Mangler nesten 3000 barnehagelærere: – Ambisjoner uten politiske vedtak og penger ikke mye verdt

– Utviklingen går i feil retning, for andre år på rad. På tross av politiske ambisjoner, blir det færre, og ikke flere, barnehagelærere. Det bør være en oppvekker for politikerne om at ambisjoner uten penger og politiske vedtak ikke er mye verdt, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet i en sak i Dagsavisen. 

At penger og politiske vedtak nytter, kan man for eksempel dra til Ullensvang kommune for å se: 

I fjor måtte flere barnehager i Ullensvang stenge avdelinger på grunn av underbemanning. En rekke pedagogiske ledere flyktet fra jobbene samtidig som rasende foreldre ropte varsku, ifølge en sak i Hardanger Folkeblad.  

I fjor høst gjorde politikerne vedtak om å styrke bemanningen i barnehagene, etter at ti barnehagelærere hadde forlatt stillingene sine det siste året. Det skjedde etter en turbulent periode med underbemanning og «krise» i en rekke av de totalt 13 kommunale barnehagene.

I år er situasjonen litt annerledes:

– Totalt er det økt opp med 11,5 stillinger fordelt etter størrelse på barnehagene, bekrefter leder for barnehage, oppvekst og utdanning i Ullensvang kommune, Wenche Jordal til avisen.

Statistikken per 15. desember i fjor viser dog at utfordringene ikke er løst. 

Mens nær 40 prosent av de 13 barnehagene i kommunen oppfyller pedagognormen, gjør 15 prosent det ikke. Nær halvparten av barnehagene oppfyller normen med dispensasjon fra utdanningskravet. 

Det er lavere enn det nasjonale nivået, der nær 65 prosent av barnehagene fyller kravene. Men de ferske tallene viser at i alt 1 712 barnehager ikke oppfyller pedagognormen. Hele 674 av disse mangler to eller flere årsverk for å komme i mål. 

I alt mangler det 2 822 årsverk for å komme i havn - 242 flere enn i 2022. 

Samtidig jobber flere pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet: I 2023 var det 2 207 pedledere på disp - 236 flere enn året før. 

Mangler ikke ambisjoner

Da regjeringen la fram Hurdalsplattformen høsten 2021, var det med soleklare ambisjoner for bemanningen og utdanningsnivået i norske barnehager: 

• Styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere med mål om 25 prosent.
• Forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna, og gjennomgå finansieringen av normen.

Da status ble gjort opp noen måneder seinere, hadde 44 prosent av de ansatte barnehagelærerutdanning. Siden ble regjeringens ambisjoner gjentatt - og forsterket - i en barnehagestrategi der målet er at minst 60 prosent av de barnehageansatte skal være barnehagelærere innen 2030. 

Så begynte det å gå feil vei. 

I 2022 gikk andelen barnehagelærere ned til 43 prosent. I fjor ble andelen enda lavere: 42,4 prosent. 

Samtidig: Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene, noe som har fått alarmklokkene til å kime mange steder. Antallet som søkte seg til barnehagelærerutdanningen i fjor vår hadde ikke vært lavere siden 2005. 

Samtidig har stadig flere ropt høyere om utilstrekkelig bemanning i barnehagene - på tross av at bare 45 barnehager ikke oppfylte kravene i bemanningsnormen i 2023. 

Nylig la regjeringen, godt hjulpet av i alt elleve ulike organisasjoner fra sektoren, fram en ny strategi for å få flere til å ønske seg til læreryrket, i skole og barnehage. 

Store variasjoner mellom kommunene

Fra 2022 til 2023 gikk antall barn per barnehagelærer opp fra 13,3 til 13,5. Det er relativt små forskjeller mellom kommunale og private barnehager. Private barnehager har i gjennomsnitt 13,6 barn per barnehagelærer, mens kommunale barnehager har 13,3, ifølge Udirs analyse. 

Det er litt større variasjon i antall barn per barnehagelærer på tvers av kommuner enn det er mellom fylker. Blant de ti største kommunene er det Lillestrøm som har flest barn per barnehagelærer, med 16,5, mens Trondheim har 12,4.

