Dette er barnehagelærerstudentene mest og minst fornøyd med ved studiet

Nærmere 29 000 studenter har svart på den årlige spørreundersøkelsen Studiebarometeret som undersøker opplevd studiekvalitet.

I undersøkelsen kommer det frem at det store flertallet av landets studenter overordnet sett er fornøyd med studieprogrammet de går på.

«I 2022 så vi at studentene var noe mindre fornøyde med studieprogrammene sine enn i tidligere år. I 2023 var imidlertid resultatene tilbake til nivået vi så i årene før 2022. På utdanningstypenivå skiller lektor- og grunnskolelærerutdanningene seg negativt ut. Her er studentene jevnt over klart mindre tilfredse enn de er i andre utdanningstyper. Samtidig er fortsatt klart flesteparten av studentene tilfredse med studieprogrammet sitt i disse utdanningene også» oppsummerer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

De gjennomfører undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartmentet.

– Det mest interessante er å se resultatene på studieprogramnivå. Der kommer det frem store variasjoner, og disse dataene er verdifulle for institusjonenes arbeid med utvikling av utdanningskvaliteten. Det er der de konkrete tilbakemeldingene fra studentene ligger, og jeg oppfordrer institusjonene og studieprogrammene til å dykke ned i disse resultatene, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Under snittet

I undersøkelsen skal studentene blant annet ta stilling til følgende påstand: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».

Her er gjennomsnittsskåren 3,8 blant de 1009 barnehagelærerstudentene som har svart på undersøkelsen.

Det er under snittet for alle utdanningstyper, som ligger på 4,0.

Skalaen går fra 1 til 5, der 5 indikerer høyest tilfredshet.

Religionsstudentene topper listen med en gjennomsnittsskår på 4,5 når det gjelder overordnet tilfredshet med studieprogrammet. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene havner helt på bunn med en gjennomsnittsskår på henholdsvis 3,4 og 3,5.

Ifølge undersøkelsen får barnehagelærerutdanningene høyest skår av studentene på spørsmål som har å gjøre med eksamen og andre vurderingsformer på studieprogrammet (4,0), det faglige og sosiale læringsmiljøet (3,7), undervisningen (3,7) og organiseringen av praksis (3,7).

Minst fornøyd er barnehagelærerstudentene med studieprogrammets tilknytning til arbeidslivet (3,3), den administrative og faglige organiseringen av studiet (3,4) og tilbakemelding og veiledning (3,4).

Hva var viktigst for studievalget?

For første gang siden 2014 har studentene også svart på hva som fikk dem til å velge et bestemt studieprogram.

For både barnehagelærerstudentene og studentmassen for øvrig, er det først og fremst faglig interesse og forventede karrieremuligheter etter studiet som trekkes frem som spesielt viktige for valg av studieprogram.

Hele 80 prosent av barnehagelærerstudentene svarer at faglig interesse var viktig for deres valg av studie, mens 73 prosent har krysset av for at forventede karrieremuligheter var viktig. 43 prosent av barnehagelærerstudentene har også krysset av for at forventet lønn var viktig for studievalget deres.

Bruk av kunstig intelligens

I årets undersøkelse er det for første gang tatt med spørsmål om studentenes bruk av kunstig intelligens (KI).

Av de snaut 29 000 studentene som svarte på undersøkelsen, oppgir seks av ti at de har brukt kunstig intelligens i studiene sine.

Kun tolv prosent av studentene svarer at de ofte bruker KI, mens hele 39 prosent svarer at de ikke bruker det i det hele tatt.

Bruken varierer stort mellom ulike fagfelt og utdanningstyper, men flertallet som har svart at de bruker kunstig intelligens i studiet oppgir at de bruker det til å forklare teorier, konsept, fagtermer, og liknende. En del bruker også kunstig intelligens som «diskusjonspartner» når de studerer eller til å kvalitetssikre/redigere tekst, opplyser NOKUT.

Det er studentene ved naturvitenskaplige/tekniske fag og økonomiske-administrative fag som bruker kunstig intelligens mest. I den andre enden av skalaen finner vi helse-, sosial og idrettsfag og humanistiske og estetiske fag, der bare hver femte student oppgir at de bruker KI i studiene.

Blant studenter ved lærerutdanningene og andre utdanninger innen pedagogikk svarer 27 prosent at de bruker KI av og til eller ofte i studiet.