Det er fint å blande aktiviteter som utløser følelsen av mestring, sammen med undring over omgivelsene

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi er to studenter som klemmer oss inn i en overfylt t-bane vogn i morgenrushet. Vi har store sekker, store smil og lange ski, resten av de reisende ser ut til å ha vanlig mandag og dårlig tid.

Vi går av på Voksenkollen, i dag er det undervisning ute i skibakken. Kvaliteten på skiløperne er varierende, noe som utløser mye latter. Det er skisko som ikke passer med bindinger, altfor tjukke klær og glatt føre. Det er rot og knot før vi kan gå i gang med opplegget, og når det endelig er i gang viser det seg å være «sisten». Vi raser rundt etter beste evne for å slippe unna den blå staueren som viser hvem som har den.

Det er jeg som har den.

En kjent lek som vanligvis bruker å være enkel, men nå er jeg varm og jeg føler meg ustødig uten staver.

Vi lærer å snu 180 grader på stående fot og må øve på å falle. Ski vikler seg inn i hverandre og langt i fra alle fall er av den planlagte sorten.

Det kjennes greit å få en pause fra barnslige øvelser på ski, for å få en time med naturfag. Vi kikker etter dyrespor, måler temperaturen over og under snøen, lokaliserer hvilken trær fuglesangen kommer ifra og lager frozen yoghurt med hjelp av salt og snø. Vi reflekterer over hypoteser og sjekker ut om det er hold i dem.

Til lunsj møtes vi rundt bålet.

Bål er en av mine absolutte favoritter ute om vinteren. Den kjærkomne varmen som tiner kalde fingre, den fascinerende flammen og den gode stemningen som oppstår. Å samles rundt et bål kjennes godt, og denne gangen er det ekstra fint med så mange forskjellige etnisiteter. Den kjente grillpølsa har gjort kulturelle tilpasninger, og viser seg å bli like fort svidd som de i fra Gilde. Vi synger bursdagssang for ei studievenninne, og samtalen tar i kjent stil fargerike retninger.

Varme og mette går vi ut i løypa igjen. Vi kjører i bakke og instrueres i ploging. Lyset er flatt og smøringen er feil. Det er lår som svir og overvann som gjør oss våte. Utrolig nok er det fortsatt latter og store smil, dagen kjennes lett å gjennomføre til tross for utfordringer.

I oppsummeringen snakker vi om hvordan barnehagebarna ville opplevd en dag som dette. Hvordan det er å være liten og fersk på ski. Om hvilke ferdigheter det kreves av oss som barnehagelærere for å legge til rette for de gode opplevelsene. Om hvordan valg av område gjør slik at naturen i seg selv kan være læreren. Det er fint å blande aktiviteter som utløser følelsen av mestring, sammen med undring over omgivelsene. Type: hvor kommer den lyden i fra, hvilken fugl kan det være – la oss finne treet den sitter i samtidig som vi går på ski. En ganske så enkel og fin måte å være i naturen på. En god måte å jobbe tverrfaglig med rammeplanen på.

Det vil kreve av oss som voksne å gjennomføre et slik opplegg, men etter denne dagen er vi sirka 20 studenter som er hakket nærmere til å gjøre nettopp dette.

Vi er innom temaer som dynamisk systemteori, førstehåndserfaringer, forskjellige typer ferdighetssyn, alle sansene, instrumentell læring og didaktikk. Dagen har med andre ord vært spekka full av lek og læring.

Natur og friluftsliv er bra for den psykiske helsa, står det på internett. Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen.

Jeg har gjort meg så mange erfaringer ute i naturen i eget liv, at jeg vet internett har rett. I dag spilte ikke det en stor rolle, i dag ble jeg bare imponert. Imponert over de som helt uten erfaring med ski, gikk løs på oppgaven med et stort og selvfølgelig mot. Som lo høyt av sin egne ferdighet og som turte å spørre om og ta imot hjelp.

For det kan være en krevende øvelse i livet, å tørre å være så sårbar. I møte med barn må det være de beste profesjonsutøverne. De som tørr å innrømme mangel på egne evner, men som sammen med de små likevel velger å øve opp ferdighetene som trengs. Da tror jeg det er mulig å bygge bra folk som blir glad i seg selv, i andre og i naturen. Noe som i grunn bør være et ideelt mål å ha i faget vårt.

Og nå, nå er det straks matteeksamen…