Kan mer praksis i utdanningen være redningen?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Praksissjokk er noe som kan skje når praksisperiodene i utdanningen, teorien og undervisningen ikke gir et reelt bilde av yrket. Den nyutdannede kan få «sjokk» i møte med kravene som finnes i arbeidshverdagen i barnehagen.

På «besøk»

Våre erfaringer med praksisperiodene i utdanningen er at vi er på «besøk» hos barnehagene, fordi praksis kan vare bare 10 dager i den korteste perioden. Med så korte praksisopphold kan studenter gå glipp av sentrale deler av yrket, som foreldresamarbeid, møtevirksomhet, tverrfaglig samarbeid og personalledelse.

I årene som studenter har vi erfart at medstudenter dropper ut av studiene og at barnehagelærere slutter i jobben.

Ifølge Utdanningsforbundet har hver tredje barnehagelærer sluttet i jobben de siste 10 årene. Og ifølge SSB er det bare 60 prosent av de som er utdannet barnehagelærere som jobber som barnehagelærere.

Mer praksis

Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna sier i podkasten til Utdanningsforbundet at å gjøre endringer på en klok måte, og gjøre de rette kunnskaps- og erfaringsbaserte endringene, er viktig for Norges viktigste sektor.

Vi mener løsningen kan være å slå sammen praksisperiodene og ha mer praksis i form av en 12 ukers sammenhengende praksisperiode i løpet av hvert studieår. Dette for å bli en mer naturlig del av personalgruppa, bli bedre kjent med barnegruppa, få oppleve foreldresamarbeid og få oppleve yrket på en mer reell måte med alle de sentrale delene.

For at denne lange praksisperioden skal kunne være gjennomførbar for studentene og attraktivt for søkere, tenker vi oss en lærlinglønn for studentene i praksis.

Noe må endres

Slik praksisen i utdanningen er organisert nå, fungerer det ikke.

Vi har hatt 2-4 ukers praksis på høsten, og 3-5 uker i vårsemesteret, avhengig om man går deltids- eller heltidsutdanning. I oppgavene vi har fått fra utdanningsinstitusjonen har vi blant annet fått i oppdrag å lede oss selv, barna og personalet, gjennomføre lesing av litteratur, utforske udefinert materiale og arbeide med mangfold i forbindelse med høytidsmarkering. Vi har erfart og lært mye, observert, vært i lek og bygget relasjoner.

Samtidig har de få og korte praksisperiodene gitt oss et inntrykk av at her er det mye vi går glipp av. Fordi flere avdelinger legger sitt pedagogiske innhold og opplegg litt «på hylla» når de har studenter, slik at den virkelige hverdagen først kommer til syne når vi er ferdige.

Og vi er ofte ferdige med praksisperioden idet vi endelig har kommet litt inn i den enkelte barnegruppa, personalgruppa og barnehagen.

Er det til barns beste og etisk forsvarlig overfor barn som er i tilvenning eller som av andre grunner er sårbare, at vi er der i så korte perioder?

Vi trenger mer erfaring

Vi trenger å få erfare mer av oppgavene, pliktene og ansvaret som ligger i yrket barnehagelærer. Vi mener oppgavene fra studiestedet, som vi studenter skal gjennomføre i løpet av praksis, burde være enda mer realistiske i forhold til hva som vil møte oss i yrket. Som for eksempel «skygging» av praksislærerne som en metode for å få større innblikk i hverdagen som pedagogisk leder, med forberedelser og alle møter, beskjeder, plantid, veiledning hos styrer, med mer.

Vi ønsker oss også mer aktiv bruk av vurderingsskjemaene fra praksislærerne, veiledning og mer fysisk oppmøte av profesjonsveiledere fra utdanningsinstitusjonene ute i praksis. Vi mener dette vil være med på å styrke læringsutbyttet for den enkelte student i praksis. Og på den måten skaper man et profesjonsfellesskap på tvers mellom studenter, praksisbarnehagene og utdanningsinstitusjonene.

I barnehagelærerutdanningen er kunnskap og kompetanse grunnlaget for at ledelsen kan bli pedagogisk. Det trengs kunnskap og bevissthet om de etiske forpliktelsene og det ansvaret barnehagelæreren har. Er det da etisk forsvarlig at vi studenter møter yrket uten reell erfaring?

Veiledning og kunnskap

Vi som studenter trenger å møte tydeligere tilbakemeldinger i veiledning og krav, fra første skoleår og gjennom studieløpet. Refleksjon og kritisk tenkning er viktige elementer i veiledningen og i danningsprosessen til studentene. Vi vil påstå at hvis tilbakemeldinger fra våre profesjonsveiledere og praksislærere er mer reelle, så kan det være med på å redusere et eventuelt praksissjokk.

Det er i det daglige arbeidet man utvikler og forhandler profesjonalitet, og noe av hensikten med veiledning er å sette ord på den tause kunnskapen og få utviklet sin praktiske yrkesteori. Taus kunnskap kan forstås som erfaringsbasert kunnskap i handling som kommer til uttrykk intuitivt, det er som at de ansatte bare gjør det. Pedagogiske ledere trenger kunnskap om hvordan de kan lage seg ledelsesstrategier for å kunne ivareta det profesjonelle ansvaret de har. God ledelse krever en god faglig plattform, ledelsesopplæring og oppfølging i praksis. Derfor mener vi at å styrke praksisen er et viktig tiltak i utdanningen.

Hvordan få flere og riktige søkere?

Flere partier (deriblant KrF og Høyre) viser til at de vil øke pedagogtettheten blant de ansatte i barnehagene til 50 prosent, mens Venstre og regjeringspartiene har som mål å øke pedagogtettheten til 60 prosent.

Kan det være mer realistisk å nå dette målet om studentene får lønn under praksis, og samtidig har lenger og mer relevant praksis?

Regjeringen har utarbeidet en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket. Tiltak i strategien omhandler blant annet bedre praksis, at studentene skal bli bedre forberedt til yrket og rekrutteringsarbeidet skal forsterkes.

Regjeringen ønsker å tilegne seg mer kunnskap om årsakene rundt hvorfor færre velger lærerutdanning og læreryrket.

Hvorfor ikke spørre studentene selv?

Vi mener lærlinglønn, tettere oppfølging fra utdanningsinstitusjonene og lengre praksisperioder som favner flere sentrale deler av yrket, vil bidra til å få flere søkere, holde på studenter og motvirke et eventuelt praksissjokk.