Den skjulte faren i barnehagen: Manglende kunnskap om omsorgssvikt

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I dagens samfunn blir det snakket altfor lite om forebygging av omsorgssvikt i barnehagen. Et så viktig tema burde vært mer i fokus på barnehagelærerstudiet. Vi som 3. års-studenter ved Høgskulen på Vestlandet har i løpet av studiet hatt et fåtall forelesninger som omhandler omsorgssvikt.

Dette er for dårlig!

Omsorgssvikt kan omhandle flere ting. Generelt kan man omtale omsorgssvikt som en situasjon der barnet ikke får tilstrekkelig støtte og omsorg fra foreldre eller omsorgspersoner. Omsorgssvikt kan ha alvorlige konsekvenser for barnets trivsel og utvikling, og kan inkludere både fysisk forsømmelse, emosjonell forsømmelse, manglende tilgang til medisinsk behandling eller helsetjeneste, og psykisk og følelsesmessig mishandling.

Barnehagelærere har en viktig rolle i å identifisere og rapportere omsorgssvikt som kan påvirke barnas trivsel og utvikling, og gi støtte og omsorg til barn som opplever omsorgssvikt.

Skal sikre at barn har det trygt

På barnehagelærerstudiet er omsorg et av de viktigste fokusområdene. Vi har fått en grundig forståelse for hva omsorg er, og hvordan man kan praktisere det i barnehagen. Dette inkluderer både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. På den andre siden, får vi som barnehagelærerstudenter lite innblikk i hva det innebærer når et barn får dårlig omsorg, hvordan det forebygges og hvordan det oppdages.

En av de viktigste oppgavene som barnehagelærer er å sikre at barna har det trygt og godt i barnehagen. Man er selvsagt ikke ferdig utlært når man er ferdig å studere, men at vi skal måtte oppleve og få erfaring i praksis med barn som er utsatt for omsorgssvikt for å få kunnskap rundt temaet, er hårreisende!

I et utdrag fra rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) står det: «Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 46».

Hvordan kan man sikre at dette blir fulgt opp på riktig måte når barnehagelærere ikke får den kunnskapen de trenger gjennom utdanningen?

Med andre ord blir det stilt krav og forventninger til at vi som pedagoger har kjennskap, og et bevisst forhold til temaet omsorgssvikt. Hvordan skal nyutdannede pedagoger vite hvordan det forebygges og oppdages når vi kun har lært en brøkdel av hva som egentlig er realiteten?

Ifølge statistikk (SSB) når det kommer til fysisk vold i hjemmet mot barn i barnehagealder, 0-5 år , var det 152 tilfeller i Norge i 2013, og 572 tilfeller i 2021. Dette er en økning på 276 prosent. Vi kan spørre oss hvorfor dette har økt drastisk. Er dette et tema som vi som studenter selv skal lære om? Hva skjer når vi som nyutdannet kommer ut i jobb, rett fra skolebenken, hvor vi nesten ikke har noe kunnskap rundt temaet?

Noe må gjøres

Vi er snart ferdig utdannet, men er likevel redd for at vi ikke har god nok kompetanse til å oppdage og følge opp omsorgssvikt.

Dagens samfunn har lite fokus på hvordan omsorgssvikt kan forebygges i barnehagen, og det burde vært mer fremtredende og en sentral del av barnehagelærerstudiet. Ifølge rammeplanen er det pålagt at personalet har kunnskap og forståelse om hvordan man forebygge og oppdage omsorgssvikt. Likevel blir det gitt begrenset med forelesninger om dette temaet på barnehagelærerutdanningen.

Dette må det gjøres noe med!

LES OGSÅ:

Hvem forteller hvis ingen lytter?