Avkrefter myter for å øke antall søkere til barnehagelær­er­utdanningen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg svarte i et intervju med NRK at mulige søkere til utdanningen blir påvirket av mytene om at barnehagelærere har svært dårlig lønn, at det i alle barnehager er veldig dårlig bemanning og at sykefraværet er ekstremt høyt – og derfor søker de ikke. 

Myter forståes som muntlig overførte fortellinger, gjerne med en negativ mening. Hele 97% av barnehagelærere oppgir at de trives godt i jobben sin og 90% av barnehagelærere ville valgt den samme utdanningen igjen. Dette tyder på at noen av mytene om barnehage og barnehagelærere stemmer, men ikke alle.

Det er gode intensjoner om at seks av 10 ansatte i alle norske barnehager skal være utdannet barnehagelærere innen få år, men per nå klarer vi å ikke å utdanne nok barnehagelærere til å fylle de stillingene som er ledige. Det mangler allerede 3.000 barnehagelærere i norske barnehager, og vi trenger å rekruttere flere og beholde barnehagelærerne i barnehagen. Det er sannsynligvis flere enn 15.000 barnehagelærere som jobber andre steder enn i barnehage og vi mister flere om vi ikke når ut med informasjon om realiteten i barnehagene.

Lønn lik null

Barnehagelærerne har hatt en god lønnsutvikling de senere årene, og det er på tide at denne yrkesgruppen blir verdsatt høyere av samfunnet (kun 50% av barnehagelærerne sier at de gjør det). 

Jeg spurte et tilfeldig utvalg 19-åringer på en utdanningsmesse om de visste hvor mye en barnehagelærer tjener, og de tippet alle mellom 250.000 og 300.000 per år. Heldigvis har barnehagelærere en begynnerlønn på nesten 200.000 mer enn det, og i Oslo er lønna høyere enn resten av landet på grunn av utfordringen med å skaffe nok barnehagelærere. På tross av positiv lønnsutvikling er det fremdeles utfordringer, så det er ikke sikkert at høyere lønn aleine løser at det er nedgang i antall søkere til utdanningen. Jeg tipper barnehagelærerne ville valgt flere barnehagelærerkollegaer enn mer lønn til seg selv. 

Barnehagelærerne, barnehageeiere og politikere må fortsette å jobbe for gode lønns- og arbeidsbetingelser, og både organisasjoner og foreldre ser ut til å engasjere seg i dette også.

God bemanning etter 2018

Etter at vi fikk skjerpet bemannings- og pedagognorm i 2018, er det gode intensjoner om bemanning i alle barnehager. Dette er noe vi barnehagelærere har kjempet for lenge, og jeg tror samtlige hadde et ønske om å ha flere barnehagelærere til stede sammen med barna når normen ble skjerpet. Dette har ikke skjedd, og i enkelte tilfeller har det blitt motsatt – det er færre barnehagelærere per barn store deler av dagen. 

Myten om god bemanning i barnehagene kan gjøres noe med, men barnehagene har måttet tåle store kutt i tilskuddene fra kommunene og bemanningstettheten blir ikke bedre gjennom hele dagen så lenge det ikke bevilges mer midler. Om barnehagene hadde fått en statlig sats per barn nok til en reell bemanningsnorm gjennom hele barnehagens åpningstid, kunne dette vært løst. Dette koster, og det er politikerne som kan bevilge disse midlene og barnehagene som må bruke midlene smart og til barnas beste. 

Ekstremt sykefravær

Det er høyt sykefravær i mange barnehager, og gjennomsnittlig sykefravær i barnehagene er 7%. Det er store variasjoner mellom barnehager, og det er barnehager som nesten ikke har sykefravær. 

Som ansatt får sykefraværet konsekvenser ut over det enkelte fraværet når det ikke finnes midler til vikar. Dersom det er vilje og midler til å bruke vikar finnes det mange steder ikke vikarer å oppdrive, og dette fører til underbemanning hele eller deler av dagen. Dette gjør at de ansatte som er på jobb, må klare seg med færre folk og dette er så belastende at det kan føre til at også de friske blir syke. Om det er barnehagelæreren som ikke er til stede, kan konsekvensen bli at barnehagen er uten forsvarlig pedagogisk bemanning hele eller deler av dagen. 

I andre profesjoner hadde ikke dette blitt godtatt med samme velvilje som det til nå har blitt gjort i barnehagen.

Barnehagelærerstudenter rømmer fra utdanningen

Det er nedgang i søknaden til barnehagelærerutdanningen, og det har ikke vært så få søkere til barnehagelærerutdanning siden 2005. Fra 2018 og fram til 2024 er det nærmest en halvering av antall søkere. Flere og flere av studentene i barnehagelærerutdanningen har jobbet i barnehage, og har gjennom denne erfaringen bestemt seg for å bli barnehagelærer på tross av mytene om barnehagen. 

Barnehagelærere kjennetegnes ved at de er glade i barn og har ønske om å bety noe for andre, er tålmodige, reflekterte og entusiastiske, er i kontakt med verdigrunnlaget sitt, liker faglig påfyll, liker høy grad av autonomi, er gode med relasjoner, de er sosial kompetente og idealistiske. Barnehagen har opplevdes som en god arbeidsplass for mange som begynner på barnehagelærerutdanning, og det er utfordrende for barnehagebransjene å finne balansen mellom å snakke om mytene ved profesjonen og samtidig øke antallet søkere til utdanningen. 

På UiS legger vi til rette for studenter både med og uten erfaring gjennom en god barnehagelærerutdanning som gjøres fleksibel og samlingsbasert, men samtidig sikrer kvaliteten.

Felles ansvar

Det virker som det er enighet om at hele barnehagebransjen må samarbeide og sammen bidra til rekruttering til barnehagene og utdanningen, og Regjeringen har vedtatt en nasjonal strategi for rekruttering. Kanskje må UH og praksisfeltet stå sammen om dette i større grad og sette søkelyset på mytene vi trenger å bekrefte og avkrefte. 

Det viktig å formidle at det står bra til i mange barnehager, men det er både i offentlige og private barnehager store utfordringer med å få økonomien til å gå rundt og bemanningen til å strekke til. Med et nytt politisk barnehageforlik som skaper forutsigbarhet og trygge rammer for alle barnehager, uansett eierform, vil det på sikt bli ro til å trekke fram flere av de fantastiske sidene ved barnehagelærerprofesjonen og både praksisfeltet og UH kan snakke hverandre opp.