– Studentene har gitt tilbakemeldinger om at de har fått en god arbeidsperiode som er mer realistisk enn det de har fått prøvd seg på gjennom praksis, sier Heidi Austrheim i Fosshagen utdanningsbarnehage.
Foto: Privat
Samarbeid mellom barnehage og høgskole ga flere barnehageplasser
Gjennom et samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, klarte Fosshagen utdanningsbarnehage å rekruttere personell nok til å gi tilbud til flere barn som sto på venteliste.
I vår kunne barnehagen som ligger i Sogndal kommune
utvide tre småbarnsavdelinger fra 10 til 12 plasser, ved hjelp av tredjeårsstudenter fra barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet
(HVL).
Det opplyser kommunen i en artikkel på sine hjemmesider.
– Vi har kunnet gi tilbud til fem flere barn under tre år
enn det vi opprinnelig hadde kapasitet til. I utgangspunktet kunne vi ha tatt
inn seks småbarn, men noen familier takket nei fordi de hadde funnet
alternative ordninger, forteller Heidi Austrheim som er tjenesteleder i den
kommunale barnehagen.
Det var barn som hadde stått på venteliste med ønsket
oppstart etter nyttår som fikk tilbud om plass, opplyser tjenestelederen.
– Krevende å rekruttere midt i året
Ideen om å henvende seg til studentene kom etter at
lokalpolitikerne tidligere i år vedtok å gjennomføre løpende opptak for å prøve å redusere
ventelistene.
Da måtte man få tak i mer personell på kort tid.
– Det har vært krevende å rekruttere personell, og dette blir
vanskeligere midt i året. Da tenkte vi på samarbeidet med høgskolen, sa
assisterende kommunalsjef med ansvar for barnehage, Hilde Valvik Menes, til
Sogn Avis i sommer. (Krever innlogging)
Før påske dro hun på besøk til HVL sin campus i Sogndal for å
informere tredjeårsstudentene på barnehagelærerutdanningen om behovet for å
rekruttere flere ansatte, slik at kommunen kunne gi flere familier tilbud om
barnehageplass.
Stor interesse
Heidi Austrheim i Fosshagen utdanningsbarnehage forteller at
barnehagene i kommunen ofte får spørsmål fra studenter som skal skrive
bacheloroppgave om de kan få være tilkallingsvikarer, fordi de har noe ledig
kapasitet i tillegg til oppgaveskriving og studier.
– Tanken var da å se om man kunne få noen av dem til å gå inn
i en mer fast avtale enn bare å være tilkallingsvikar, sier hun.
Til kommunens og Austrheims store glede meldte flere studenter
sin interesse.
Totalt fem tredjeårsstudenter fikk arbeidskontrakt og
stillingene varierte fra 40, 60, og etter hvert til 100 prosent for de som
fortsatte gjennom sommeren.
– Vi var avhengig av at det var flere studenter som delte på stillingene.
De jobbet også for hverandre dersom de trengte fri til studiene. I vår leverte
alle bacheloroppgaven sin og gjennomførte eksamen, forteller Austrheim.
– Oppdatert på den nyeste kunnskapen
Styreren mener tiltaket har vært positivt på flere
måter:
– Det har vært positivt for de foreldrene som har fått
barnehageplass til barna sine og som kunne komme tilbake i arbeid. I tillegg fikk
personalet i barnehagen flere gode kolleger.
– Studentene har også gitt tilbakemeldinger om at de har fått
en god arbeidsperiode som er mer realistisk enn det de har fått prøvd seg på
gjennom praksis. De har fått ansvar og oppgaver som arbeidstakere og fått være
en del av bemanningen, sier Austrheim.
– Hva har studentene tilført barnehagen?
– Vi fikk inn gode ressurser som er oppdatert på den nyeste
kunnskapen om barn og barns utvikling. De har gjennom flere år hatt praksis i
ulike barnehager og forstår hva barnehagelivet går ut på. De klarer å organisere
barnegruppa, og de møter foreldrene og personalet på en god måte. De stiller også
mange spørsmål: Hvorfor gjør dere det på den måten?
– Utfordrende å få tak i nok pedagoger
Én av de tidligere studentene er nå ansatt i barnehagen,
opplyser Austrheim.
– Vi ble godt kjent med studentene i løpet av våren og
sommeren. Vi skulle gjerne hatt med alle videre, men noen ville tilbake til
hjemstedet sitt etter endt utdanning og en jobber nå i en annen barnehage i
kommunen.
Tjenestelederen forteller at de har et ønske om å utvikle samarbeidet
med høgskolen fremover:
– Studentene som stiller får nyttig arbeidserfaring, og
kanskje rekrutterer vi fremtidige medarbeidere lettere på denne måten.
De siste par årene har det nemlig blitt vanskeligere å
rekruttere barnehagelærere til stillinger i Sogndal, ifølge Austrheim.
– Tidligere har det vært mange søkere til relativt får
pedagogstillinger her i kommunen, men nå har flere barnehager blitt utvidet og det
har vært mange ledige stillinger en stund. Alt er på en måte snudd på hodet.
Det er vanskelig å rekruttere nok fagfolk.
– Må satses mer på bemanning
I år opplevde barnehagelærerutdanningene en nedgang på hele
25,6 prosent i antall førstevalgssøkere sammenlignet med i 2021. Austrheim er
bekymret for utviklingen:
– Det er bekymringsfullt når man ikke klarer å rekruttere til
de ledige pedagogstillingene, samtidig som søkertallene til utdanningen går
ned.
– Sogndal er en kommune som har vært i stor vekst fordi det
har vært attraktivt for småbarnsfamilier å bo og jobbe her. Jeg håper at
søkertallene etter hvert tar seg opp igjen, for vi trenger gode folk i
barnehagene, sier hun.
Tjenestelederen peker også på problemstillingen med at en del
barnehagelærere ikke blir værende i barnehagene. I en nylig publisert SSB-artikkel
kommer det frem at én av tre barnehagelærere de siste ti årene har forlatt
yrket.
– Jeg tror ikke at høyere lønn er det eneste som må til for å
få folk til å bli i yrket. Jeg skulle ønske at nasjonale myndigheter satset mer
på barnehagen og sikret full grunnbemanning gjennom hele dagen, for jeg tror
ikke kommunene kan gjøre det alene. Det må komme nasjonale føringer og bevilges
mer midler til dette, sier Austrheim.