– Kunne være opptil 40 barn på én lærer

Emma (25) fra Nannestad og Frida (23) fra Nesodden er begge sisteårsstudenter på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

Når barnehage.no tar en prat med dem en varm fredagsettermiddag har de akkurat levert bacheloroppgaven sin. Her har de intervjuet barnehagelærere fra både Norge og Ghana om hvordan de jobber med inkludering av barn med behov for særskilt tilrettelegging.

Tidligere i år var nemlig de to studentene på praksisutveksling i Winneba, sør i Ghana.

– Hvorfor ville dere dra på praksisutveksling til utlandet?

– Dette var en unik mulighet til å oppleve en annen kultur gjennom studiet vårt. Vi syntes det var kult å jobbe med bacheloroppgaven mens vi var der nede. Det var spennende å se og høre om hvordan de jobbet med barn med særskilte behov, forteller Frida.

Fire barnehager

Sammen med ni andre barnehagelærerstudenter fra OsloMet reiste Frida og Emma til Ghana i midten av januar. Her skulle de være de tre neste månedene.

– Vi var i praksis fire dager i uka og var i til sammen fire barnehager i løpet av utenlandsoppholdet. En av barnehagene var privat, mens de tre andre var offentlige, forteller Frida.

I den private barnehagen gikk det barn fra ett til syv år, mens barna i de offentlige barnehagene kunne være fra tre til ti år, opplyser hun.

– Hva gjorde dere i praksisbarnehagene?

– Vi hadde fått i oppgave fra universitetet at vi skulle observere, ha litt didaktiske opplegg med barna og dokumentere dette. Det ble mest observasjon, for dagene var ganske fullpakket med opplegg fra før av. Barnehagene i Ghana er satt sammen på en litt annen måte enn i Norge. Det var et mye mer skolsk innhold hvor lærerne ofte sto ved en tavle og underviste. Noen dager fikk vi mulighet til å ha eget opplegg med barna, da valgte vi å gjøre dette gjennom lek, forteller Frida.

– Vi var i praksisbarnehagene fra to til fire timer om dagen. Vi hadde også en del arbeidskrav og skoleoppgaver som vi jobbet med, i tillegg til at vi skrev eksamen mens vi var der nede. Vi tilbrakte en del tid på det lokale universitetet. Da satt vi på et rom vi hadde tilgang til, sier Emma.

Store forskjeller

De to studentene forteller om store forskjeller i barnehagetilbudet.

– De offentlige barnehagene var gratis, med unntak av at familiene måtte kjøpe skrivesaker og skrivebøker selv. Her var det svært mange barn og få ansatte. Det kunne være opptil 40 barn på én eller to lærere, opplyser Emma.

– Det kostet mye å gå i den private barnehagen. Der var det også færre barn per ansatt og vi opplever at kvaliteten på det pedagogiske innholdet var høyere.

Det var svært begrenset med utstyr i de offentlige barnehagene, forteller studentene.

– Barnehagene vi hadde praksis i manglet for eksempel førstehjelpsskrin. Barna gikk rundt med åpne sår fordi de ikke hadde plaster.

Mens de var i Ghana opprettet de to barnehagelærerstudentene en Spleis hvor venner, familie og andre kunne bidra med penger.

– Vi samlet inn nesten 11 000 kroner. For dette kjøpte vi inn 15 førstehjelpsskrin, leker og høytalere til barnehagene, forteller Frida.

Mye tavleundervisning

Barnehagedagene i praksisbarnehagene varte gjerne fra 8.30 til 13-14-tiden.

– Barna hadde tavleundervisning flere timer daglig og hadde lunsj/lek midt på dagen. Da satt de ansatte stort sett inne, så de lekte ikke mye med barna, forteller Emma.

– I Norge er vi veldig opptatt av egenverdien av leken og det å være barn her-og-nå, mens de fokuserer mer på hvordan det blir senere i livet, at man skal formes for å passe inn i samfunnet. Det er mye fattigdom i Ghana og man vil at barna skal få en god start på livet, da er det viktig å prestere godt på skolen.

