Studiebarometeret: Dette er barnehagelærerstudentene mest og minst fornøyd med

I Studiebarometeret 2024 har nærmere 26 000 studenter fra landets høyskoler og universiteter svart på spørsmål om hvordan de opplever kvaliteten på studieprogrammet sitt.

Undersøkelsen som ble publisert mandag, viser at flertallet av studentene overordnet sett er fornøyd med studiekvaliteten. På de aller fleste spørsmål er resultatene enten like som året før eller marginalt bedre.

– ­­Det er positivt at studentene i stor grad svarer at de er fornøyde med kvaliteten på studieprogrammet sitt, selv om det er en del variasjoner mellom studiesteder og utdanningstyper. Det viktigste er at fagmiljøene bruker disse resultatene til å se hvordan de kan utvikle utdanningene videre, sier Kristin Vinje i en pressemelding.

Hun er direktør for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som har gjennomført undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet.

Litt under snittet

I undersøkelsen blir studentene blant annet bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».

Her er gjennomsnittsskåren 3,9 blant de 928 barnehagelærerstudentene som har svart på undersøkelsen.

Dette er en økning fra året før (3,8), men fortsatt litt under snittet for alle utdanningstyper – som ligger på 4,0.

Skalaen går fra 1 til 5, der 5 indikerer høyest tilfredshet.

Som i 2023 er det religionstudentene som topper listen over overordnet tilfredshet med studieprogrammet – med en gjennomsnittsskår på 4,5.

De minst fornøyde studentene finner vi på grunnskolelærer-,  lektor- og  odontologiutdanningene, med gjennomsnittsskårer på henholdsvis 3,4, 3,6 og  3,7.

Dette er de mest og minst fornøyd med

I studiebarometeret for 2024 får barnehagelærerutdanningene høyest skår av studentene på spørsmål som har å gjøre med eksamen og andre vurderingsformer på studieprogrammet (4,0), undervisningen (3,8) og faglig og sosialt læringsmiljø (3,8).

I likhet med året før er barnehagelærerstudentene minst fornøyd med studieprogrammets tilknytning til arbeidslivet (3,3), den administrative og faglige organiseringen av studiet (3,5) og tilbakemelding og veiledning (3,5).

Fire av fem bruker kunstig intelligens

Både i 2023 og 2024 fikk studentene spørsmål om bruk av kunstig intelligens (KI) i studiet. Barometeret for 2024 viser at andelen studenter som bruker kunstig intelligens øker kraftig fra året før.

Hele 81 prosent av studentene oppgir at de bruker kunstig intelligens i studiearbeidet sitt. Det er en økning på 20 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.

Blant studentene som opplyser at de bruker KI av og til eller ofte, er økningen fra 38 til 59 prosent. Samtidig sier nesten 70 prosent av studentene at de i ingen eller liten grad har fått tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy.

– Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

– Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, legger hun til.

Stor variasjon

Ifølge undersøkelsen bruker studentene særlig KI-tjenester til å forklare pensum, stavekontroll, oppsummere eksisterende tekster, som «diskusjonspartner» og til å oversette tekst.

Bruk av KI varierer mye mellom ulike fagfelt. Omtrent 80 prosent av studentene innen økonomiske og administrative fag og naturvitenskapelige og tekniske fag bruker KI av og til eller ofte i studiearbeidet sitt, mens litt over 30 prosent av studentene innen humanistiske og estetiske fag gjør det samme.

Blant studentene ved barnehagelærerutdanningene svarer 25 prosent at de bruker KI av og til eller ofte i studiearbeidet sitt.