Savner solskinnshistoriene: – For meg er dette verdens beste jobb

15. april klokken 23.59 går søknadsfristen ut for å søke seg til høyere utdanning. Blant annet for de som har lyst til å bli barnehagelærer. 

Dem har det blitt stadig færre av de siste årene. I 2024 manglet det 2 879 årsverk på nasjonalt nivå for å oppfylle pedagognormen, og andelen barnehagelærere i grunnbemanningen gikk ned fra 42,4 til 42,2 prosent, ifølge ferske tall fra Udir. 

For Ida Krogh Pedersen (29) ble det etter hvert et naturlig valg. 

– Allerede da jeg gikk på barneskolen, gikk jeg og venninnene mine rundt og ringte på og spurte om vi kunne passe barna til naboene. Overraskende mange takket ja. Og jeg har alltid vært barnevakta i familien. 

– En ekstra familie

Barnehage.no møter barnehagelæreren på jobb i Neståsen barnehage i Bodø. Barnehagen har to aldersblandete avdelinger, og er en av to Universitetsbarnehager i byen. 

Pedersen gikk på linja for barne- og ungdomsarbeiderfag på videregående. En dag i uka var hun ute i praksis i barnehage. 

– Men da kom sjokket. Jeg følte at jeg ikke hang med, og jeg husker at jeg tenkte at jeg ikke ville ha en jobb der jeg måtte kjefte så mye på ungene, og ikke opplevde mestring. Det ble for mye. Så da slo jeg fra meg tanken om å jobbe i barnehage. 

Etter noen år med ulike jobber, mye i butikk, kjente hun på savnet etter en jobb på dagtid. Hun søkte seg til Neståsen barnehage. Etter en periode som vikar, ble det en ledig stilling. Hun søkte, og ble ansatt.

– Det var starten. Nå kan jeg ikke tenke meg en bedre jobb. 

Hun beskriver følelsen når barna kommer inn døra om morgenen og løper rett inn i armene på de ansatte. Når barna spør: «Ikke sant at vi er bestevenner?» Relasjonen mellom både barn og ansatte, og de ansatte imellom. Tryggheten de kjenner på. Muligheten til å følge barnas utvikling, og kjenne på mestringsfølelsen gjennom dem. 

– Jeg kjenner jeg blir nesten rørt av å snakke om det. Det betyr så mye. Barnehagen blir nesten som en ekstra familie. 

Etter en stund begynte hun å lufte tanken om å fullføre fagbrevet. Daglig leder Tove Helen Olsen mente hun heller burde utdanne seg til barnehagelærer. 

– Jeg har aldri vært så opptatt av skole, men kjente at jeg ble nysgjerrig. Og jeg har ikke angret. 

Hun fortsatte å jobbe i redusert stilling under utdanningen, som hun tok samlingsbasert over tre år. God tilrettelegging og en leder som alltid hadde døra åpen, bidro til at kabalen gikk opp. 

– Det var veldig fint å kunne få påfyll gjennom studiene, og så dra rett i barnehagen for å teste det ut. Og i teorien på utdanningen hadde jeg alltid et svar og en sammenheng. Hver minste lille ting av det vi gjør i barnehagen er gjennomtenkt, og kan relateres til det faglige. 

– Må løfte solskinnshistoriene

Fagsjef barnehage i PBL, Kristine Rishaug Ruus, savner flere historier som Idas. 

– Jeg savner balansen i historiene fra barnehagesektoren. Det er jo ingen tvil om at det er viktig å få fram hva et yrke innebærer; både problematikk som bør løses på et politisk nivå og utfordringene som ligger i et yrke. Men det vi reagerer på er at de sakene som kommer ut i media er jo ikke solskinnshistoriene, historiene om de som trives og har det bra. Vi savner balansen som har påvirkning ikke bare på rekrutteringen, men også for å anerkjenne og si noe om hvor viktig barnehageyrket er.

Ruus er PBLs representant i Nasjonalt forum for lærer- og profesjonsutdanning (NFLP).

Søkertallene til lærerutdanningene har falt kraftig flere år på rad. I mai i fjor ba derfor et samlet Storting regjeringen om å lage en strategi for økt rekruttering av lærere til barnehage og skole.

– Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Derfor er det alvorlig når færre søker lærerutdanning samtidig som det er lærermangel mange steder, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding i den forbindelse.

