tide at vi som jobber med dette hver eneste dag blir hørt. Og at vi får en bemanningsnorm vi kan stå inne for, og som vi stoler på. Som er det barna fortjener!
Gi de barnehageansatte kunnskapen til å tørre, og gi oss TID!
Jeg jobber i en barnehage hvor ikke alt er bestemt på forhånd. Vi lar barna ha innflytelse på egen hverdag. Og det er jeg stolt av. Jeg jobber sammen med utrolig dyktige mennesker som er gode på å se hvert enkelt barn. Vi har en avdeling med over 50 prosent flerspråkelige, og det som fungerer aller best er hverdagen vår. Hverdagen med samtaler, spille spill sammen, lese bøker sammen, gå på tur sammen. Oppdage verden sammen, leke sammen. Hverdagen, som ikke er planlagt til punkt og prikke hele tiden.
Barn trenger mer frihet og muligheter. Ja-voksne som har tid og er engasjert. Som har et fang når det trengs. Som gjør alt for at barna skal trives i barnehagen. Som undrer seg sammen med dem. Som ser de sårbare barna. Barn som får være barn. Barn som får leke med andre barn.
Ikke innstramninger, og en satt hverdag, kartlegging og språktesting. Vi trenger voksne som jobber for en barnehage som er for barna. Som er på deres premisser. Barnas behov, og ikke de voksnes.
Kanskje vi heller kan kartlegge alle politikere? Er de der de skal være? Har de gjort det vi ønsker innenfor den alderen de er, og i forhold til hvor lenge de har vært her? Stemmer dette overens med resten av Europa? Vil det bli enklere for dem i videre arbeidsliv om vi får dette på plass? Vil det bli enklere for oss om vi fastsetter arbeidsdagen deres? Vil vi få bedre oversikt og kontroll da? Vil vi ha det?
Ja, det er store forskjeller i norske barnehager, men naturfag kommer ikke til å fikse dette. Ikke matte heller. Det er andre ting som trengs. En annen kunnskap. Det trengs mer kunnskap om vold og overgrep, barn som trenger ekstra oppfølging, organisering og tydelig ledelse. Nytenkende tydelige pedagoger.
Ikke undervurder alle oss som jobber i barnehagen. Vi er faktisk veldig gode på akkurat det. Det å jobbe i barnehagen.
Flere av Anette Svendsens friske meninger kan du lese på bloggen Bokstavfolk.
