Hva skal du bli når du blir stor mon tro?

Vi er mennesker, vi antar, føler, synser og tror. Slik er vi skapt og slik skal vi gro.

Men kan vi som voksne i barnehagen gjøre noe med måten vi ser på enkeltbarn?

Problemer eller utfordringer? Klarer vi å snu våre tanker om til positive utsikter? Det er vanskelig og krevende, men for et endret syn på barn man kan få.

Se på lille, mektige Tirill. Hun får mye negativ oppmerksomhet, alltid skal hun styre leken. Hun setter rollene og premissene i leken.

– Du skal være far, du skal være mor, du skal være hund, og jeg skal være prinsesse.

Så har du Anders. Han brøyter seg gjennom mengden.

– Jeg skal først, jeg skal vise. Se på meg!

Resten av gjengen står matt og ser på. En jente har tatt til tårene. Der står Majken på fire år og trøster, stryker kjærlig på kinnet til den gråtende jenten.

Litt lengre bort i gangen står Markus, han river ned sekkene som henger på knaggrekken.

– Hvorfor gjør du det Markus? Det er jo helt unødvendig?!

De ansatte er oppgitt, enkelte barn i barnegruppen er så urolig, spesielt i frilek. Hva skal man gjøre?

Ja, men hør nå her; Tirill, hun styrer ikke i leken for å ødelegge. Tirill skal bli toppleder når hun blir stor hun, kanskje politiker til og med?

Anders følger på, han har evner langt utover det å alltid skulle være først. Han skal bli fotballtrener, eller selvstendig næringsdrivende kanskje?

Så har du Majken, hun vil vokse opp til å bli en fantastisk mamma og har evner til å jobbe med hva enn hun vil, for hun drives av sin indre empati og omsorg for andre.

Sist men ikke minst, Markus. Han som alltid må rive ned ting fra knaggrekken? Lite visste de om at han går rundt i en verden av mekking? Han vil bli en nevenyttig byggmester i senere tid.

Satt på spissen. De kan bli hva de vil. Så lenge noen tror på dem.

Tenker vi på dette allerede nå i barnehagen? Prøver vi å finne positive evner hos barn som lett kan havne i en negativ sirkel? Vi må utnytte deres indre potensiale, tilrettelegge for at de kan blomstre, heller enn å bli irettesatt for sine evner.

Dette er det ikke alltid man kan få tid til. Men litt kan vi prøve å se enkeltindividets positive evner forkledd i et barns ivrige uttrykk.

Har man en kultur for dette i en personalgruppe, vil man helt sikkert oppleve et blomstrende, positivt barnesyn. Man vil oppleve en personalgruppe som er samfunnsorientert, med en bærekraftig pedagogikk.

Finner dere disse personlighetstrekkene hos barn i deres barnegruppe? Klarer dere å tilrettelegge for at de får utnyttet sine streke personlighetstrekk, positivt?

• LES OGSÅ: Barneperspektivet gir nytt syn på barn
• LES OGSÅ: Hvorfor jobber du i barnehagen?