Diskuterte rekruttering: – Vi må lykkes

Det er mangel på lærere i både barnehage og skole, og søkningen til utdanningene synker. Hvordan skal situasjonen snus?

Det var tema for Erfaringskonferansen 2024, i regi av Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP).

I februar lanserte regjeringen og 11 organisasjoner en ny strategi for å få flere til å ta lærerutdanning og bli i yrket. Mandag var partene samlet i Lærernes hus for å diskutere hvordan man kan følge opp målene i strategien.

På programmet sto blant annet en panelsamtale om lærerkruttering. Først ut var Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, som uttrykte glede over at regjeringen og organisasjonene har gått sammen om en felles strategi:

– Vi må lykkes i dette arbeidet, innledet han.

– Vi er enige om utfordringsbildet, og da er vi nødt til å gripe fatt i det vi i Utdanningsforbundet mener er selve roten. Nemlig at veldig mange lærere kjenner på at de ikke har tid til å gjøre jobben sin. Hvis oppgavetrengselen blir for stor og du ikke har tid til å gjøre den jobben du er satt til å gjøre, så vil det kjennes utilfredsstillende. Det vil også være utilfredsstillende for de barna eller elevene som er i rommet, sa Røsvoll.

Mer tid

Noe av det viktigste fremover blir derfor å sørge for at lærerne får mulighet til å fokusere på sine kjerneoppgaver, påpekte han.

– Vi må åpne opp slik at det blir mer tid til å gjøre den jobben man er satt til å gjøre som lærer i barnehagen eller i skolen.

– Det er for lav bemanning i barnehagen i dag. Og vi er nødt til å styrke laget rundt eleven, læreren og skolelederen, la han til.

Tillit

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), mener politikerne må ha tillit til at lærere i barnehage og skole vet hvilke arbeidsmetoder som fungerer best for sin barnegruppe eller klasse.

– Som politikere må vi bidra til at barnehage og skole er attraktive steder å jobbe. Hvordan gjør vi det? Noe av det handler om at vi må ha tillit til fagfolk. De skal ha handlingsrom til å gjøre jobben sin på en god måte. Lærere i barnehage og skole er de som kjenner ungene best og vet hva som fungerer akkurat her. Hvis man ikke har rom til å gjøre disse vurderingene, tar man vekk mye av det som er spennende og givende med læreryrket, sa hun.

Utgangspunktet for den ferske stortingsmeldingen En mer praktisk skole, er nettopp at lærerne ønsker å undervise på mer varierte, aktive og praktiske måter, påpekte hun.

– Vår jobb er først og fremst å legge til rette for dette og gi ressursene som trengs.

– Og så må vi tenke likt rundt barnehagen, sa Skaar.

Statssekretæren mener det er viktig å snakke om utfordringene i sektoren. Men:

– Det har noe å si for rekrutteringen hvordan vi får frem helheten i læreryrkene. De fine historiene blir ofte bare et tillegg i magasinene. Vi må få frem litt flere nyanser, også når det er hete debatter, sa hun.

Bedre praksis

Også leder for Lærerstudentene, Kaspara Halkjelsvik, deltok i panelsamtalen.

– Når man vurderer å begynne på en utdanning forhører man seg gjerne med noen som allerede går på den utdanningen. Da er det viktig at vi som tar lærerutdanning i dag opplever at det er gode utdanninger som forbereder oss på jobb i skole og barnehage. Derfor er det viktig å lytte til studentene og hva vi tenker om utdanningene, sa hun.

– Lærerstudentenes mål er å løfte studentstemmen og skape gode studentmiljø som bidrar til at vi fullfører utdanningen og er motiverte når vi kommer ut i jobb slik at vi blir værende i yrket.

Halkjelsvik trakk frem gode praksisopplevelser som særlig viktig for videre motivasjon:

– Det blir som et utstillingsvindu for yrket vi skal inn i.

– Når man først har fått oss inn i utdanningen er det viktig at vi fullfører. Det er mange små og store ting man kan gjøre for at praksis skal bli bedre, og for oss handler det veldig mye om bedre finansiering av utdanningene våre, sa hun.

Mangfold

Torstein Johannessen er daglig leder i Bergheim barnehage og sitter i styret til PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Han pekte innledningsvis på at det er mye organisasjonene er enige om.

– Blant annet at det er viktig å skape gode arbeidsplasser der det er godt å komme inn døra. God ledelse er også viktig for å skape gode barnehager. Derfor må lederen ha tid til å lede, sa han.

– Barnehagene må være attraktive arbeidsplasser, for det er yrket som rekrutterer. Vi står nå i en knalltøff arbeidskonkurransesituasjon, og for å ikke komme tapende ut av den sammenlignet med andre sektorer må vi kunne tilby noe som er attraktivt, la Johannessen til.

