Morsfiguren: ”Jeg er nok en myk person. Men det betyr ikke at det bare er kos hele dagen, altså. En stor del av omsorg for barn, er å sette tydelige grenser”

Hun var den ansvarsfulle. Den som vurderte og tok fornuftige valg. Under oppveksten sammen med storesøster på Senja i Troms, ante ikke Karoline Linløkken Syr hva hun skulle bli, bare at det skulle være noe stort og viktig.

Så fant barnehagen henne.

– Er det ikke rart? smiler nordlendingen.

Jobben som assistent i barnehagen var ment som tenketid. En pause for å finne ut hva hun skulle gjøre med livet samtidig som hun tjente penger. Folk rundt henne ristet på hodet. Hva var det å tenke på?

– Jeg trivdes med ungene samtidig som jeg fikk klare signaler om at jeg var på rett hylle. Spesielt var det stort å høre fra min siste sjef, som jeg så veldig opp til. Anerkjennelsen fra henne ble på en måte avgjørende, sier Karoline. 

Ung i gammel kropp

Hun drar litt i lusekofta. Karoline framstår som rolig og lite støyende. Gjennomtenkt, som hun selv kaller det.

– Jeg har alltid vært slik. En gammel sjel fanget i en ung kropp.

– Hvor ser du seg selv ved endt studium?

– I en liten barnehage. Jeg har prøvd forskjellige typer barnehager, og de små og oversiktlige passer meg best. Da ser jeg hvert enkelt barn og kan knytte de nære båndene som er nødvendige for å oppnå tillit. Jeg må legge sjelen i jobben min. Ungene merker det hvis du ikke er oppriktig eller mentalt til stede. De er ærlige, smiler Karoline. 

Myk pedagog

Bodøsola gjester området utenfor Universitetet i Nordland. Karoline smiler sjenert og unnskylder for lite fysisk fleksibilitet grunnet en brukket ankel. Hun håper på å bli bra nok til å delta i alt det kroppslige ved studiet snart. Men faget hun liker best så langt, er pedagogikk. Der møter Karoline Karoline og blir både flau og selvbevisst.

– Vi blir plukket i fra hverandre. Jeg lærer så mye om meg selv som person og føler meg rett og slett litt naken. Vi har en reaksjon, ja vel. Hvorfor reagerer jeg slik? Hva er mitt reaksjonsmønster? Det er fryktelig interessant og litt av en oppvåkning!

Karoline blir smått rød under fregnene.

– Det er mange måter å vise omsorg på. Ved å se hvem du er i forhold til barna, blant annet, sier Karoline innrømmer gjerne at hun setter pris på nærheten ungene krever. Hun er en fangdame.

– Jeg er nok en myk person. Men det betyr ikke at det bare er kos hele dagen, altså. En stor del av omsorg for barn, er å sette tydelige grenser. Jeg vet det altså, ler 22-åringen. 

Store drømmer

– Du har flyttet fra hjembygda for å utdanne deg. Tar du med deg kompetansen tilbake etter endt utdanning?

– Jeg vet ikke om jeg flytter hjem, faktisk. Det er vel egentlig planen, men mye kan skje på disse årene. Hvem vet? Jeg hadde det fint på Senja, og tiden som barnehageassistent i Tromsø var lærerik, så vi får se.

Karoline gikk hjemme på Senja og drømte store drømmer. Man må gjøre seg bemerket i verden, bety noe, legge noe igjen etter seg. Være spesiell.

I kortfattethet; bli barnehagelærer.

Ikke alle studenter er like.. Her kan du lese om tre barnehagelærerstudenter som velger en annen tilnærming:

• Lederen
• Enebarnet
• Minoriteten