Rekruttering av flere samiskspråklige lærere på dagsordenen i neste stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv

Regjeringen har bestemt at den neste stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal handle om rekruttering og kompetanse. Her vil man se nærmere på barnehager, grunnopplæringen og høyere utdanning.

Regjeringen skriver i en pressmelding at mangelen på kompetanse i samisk språk og kultur er noe man må ta på alvor.

– Tilgang på personell som kan samisk og har kunnskap om samisk kultur er helt avgjørende for livskraften til samisk språk og kultur i årene som kommer. Det er også avgjørende for rettssikkerheten til samiske borgere i møte med tjenesteapparatet, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i pressemeldingen.

Lav rekruttering

Språkutvalget, Riksrevisjonen og forskningsinstituttet NORCE viser alle til at det er særlig stor mangel på samisklærere. Den lave rekrutteringen til lærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen og lekkasjen av lærere til andre yrker, er en del av utfordringen, påpekes det i pressemeldingen.

Det mest alvorlige, ifølge regjeringen, er det store tapet av elever fra samiskundervisningen, en utvikling de mener må snus for å sikre fagkompetanse i fremtiden.

– Jeg ser frem til det viktige arbeidet regjeringen nå tar fatt på sammen med Sametinget. Vi trenger at flere elever velger samisk og at flere fullfører videregående opplæring med samisk. Vi trenger også at flere tar lærerutdanning. Kvalifiserte samisklærere er en forutsetning for å sikre samiske barn et godt pedagogisk tilbud i barnehagen og i skolen. Slik kan vi også på sikt lykkes med å øke rekrutteringsgrunnlaget til andre typer utdanninger og yrker der det er behov for kompetanse i samisk språk og kultur, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i pressemeldingen.

– Kompetansekrise

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) har tidligere vært ute og varslet om en kompetansekrise i den samiske barnehagesektoren.

– Det samiske samfunnet står nå i spagat mellom konsekvensene av manglende utdanningstilbud og samiskspråklig kompetanse på den ene siden, og stor etterspørsel og krav fra det samiske samfunnet på den andre siden. Skal vi se dette i et historisk perspektiv så er det direkte konsekvenser av fornorskningen og etter min mening er denne kompetansekrisen en av de største utfordringene vi står overfor, sa Mikkelsen i november.

Også sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) har pekt på behovet for samiske lærerkrefter, fra barnehage og hele veien gjennom utdanningsløpet.

– Vi er i en desperat situasjon der ute når det gjelder samiske lærere og barnehagelærere. Det er uutholdelig at ungene ikke får de mulighetene de skal ha fra tidlig alder av. Her må vi legge inn en stor innsats, sa Muotka til avisa iFinnmark i oktober.

Les også:

– Kompetansekrise i den samiske barnehagesektoren