Regjeringen gikk da sammen med 11 organisasjoner i barnehage- og skole-Norge for at flere skal ta lærerutdanning, og bli i yrket. I en ny, felles strategi har de blitt enige om å samarbeide for å utvikle utdanningene, jobbe for at barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser, og vise frem de gode sidene ved lærerutdanningene og læreryrket.

– Vi er alle enige om at en strategi alene løser ikke utfordringene vi står i når det kommer til rekruttering til utdanningen og yrket. Men nå er den laget, vi er alle enige om den, og det er etter at den kom at arbeidet er startet for alvor. Mange har jobbet med rekruttering i egne organisasjoner allerede. 

I forbindelse med arbeidet har Kunnskapsdepartementet satt et mål om hundre positive saker om sektoren før søknadsfristen går ut. 

– Vi i PBL har hele veien vært opptatt av å snakke positivt om yrket og profesjonen, i balanse med å løse utfordringene. Det blir litt borte i strømmen av negative saker, at barnehagen er en attraktiv arbeidsplass for veldig mange. Veldig mange som jobber der ønsker å jobbe der, de trives og liker arbeidshverdagen sin, med alt det innebærer. Veldig mange vi er i kontakt med i medlemsbarnehagene og andre organisasjoner kjenner seg ikke igjen i de mange negative sakene om profesjonen. 

Ruus viser til Klaus Mohns uttalelse om at det ikke er utdanningen, men yrket som rekrutterer. 

– De som søker barnehagelærerutdanningen, gjør det ikke primært for å studere, men fordi de har lyst til å jobbe i barnehage - og gjøre en forskjell. 

– Men holder det å framsnakke yrket, selv i samlet front? 

– Jeg tenker at det må legges ned en stor innsats på mange områder. Samfunnet er i endring, og med det endres også utfordringene - og hva slags kompetanse det er behov for. At Kunnskapsdepartementet anerkjenner det og tar sin del av ansvaret for å bidra til utvikling både i utdanningen og profesjonen er noe vi er positive til, sier Ruus, og fortsetter: 

– At KD nå jobber med å utvikle et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling, og legger til rette for et kompetanseløft og flere karriereveier i yrket er bra. Samtidig gjøres det tiltak for bedre veiledning, og det jobbes med bedre kvalitet på utdanningen. Så det er mye som foregår, og vi engasjerer oss i arbeidet. NFLP har også en egen erfaringskonferanse, som arrangeres hvert år. 

Påvirket venninnen

At det er viktig å ta godt vare på ferske barnehagelærere, kan Ida Krogh Pedersen skrive under på. 

– Det første året mitt i barnehage var det veldig mye. Masse nye rutiner, mye nytt rundt det å håndtere barna. Det er så mye som gjør at man blir usikker. Og så er det tungt å ikke oppleve at man mestrer. Men, når man først finner sin plass i et team, og sammen med barna, blir hverdagen en helt annen. Så jeg tror det er viktig å ha med seg en tanke om at det vil bli bedre når man først kommer over den første perioden. Og at studentene blir forberedt på at det er en utfordrende jobb. 

Hun forteller at hun etter hvert snakket så varmt om yrket at en venninne tok samme utdanning, og nå jobber i barnehage. 

– Men jeg har også møtt tidligere studiekamerater som har tøffe dager på jobb med mange utfordringer. Så jeg kan skjønne at det blir mye negativt om yrket. Men jeg savner historiene om de mange som får det til, og som trives godt. Og så får jeg nesten litt dårlig samvittighet, for jeg kjenner meg ikke igjen i hverdagen mange beskriver. 

I diskusjonene rundt yrket og alle de ulike faktorene som hindrer unge fra å søke seg til en barnehagejobb, er lønn og mangel på fleksibilitet noe som gjerne trekkes fram. 

– Du blir ikke millionær av å jobbe i barnehage. Men du får så mye mer. Når jeg tok utdanninga, var det flere som spurte: «Kan du gå over i jobb i skolen nå?» Det har nok sammenheng med statusen til yrket, og at det er mange som fremdeles tenker at barnehage handler om barnepass. Men folk burde komme og se hva vi faktisk gjør gjennom en arbeidsdag, og hvor gjennomtenkt alt er. Vi har planer for alt. 

– Så du har ikke vurdert noe annet? 

– Nei, jeg har vært så heldig å finne min plass. Jeg kjenner også på at jeg har lært mye om meg selv underveis, noe jeg tar med meg. Dessuten: Nå kjenner jeg på mestringsfølelsen hver eneste dag.