– Grunnen til at det gikk litt eldre barn i barnehagene, var at barna ikke fikk lov til å begynne på skolen før de hadde lært seg bestemte ting, som hilsninger og klokka, mønster og pronomen på engelsk. De skulle kunne prate engelsk i tillegg til morsmålet sitt. Dette var for å gi dem et bedre utgangspunkt for skolestart, forteller Frida.

– Var det noe som gjorde særlig inntrykk på dere?

– En ting vi hadde forberedt oss på før vi dro nedover, var at vi kunne bli vitne til korrigering med fysisk straff. Det er ikke så lenge siden dette ble ulovlig i landet, men vi fikk høre av lærere og fra andre studenter som hadde vært der nede ganske nylig at det fortsatt ble praktisert noen steder, sier Frida.

– Vår erfaring var at det varierte fra barnehage til barnehage. Noen hadde gått helt bort fra fysisk straff, mens det fortsatt forekom andre steder, legger Emma til.

– Godt mottatt

Havnebyen Winneba ligger helt sør i Ghana, halvannen times kjøretur fra hovedstaden Accra.

Byen har i overkant av 30 000 innbyggere og fiske er en av hovedindustriene.

– Ghaneserne er veldig gjestfrie og vi opplevde å bli godt mottatt og ivaretatt, forteller Emma.

Under oppholdet var de innlosjert på Manuel’s Guesthouse, hvor utvekslingsstudenter fra OsloMet – på både sykepleie- og barnehagelærerutdanningen – pleier å bo.

– Det var veldig ålreit. Der fikk vi muligheten til å lære å lage litt ghanesisk mat og smake på mye godt. Vi ble veldig godt kjent med damene som jobbet der, forteller Frida.

I løpet av de tre månedene i Winneba tilbrakte de norske studentene mye av sin fritid på stranda. De besøkte også lokale markeder og reiste nordover i landet på safari.

– Det var mye kult å oppleve. Jeg og noen andre studenter leide en sjåfør og dro til Mole nasjonalpark. På veien kjørte vi blant annet gjennom Kumasi, Ghanas nest største by, forteller Emma.

– Vi dro også flere ganger inn til hovedstaden Accra. Internettilgangen var begrenset der vi bodde i Winneba, så i eksamensuka dro vi inn til hovedstaden, legger hun til.

– Mye lærdom

– Vil dere anbefale andre barnehagelærerstudenter å dra på praksisutveksling til utlandet?

– Ja! svarer de to studentene.

– Det er en fin mulighet til å oppleve en annen kultur. Det var også en veldig god erfaring å jobbe med bacheloroppgaven vår mens vi var der nede. Intervjuene vi gjorde med de ghanesiske barnehagelærerne førte til at vi kom tettere på og fikk en  enda bedre relasjon, sier Emma.

– Kan dere komme med en liten smakebit på hva dere fant ut om barnehagelærernes arbeid med inkludering av barn med behov for særskilt tilrettelegging?

– Det var mer fokus på slikt arbeid i den private barnehagen, der så vi for eksempel en en-til-en-pedagog som jobbet med et barn. De tok også utgangspunkt i barnets interesser og inkluderte barnet etter dette. Det var én ting som var likt med arbeidet i Norge, forteller Frida.

Utenlandsoppholdet ga mye lærdom, blant annet om det å navigere seg i et samfunn man ikke er godt kjent med fra før, forteller barnehagelærerstudentene.

– Vi møtte masse fine folk. Ikke bare ghanesere, men også andre utvekslingsstudenter fra Finland, Danmark og Færøyene, forteller Frida.

Sang og dans

Snart skal de to studentene begynne i jobb som pedagogiske ledere.

– Er det noe dere vil ta med dere fra dette praksisoppholdet når dere skal ut i jobb?

– I de ghanesiske barnehagene var de veldig flinke til å synge, danse og bruke kulturen sin i hverdagen. Lærerne knyttet musikk, kunst og kultur sammen med alle de ulike fagene. Det er noe vi vil ta med oss, forteller Frida.

– Praksisutvekslingen har inspirert oss til å snakke mer med barna om vår egen og andres kultur, og bruke dette i aktiviteter i barnehagen rundt for eksempel høytider og formingsaktiviteter, samt bruke musikk og rytme veldig aktivt – noe alle kan være med på, sier hun.