Her kan du lese mer om status for bemanningen i barnehagene. 

Tre hovedgrep i Ullensvang

I Ullensvang kommune peker leder for barnehage, oppvekst og utdanning, Wenche Jordal, på tre hovedgrep som er gjort:

• Avtalefestet plantid på 4 timer per pedagog blir dekket med fast ansatt fagarbeider.
• Åpningstider over ni timer blir dekket med fast ansatt fagarbeider.
• Styrerne har fått økt fleksibilitet i hverdagen og det er innført 100 prosent administrasjonstid.

I tillegg er det slått sammen til fulle stillinger der det er mulig. Samtidig er det gjort andre grep: Tillegget til de pedagogiske lederne er økt, og det har kommet på plass rekrutteringsavtaler, ifølge Hardanger Folkeblad.

Nettopp lønn blir et sentralt tema framover, nå når årets lønnsoppgjør står for døra. Geir Røssvoll snakket denne uka med pressen om lønnsoppgjøret i regi av hovedorganisasjonen Unio, som blant annet forhandler på vegne av lærere og barnehagelærere i kommunal sektor.

– Ungdom som skal inn i yrket ser selvfølgelig på lønn. Det har stor betydning for yrkesvalget til ungdom, sier han, med et hint til hvordan søkertallene de siste årene har stupt til både barnehagelærer- og lærerutdanningene, skriver Utdanningsnytt. 

–  Skal vi klare å rekruttere de dyktigste menneskene inn i offentlig sektor, må vi ha konkurransedyktig lønn, slår lederen i Utdanningsforbundet fast. 

På spørsmål om det er mulig å få tilbake barnehagelærerne som sluttet, svarer oppvekstsjefen i Ullensvang: 

– Vi tror det er mulig. Vi ønsker å vise at vi har jobbet med disse tingene og håper selvsagt å få søkere når det nå skal lyses ut etter flere. Vi har fått på plass mye i løpet av det siste året.

– Annen ro på avdelingen

Kari Elisabet Saue Lund er styrer i Tyssedal barnehage i Ullensvang, som har to avdelinger, 8,6 årsverk og 25 barn. Da politikerne gjorde vedtak om å styrke bemanningen, fikk barnehagen 1,4 økte årsverk. I tillegg økte administrasjonstiden til styreren fra 60 til 100 prosent - i likhet med de andre styrerne i de kommunale barnehagene. 

– Vi opplever en veldig positiv bedring etter at vi fikk inn mer ressurser. I høst hadde vi ingen dager med reduserte åpningstider og underbemanning og vi har fått unna ferie og permisjon uten bruk av vikar, sier hun til Hardanger Folkeblad. 

Pedagogisk leder Randi Grjotland forteller at grepet har gitt effekt: 

– Det har gitt oss et kjempeløft og har sørget for at vi har lagt bak oss en god høst. Det gjør også at vi får gjennomført plantiden vår på en god måte. Når vi har nok folk kan vi som pedagogiske ledere gå vekk fra avdelingen med god samvittighet og få gjort det vi er pålagt å gjøre. Vi har mange krav på oss og det gir en helt annen ro på avdelingen under kontorarbeidet når det er nok ressurser. Med økte ressurser er det også folk her som ungene kjenner til, så det er en veldig god løsning. Det er en god følelse å se at vi har fått dette til, sier hun.

Lund understreker også hvor viktig plantiden er for driften, slik at det også blir fokus på det pedagogiske, og ikke bare sikre forsvarlig drift.

– Dette fører også til et godt arbeidsmiljø og stor trivsel, påpeker hun.

Sykefraværet i de kommunale barnehagene i kommunen sank til historisk lave 4,2 prosent i tredje kvartal i fjor - samtidig som bemanningen ble styrket. 

Det samme gjenspeiler seg i Tyssedal barnehage. 

– Sykefraværet har vært historisk lavt i perioden siden satsingen på økt bemanning. Vi har hatt en veldig god høst. Om det skyldes økningen i bemanningen eller er tilfeldig vet jeg ikke, sier styreren til barnehage.no. 

LES OGSÅ:

Busser barn og foreldre til barnehagen

I fjor forsvant 105 barnehager. 85 av dem private