PBL er opptatt av å bevare mangfoldet i sektoren.

– Vi har barnehager med ulike tros- og livssynsprofiler og barnehager med ulike pedagogiske profiler. Det må vi ta vare på. Vi tror det vil kunne appellere til unge i dag – til deres interesser, kunnskaper og til der deres motivasjon ligger.

Samarbeid

På spørsmål om hva KS mener blir viktig for å gjøre læreryrket mer attraktivt og få folk til å bli værende i yrket, svarte avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen for oppvekst, kultur og utdanning, følgende:

– Folk må oppleve å ha en meningsfylt og god arbeidshverdag. Og så tror jeg det er viktig at de føler at vi som er sentrale parter i sektoren har ryggen deres i viktige saker. Der synes jeg vi har fått til en del gode ting i det siste. For eksempel når det gjelder arbeidet mot vold og trusler, hvor arbeidstakere og arbeidsgivere samarbeider om hvordan vi skal støtte kommunene, skolene, lærerne, elevene og de andre ansatte i å håndtere dette hver eneste dag. Vi lager felles verktøy og opplæring. Vi står sammen med sektoren om å prøve å løse dette.

– På samme måte tror jeg det var viktig at vi klarte å bli enige om noen bestemmelser om kompetansekravene i opplæringsloven. Vi er enige om at det er viktig med lærerutdanning og har blitt enige om noen lovbestemmelser. Nå er fokuset på hvordan vi skal få tak i den kompetansen, la Holm Jensen til.

– Ikke bare pekefinger og pisk

KS er også opptatt av at sentrale myndigheter ikke må legge for detaljerte føringer for arbeidet i barnehagene og skolene.

– Hvis et eller annet har gått galt i skolen og det er et oppslag i media, så vil noen på Stortinget gjerne være helten i historien. Da vil man ha mer tilsyn, krav eller rettigheter og plikter. Dette havner alltid på lærerens eller skolelederens bord. Vi prøver å jobbe for en bevissthet om at ikke alt som går galt til enhver tid krever mer statlig detaljstyring, for det tar masse tid og kapasitet fra dem der ute.

– Vi må ha litt is i magen og tillit til at de flinke folkene våre kan løse utfordringer hvis de får nok ressurser, støtte og tid – og ikke bare mer pekefinger og pisk, sa Holm Jensen.

– Helheten er viktig

Heller ikke statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar er tilhenger av for sterk detaljstyring.

– Noe av det vi er mest opptatt av i Stortingsmeldingen vi nettopp la frem, er at skolen skal danne hele mennesket – grunnoppdraget er å gi elevene ballast til å klare seg videre i livet, i utdanning og i arbeidslivet. Dette handler veldig mye om sosiale og emosjonelle ferdigheter, at de klarer å oppføre seg i en gruppe, være uenig med hverandre og forholde seg til spilleregler de kommer til å møte igjen resten av livet. Det er også viktig for å klare seg i fagene på skolen. Helheten i oppdraget, er så viktig. Og da må man detaljstyre mindre på hver enkelt del og fokusere mer på hva man skal ha ut av skolen, sa Skaar.

Hun tror en av tingene som kan få flere unge til å vurdere læreryrket, nettopp er å snakke om det viktige grunnlaget som legges i barnehage og skole.

– Det snakkes veldig mye om store samfunnsutfordringer som barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og utenforskap. Felles for disse utfordringene er at det å være godt inkludert i barnehage og skole, føle at du hører til og at det finnes en vei videre i livet, er den aller beste forebyggingen. Vi må være tydelige på dette. For det gjør læreryrket til en av de aller viktigste arenaene for å dra samfunnsutviklingen i riktig retning, sa Skaar.

Arbeidsglede

Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet fikk siste ord i panelsamtalen. Han påpekte at improvisasjon er en viktig del av læreryrket, og avsluttet med en sammenligning av jazzmusikeren og læreren:

– Hvis du er jazzmusiker og god på improvisasjon, så er det med utgangspunkt i at du er en fantastisk musiker. Man improviserer ikke ut fra ingenting. Det samme gjelder om du er utdannet lærer. Du har noen ting med deg, ikke bare i hodet, men i hjertet og hele deg. Du vil gjerne bruke det i det daglige arbeidet, og det gir glede, sa han.

– Tidligere rektor ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg, skrev i en artikkel at han hadde håpet at politikerne en dag kunne komme med en Stortingsmelding om lærerens arbeidsglede. Det synes jeg var veldig godt sagt.